Annonsørinnhold fra  
Advertiser company logo

Bygger opp kompetanse for å videreutvikle norsk luftfartsteknologi

Del

Koronapandemien til tross – luftfarten i Norge fortsetter å være en avgjørende brikke i maskineriet som sørger for at Norge AS går rundt. I tillegg til å være avgjørende for forsvaret og luftambulansen, spiller luftfarten en nøkkelrolle i alt fra eksport av fisk, til import av livsviktig medisin og utstyr, og ikke minst å frakte personer rundt om i vårt langstrakte land.

  <i>Bilde:  Avinor Flysikring</i>
  Bilde:  Avinor Flysikring

Bak kulissene finnes en sofistikert organisasjon som sørger for at alt dette går effektivt og trygt for seg. Avinors cirka 3000 ansatte jobber hver dag med å planlegge, bygge ut og drive et samlet lufthavn- og flysikringsnett, bestående av 44 statlig eide lufthavner og flysikringstjenesten for sivil og militær luftfart i Norge.  

– For meg som jobber med IT-arkitektur er det veldig spennende å få jobbe med så mange interessante samfunnskritiske systemer. At det finnes så mange forskjellige områder og utfordrende arbeidsoppgaver jeg kan bryne meg på i en og samme virksomhet, er grunnen til at jeg har blitt i selskapet så lenge, forteller Hans Olav Kreken i Avinor Flysikring.

Avinor Flysikring leverer tårntjenester fra flyplasser og fjernstyrte tårn, flyvekontrolltjeneste for norsk lufttrafikk og teknisk infrastruktur for flynavigasjon. De har ansvar for hele verdikjeden, fra de som vedlikeholder utstyr på snøfylte  fjelltopper til de som utvikler morgendagens systemer.

Stort teknologiskifte

Hans Olav er selv utdannet pilot og sivilingeniør i fysikalsk elektronikk og software-utvikling, og har alltid hatt en interesse for luftfart og elektronikk.

– Muligheten vi får her i Avinor til å få jobbe tverrfaglig med fly og teknologi med dagens teknologiskifte er uslåelig. Den teknologiske utviklingen jeg har fått være med på har vært helt utrolig, forteller han.

I dag jobber Hans Olav med IT-arkitektur på alle operative systemer i Avinor Flysikring.

– Jeg synes jo det er veldig fascinerende å få et så godt innblikk i alle systemene våre, og muligheten til å være med å påvirke beslutninger rundt teknologivalg.

På Røyken i Asker, der Hans Olav jobber, bruker de mye tid i deres avanserte testlab. Her utvikler og tester de nye systemer, før de blir tatt i bruk av kontrollsentralene, blant annet en som ligger dypt inne i fjellet.

  <i>Bilde:  Avinor Flysikring</i>
  Bilde:  Avinor Flysikring

– Det er en veldig stor lab, som er en nedskalert kopi av alle ATM-systemer (Air Traffic Management) i Norge. Vi har veldig strenge kvalitetskrav, og laben er en forutsetning for at vi skal kunne kvalitetssikre det vi skal bruke operativt.

Hans Olav kan fortelle at det skjer veldig mye på teknologifronten i Avinor om dagen. Blant annet jobbes det mye med fjernstyrte tårnsenter, systemer for autonom droneteknologi, utvikling av elfly, samt utskiftning av flere kritiske systemer.

– Nå om dagen jobber jeg mye med fremtidens ATM-system. Air Traffic Management (ATM) er et system for å overvåke og kontrollere flytrafikken, og er hovedverktøyet til flygelederne. Kort fortalt jobber vi med å bytte ut dagens system med et mer moderne et, for å effektivisere arbeidet med flytrafikken. Målet er å få på plass ny funksjonalitet og brukersnitt med moderne planleggingsverktøy, samt bedre deling av informasjon.

Vender tilbake til luftfarten

Hans Olav har nå jobbet i Avinor Flysikring i over 15 år, fordelt på to perioder. På spørsmål om hvorfor han vendte tilbake er svaret klart.

– Det at vi er en såpass stor teknologibedrift, med rundt 200 ingeniører, gjør at det er mulighet for mange forskjellige faglige utfordringer. Ikke minst har jeg veldig mange hyggelige og kompetente kollegaer, som gjør det gøy å gå på jobb.

I løpet av sin tid i Avinor har Hans Olav jobbet med alt fra prosjektledelse, kvalitetssikring, flysikkerhetsarbeid, softwareutvikling, system engineering og IT-arkitektur, til å ha produktansvar.

