Omstillingsmålet for 2030 er ikke lenger mulig å nå, mener Zero. Det vil la seg gjøre å oppnå 53 prosent klimakutt, men det haster, ifølge miljøstiftelsen.
Det er utenfor rekkevidde å kutte utslipp med 55 prosent sammenlignet med 1990, slik Stortinget har vedtatt, ifølge Zero-rapporten.
Men kutt på 53 prosent er fremdeles mulig å klare, lød konklusjonen i rapporten, som onsdag ble overrakt klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).
– Det betyr at tempo og innsats må opp, og alle muligheter tas i bruk. Alle tonn teller nå, sier Zero-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
– Dyrere jo lenger vi utsetter kutt
De har laget en liste med tiltak som til sammen vil koste 78 milliarder kroner.
– I samme periode vil staten få inn 112 milliarder kroner bare på opptrapping av CO2-avgift. Vi viser i rapporten at klimapolitikk ikke er så dyrt, men den blir dyrere jo lenger vi utsetter, sier Aasland.
Fjorårets rapport konkluderte med at det var usannsynlig, men mulig, å kutte Norges utslipp med 55 prosent innen 2030. På ett år ha jobben blitt vanskeligere, slår Zero fast. Utslippene er bare marginalt redusert, og det er nesten ikke bygget ut ny kraft, heter det i rapporten.
Men miljøstiftelsen understreker at det er mulig å gjøre store klimakutt de neste seks årene.
– Da må den politiske viljen bli like stor som de teknologiske mulighetene, sier Aasland.
Industri, tungtransport og sjøfart
Det viktigste framover er å kutte store punktutslipp i industrien, forsterke innsatsen i tungtransport og på anleggsplasser og øke innsatsen for å kutte utslipp innen sjøfart, framhever hun.
Forslagene i rapporten vil kreve til sammen 38 TWh ny energi til 2030. Det er viktig at energiskvis ikke blir klimabrems, påpeker Zero.
De mener Norge kan bygge ut og frigjøre mellom 36 og 57 TWh energi gjennom effektivisering, produksjon og bygge ut nettet.
– For å avlaste kraftbehovet, foreslår vi en sjudobling av biogassproduksjon i Norge. Biogass er avgjørende for å kutte utslipp i industri og transport og er dessuten god beredskap for grønn og sikker transport i distriktene, sier Aasland.
– Fornybar energi foran motorvei og hytter
Zero er samtidig opptatt av at klima og natur ikke settes opp mot hverandre.
I løpet av det siste året har det vært mye oppmerksomhet rundt areal og natur, men Aasland sier vi må løse klimakrisen og naturkrisen samtidig.
– Da må vi også prioritere areal mye strengere. Fornybar energi er viktigere enn motorveier og hyttefelt. Grønn industri må i større grad samlokaliseres for å utnytte både areal og energi mer effektivt, sier Aasland.
Ifølge Norges astma- og allergiforbunds (NAAF) pollenvarsling er det lørdag ventet en ekstrem spredning av bjørkepollen.
– Det er jo sånn at det topper seg nå. Bjørkesesongen har startet, og været er fint. Da ligger det til rette for at det blir mye pollen, sier seniorforsker i NAAF til TV 2.
Fem personer er brakt til sykehus etter at en bil har kjørt av veien i Dals-Ed kommune, nær norskegrensa i Västergötland.
To av ofrene ble hentet av ambulansehelikopter etter ulykken.
En tenåringsgutt omkom i en ulykke med en lett motorsykkel i Indre Østfold lørdag ettermiddag.
Helsepersonell utførte livreddende førstehjelp, men tenåringen ble erklært død på stedet. Guttens pårørende kom til skadestedet før politiet rakk å varsle dem, opplyser operasjonsleder Gisle Lindheim Sveen i Øst politidistrikt i en melding til mediene.
Ikke siden 1961 har Pakistan opplevd så mye regnvær i april, melder landets meteorologiske institutt.
Det har falt i alt 59,3 millimeter regn, noe som er mer enn dobbelt så mye som normalt, opplyser instituttet lørdag.
Søndag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 6 og 7 på morgenen vil strømprisen der ligge på 55,5 øre per kilowattime (kWh).
I Sørøst- og Vest-Norge blir prisen 54,6 øre per kWh på sitt høyeste, og i Midt- og Nord-Norge blir den 45,05 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Lørdag vedtok MDG ny politikk på landsmøtet. Blant vedtakene er et nytt, ambisiøst mål for å kutte utslipp.
– Jeg er glad og stolt for at MDG nå har vedtatt en effektiv og forståelig klimapolitikk som er realistisk, og som faktisk leverer det vi er bedt om av FN og våre forpliktelser under Parisavtalen, sier Une Bastholm i en pressemelding der de nye vedtakene presenteres.
Den franske oljegiganten TotalEnergies etterforskes for uaktsomt drap i forbindelse med et jihadistangrep i Mosambik i 2021, opplyser fransk påtalemyndighet.
Bakgrunnen er at selskapet er anmeldt av flere overlevende og etterlatte. De anklager det franske selskapet for ikke å ha gjort nok for å beskytte ansatte i selskaper de samarbeidet med.
28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.
Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.
Det russiske forsvarsdepartementet oppgir at Ukraina har angrepet Krim-halvøya med langtrekkende raketter. Ukraina har foreløpig ikke kommentert meldingen.
Det er ikke kjent hvor store konsekvenser angrepet har fått og hva som er rammet. Ifølge Russland ble det brukt langtrekkende missiler av typen ATACMS, som Ukraina har fått levert fra USA.
53 prosent av nordmenn er bekymret for hvordan plast påvirker helsen deres. Det kommer fram i en ny undersøkelse.
Undersøkelsen utført av analyseselskapet Censuswide på vegne av Greenpeace, skriver Dagsavisen.