Det meste av norskekysten kan bli rammet av havnivåstigning dersom den globale oppvarmingen fortsetter som i dag, ifølge en norsk rapport.
Rapporten er utarbeidet av Nansensenteret og Norsk Klimaservicesenter på oppdrag fra Miljødirektoratet.
Den beskriver hvordan havet er ventet å stige langs norskekysten mot midten og slutten av dette århundret, og videre mot år 2300.
– Rapporten viser nok en alvorlig utfordring ved klimaendringene. Havet kommer til å stige når temperaturen i verden øker. Når det kombineres med stormflo og bølgepåvirkning, kan det få betydelige konsekvenser langs vår langstrakte kyst. Flere områder kan bli liggende under vann – periodevis eller permanent – i fremtiden. Det må vi ta høyde for i planlegging av arealbruk og forsøke å forebygge alvorlig konsekvenser, sier Miljødirektoratet-sjef Ellen Hambro.
Deler av Norge under vann
Rapportens tall over havnivåstigning er basert på ferske tall fra FNs sjette hovedrapport, som kom i mars i fjor. Tallene er deretter blitt skreddersydd til norske områder.
Hvor mye havet stiger vil variere mellom ulike deler av norskekysten. Det er fordi landhevingen, altså hvor mye landjorden hever seg med flere millimeter årlig i forhold til havet, er ulik rundt om i landet.
– Havnivået stiger raskest langs kysten på Sørlandet og Vestlandet og utenfor Nord-Norge, fordi landet i disse områdene hever seg langsommere enn rundt Oslofjorden og i Midt-Norge, skriver Miljødirektoratet.
De understreker at selv om det kan høres udramatisk ut med noen titalls centimeters stigning, vil en slik endring gi økt risiko for oversvømmelser fra havet.
– På lang sikt vil deler av Norge bli stående under vann som følge av havnivåstigning, påpekes det.
– Falsk trygghetsfølelse
Norge har generelt en bratt og steinete kyst, noe som historisk sett har ført til et stabilt havnivå, ifølge direktoratet.
– I motsetning til mange andre kystnasjoner, har derfor Norge til nå ikke erfart konsekvensene av havnivåstigning. Faren er at dette kan skape en falsk trygghetsfølelse, der den langsiktige risikoen ikke er tilstrekkelig forstått eller til og med ignorert, heter det i rapporten.
Miljødirektør Hambro understreker at det er betydelig usikkerhet om utfallet.
– Hvor mye havet vil stige avhenger i stor grad av hvor godt verden lykkes med å kutte klimagassutslippene. Samtidig som vi forbereder oss på det som kommer må alle land derfor jobbe knallhardt for å unngå de aller mest dramatiske konsekvensene som vil ramme generasjonene som kommer etter oss, sier hun.
– En påminnelse
Formålet med rapporten er å gi et kunnskapsgrunnlag for politikere og beslutningstakere som arbeider med utslippsreduserende tiltak og tilpasningsstrategier for kystplanlegging i Norge.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) sier at rapporten er nok en påminnelse om konsekvensene av et endret klima.
– For at vi skal unngå de verste scenarioene, er det viktig at vi jobber hardt for å kutte utslippene våre nå. Samtidig vet vi at havet vil stige som følge av historiske utslipp. Alle har et ansvar for å sikre at vi er best mulig forberedt og i stand til å møte konsekvensene, sier Eriksen.
Nå er det flere over 60 enn under 30 år som har betalingsanmerkninger. Folk flest vil neppe få bedre råd i år, mener folk i inkassobransjen.
I nyttårstalen lovet statsminister Jonas Gahr Støre at folk flest vil få bedre råd i år. Det har ikke direktøren i inkassokonsernet Intrum noen tro på, skriver Dagens Næringsliv.
Den omstridte ekstraordinære arbeidsgiveravgiften som ble innført i 2023, skal fjernes 1 januar neste år, melder Dagens Næringsliv.
Regjeringen varslet allerede i vinter at ordningen skulle skrotes en gang neste år.
USA bekrefter at de holder tilbake en forsendelse med kraftige bomber til Israel og vurderer om også flere lovede våpenforsendelser skal holdes tilbake.
Forsvarsminister Lloyd Austin bekreftet onsdag i Kongressen at en lovet forsendelse av 3500 bomber til Israel blir holdt tilbake.
Statsforvalter Elisabeth Vik Aspaker fyller 62 år til høsten, men hun vil ikke søke på nytt etter at åremålet utløper ved årsskiftet.
Nå blir hun trolig pensjonist, melder iFinnmark.
Finland har begynt å lagre militært utstyr utenfor landets grenser, blant annet i Norge. Målet er å håndtere et stadig mer aggressivt Russland.
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) bekrefter at Norge har åpnet for lagring av finsk militært utstyr på norsk territorium.
EU-landenes ambassadører er enige om et lovutkast som åpner for å finansiere militærhjelp til Ukraina ved hjelp av avkastning av fryste russiske verdier.
– Pengene skal benyttes for å støtte Ukrainas framgang og militære forsvar i forbindelse med russisk aggresjon, opplyser Belgia, som for tiden har formannskapet i EU.
Mellom 7. og 9. august i fjor da uværet Hans herjet i store deler av landet, ble det registrert iver 700 skred.
– Data og informasjon om disse hendelsene er avgjørende for å forbedre vår evne til å forstå og håndtere ekstremvær i fremtiden, sier skred- og vassdragsdirektør Brigt Samdal i Norges vassdrags- og energidirektorat i en pressemelding.
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 18,4 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 38,8 øre.
Torsdagens snittpris per kWh er 25,9 øre lavere enn onsdag og 17,4 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 18,4 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 38,8 øre.
Torsdagens snittpris per kWh er 26,1 øre lavere enn onsdag og 18,3 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 53,8 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,016 kroner.
Torsdagens snittpris per kWh er 37,8 øre lavere enn onsdag og 44,01 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.