  <i>Bilde:  Avinor Flysikring</i>
  Bilde:  Avinor Flysikring

– Et annet viktig moment for meg er forutsigbar reisevei til jobb, som er et stort pluss med å jobbe på Røyken. Det er nesten aldri kø fra hverken Drammen, Asker eller Bærum, siden man kjører motstrøms mot rushtrafikken både til og fra jobb, legger han til.  

En annen som vendte tilbake til Avinor er Christian Raspotnig, som også har gått gradene i Avinor Flysikring.  

– Jeg begynte å jobbe operativt på flytårnet i Rygge som lufttrafikktjenestefullmektig i 1997, som var en veldig spennende periode med både F16 og F5. Senere ble jeg AFIS-fullmektig, og jobbet i tårnet på Fagernes og Rygge.

Senere bestemte Christian seg for å ta en mastergrad i informatikk, og begynte deretter som sikkerhetsrådgiver på hovedkontoret til Avinor Flysikring.

– Der jobbet jeg med sikkerhetsanalyser av tekniske systemer, før jeg forsvant ut til forskningsverdenen. Jeg tilbrakte 11 år ved Institutt for Energiteknikk i Halden, der jeg tok en doktorgrad og jobbet mye med forskning innen sikkerhetskritiske systemer. Jeg jobbet også litt som seksjonsleder der, før jeg bestemte meg for at jeg ville jobbe med luftfart igjen.

– Luftfart har alltid fascinert meg. Hver gang et fly tar av er det et lite under som skjer, fortsetter han engasjert.

Åpnet verdens største fjernstyrte tårnsenter i Bodø

Engasjementet for luftfart gjorde at han søkte på stillingen som systemforvalter på prosjektet Remote Towers. Etter et år ble han Tech Lead for prosjektet, et halvt år senere Solution Manager, før han i 2018 ble avdelingsleder.

  <i>Bilde:  Avinor Flysikring</i>
  Bilde:  Avinor Flysikring

– Nå i slutten av oktober åpnet vi endelig det som er verdens største fjernstyrte tårnsenter, såkalt «Remote Towers Centre», i Bodø. Det er mange som utvikler lignende teknologi, men Norge ligger vi helt fremst i utviklingen.

I tillegg til Remote Towers, jobber Christian med systemer for dronetrafikk. Der ser de på hvordan autonom dronetrafikk skal fungere sammen med vanlig lufttrafikk.

– Det er veldig spennende å jobbe med. Dette er et nytt element i lufttrafikken som kommer inn fra sidelinjen, og potensielt kan bli disruptivt og pushe utviklingen i bransjen.  

Neste steg i utviklingen er å se på autonome operasjoner med droner sammen med annen lufttrafikk.

Luftfarten består – bli med på oppturen etter COVID-19!

Avinor Flysikring har planer om å rekruttere til flere nøkkelstillinger fremover, og ser derfor etter gode kandidater som brenner for det de driver med.

– Vi ser etter dyktige folk som har både riktig spisskompetanse og innstilling. Du bør være nysgjerrige og engasjert i det du driver med. Vi ser også etter fleksibilitet, og folk som har lyst til å videreutvikle seg. Du bør være glad i teknologi, samtidig som du klarer å ha fokus på sluttbrukeren som sitter i den «skarpe» enden og skal løse kritiske lufttrafikksituasjoner. Det er viktig at du evner å se din rolle i det store bildet, understreker han. 

  <i>Bilde:  Avinor Flysikring</i>
  Bilde:  Avinor Flysikring

Til de som vurderer en karriere innen luftfart, men som er bekymret for nedgangen i flyreiser det siste året, så er budskapet fra Christian klart:

– Akkurat nå er luftfarten på sitt vanskeligste, så herfra vil det bare gå oppover igjen. Selv om det er en stor dipp akkurat nå, så treffer den i liten grad oss som jobber med teknologien i luftfarten. Lufttrafikken vil bare øke, og luftrommet skal alltid være åpent, så det vil bli veldig spennende å bli med på oppturen med den teknologiutviklingen som skjer i norsk luftfart nå.

Han legger til at Avinor Flysikring er en stor og trygg arbeidsgiver med en rekke ansattgoder.

– Det gjør at det er muligheter for karriereutvikling innad i selskapet og i Avinor-konsernet for øvrig. Vi har også gode fasiliteter med svært moderne lokaler her i Røyken utenfor Oslo, med blant annet elbillading, mulighet for overnatting og kantine som serverer alle måltider. Disse fasilitetene, kombinert med minimalt med trafikk til og fra jobb, er gull verdt for meg som pendler fra andre siden av fjorden, avslutter han.