03:06:32Nyhetsstudio

Midt-Norge: Snittpris for strøm på 69,3 øre per kWh tirsdag

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 69,3 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 81,2 øre.

Tirsdagens snittpris per kWh er 12,7 øre lavere enn mandag og 24,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Maksprisen tirsdag på 81,2 øre per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 52,6 øre lavere enn mandag og 32,4 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (15,84 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,22 kroner.

90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 81,2 øre, dekkes 7,4 øre.

Minsteprisen blir på 56,2 øre per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten.

KI kan puste nytt liv i atomkraftverk

Et kraftselskap i USA vil starte opp igjen et tidligere ulykkesrammet atomkraftverk for at Microsoft skal få nok strøm til å utvikle kunstig intelligens (KI).

Planen ble kunngjort fredag av selskapet Constellation Energy, som har inngått en avtale med Microsoft.

Tanken er at Microsoft skal få strøm til datasentre og KI-utvikling fra atomkraftverket på Three Mile Island i Pennsylvania. Anlegget var i 1979 åstedet for USAs verste sivile atomulykke noensinne.

Kraftverket ble stengt i 2019 fordi driften ikke lenger var lønnsom. Men de siste årene har datasentre og utvikling av KI økt strømforbruket flere steder i USA.

Hvis alt går etter planen, kan kjernekraftverket på Three Mile Island starte opp igjen i 2028. Ifølge Microsoft vil anlegget styrke kraftforsyningen i et strømnett som omfatter et stort område øst i USA.

Samtidig vil Microsoft få strøm produsert med en energiform som ikke bidrar til utslipp av klimagasser.

Atomkraft er likevel kontroversielt, blant annet som følge av ulykkesrisikoen. Ulykken i USA i 1979 førte ikke til personskader, men opprydningen kostet over 900 millioner dollar.

Økt strømforbruk til KI-utvikling fører i mange tilfeller til større klimautslipp. Googles utslipp økte kraftig i fjor, delvis som følge av utvikling av kunstig intelligens.

Opposisjonen ber om svar fra Støre etter hydrogen-kutt

Både Høyre og Miljøpartiet De Grønne reagerer på at Equinor skroter produksjon og eksport av blått hydrogen til Europa.

Konsernet sier det mangler etterspørsel for å gjennomføre planene.

– Jeg forventer at Støre svarer på hvorfor nok et prestisjeprosjekt, som han selv har gått i bresjen for, nå ikke realiseres, sier stortingsrepresentant Ove Trellevik (H).

MDGs partileder Arild Hermstad betegner det som nok et skudd for baugen for regjeringens forsøk på å grønnvaske norsk klimaskadelig energi.

– Hver gang det avdekkes at regjeringens argumenter for at akkurat Norge må lete etter mer olje og gass er svake, finner regjeringen på nye påskudd. Det er på tide å holde opp med dette, og heller komme i gang med en plan for å fase ut norsk olje og gass, sier han.

Titusener deltok i klimaprotester i Tyskland

Mange steder i Tyskland var det fredag demonstrasjoner med krav om kraftigere klimatiltak. Til sammen deltok 75.000 mennesker, ifølge arrangøren.

Protestene var arrangert av bevegelsen Fridays for Future, i sin tid startet av svenske Greta Thunberg.

I rundt 110 byer marsjerte klimaaktivister i gatene. I hovedstaden Berlin skal flere tusen ha deltatt.

Også en rekke andre steder i verden var det planlagt klimademonstrasjoner, blant annet i New York, Rio de Janeiro og Indias hovedstad New Delhi.

Fridays for Future ble startet i 2018, da Thunberg var 15 år gammel. I en av de verdensomspennende demonstrasjonene året etter ble det anslått at 1,4 millioner mennesker deltok.

Klimademonstrantene var mindre synlig under koronapandemien, og etter den har bevegelsen ikke klart å tiltrekke seg like mange deltakere.

I forkant av protestene fredag har det vært ekstremregn og storflom i Sentral-Europa, og i Portugal har voldsomme skobranner herjet. EU-kommisjonen har knyttet både flommen og brannene til klimaendringene.

KrF vil fjerne nettleien

Kristelig Folkeparti blåser støvet av sitt forslag om å fjerne nettleien. Partiet foreslår at den heller skal dekkes over statsbudsjettet.

Blir dette en realitet, må utbygginger av kraftnettet finansieres via skatteseddelen i stedet for strømregningen.

– Hvorfor i all verden skal strømnettet finansieres på en så dønn usosial måte som det gjøres i dag, sier KrFs energipolitisk talsperson Kjell Ingolf Ropstad til E24.

Forslaget går ut på at staten bygger og vedlikeholder strømnettet på samme måte som annen infrastruktur i Norge.

Det vil være mer sosialt, fordi de med høyest inntekt betaler mer i skatt, mener Ropstad.

KrF-toppen sammenligner dette med da NRK-lisensen ble fjernet. I stedet for at brukerne betaler, fordeler staten milliardene til NRK via det årlige statsbudsjettet.

Oljesøl i fjord på Grønland etter skipsulykke

Grønlandsk politi sier det har lekket ut olje fra et tankskip som kjørte på et skjær og deretter sank i en fjord ved sørspissen av Grønland.

Det er lagt ut lenser for å hindre forurensing, men det er utfordringer med tidevann og havstrømmer, skriver politiet i en pressemelding. Politi og brannvesen jobbet fredag på stedet for å forsøke å hindre oljen i å nå land.

Det var natt til torsdag lokal tid at det 30 meter lange tankskipet Adolf Jensen støtte på et skjær, tok inn vann og deretter sank i fjorden utenfor byen Nanortalik på sørspissen av Grønland. Alle om bord ble reddet.

Ifølge politiet har skipet trolig mellom 15.000 og 20.000 liter dieselolje i tankene i tillegg til om lag 1000 liter motorolje. Hvor mye som har lekket ut, er ikke kjent.

Dagpengeordningen i fiskeindustrien blir dobbelt så lang

Regjeringen utvider dagpengeordningen til langtidspermitterte i fiskeindustrien fra 26 til 52 uker. Den nye ordningen trer i kraft fra 1. desember i år.

Løsningen skal bøte på utfordringene som har rammet næringen etter kutt i fiskekvotene i år.

Fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) ønsker å ha bedre inntektssikring for de permitterte i fiskeindustrien, melder NRK.

– Dette er en midlertidig løsning, inntil vi får på plass en permanent ordning, sier Sivertsen Næss.

Langtidsplanen er å få på plass en permanent ordning for lønnsplikt etter 26 uker for bedrifter i fiskeindustrien. Målet er å få på plass denne ordningen fra 2026.

– Det er positivt at regjeringen nå gjeninnfører ordningen, sier Kyrre Dale, direktør for industri i Sjømat Norge.

Han legger til at den norske fiskeindustrien i mange år har hatt særregler for bruk av permitteringer.

– Varierende kvotenivåer, tilgjengelighet og værforhold skaper utfordringer for fiskeindustrien. Derfor er det viktig å ha treffsikre ordninger, sier Dale.

Ifølge Dale er det bekymringsfullt at regjeringen samtidig varsler at de på sikt planlegger å innføre lønnsplikt etter uke 26.

– I en tid med stor kvotenedgang og et betydelig press på fiskeindustrien er det ikke tidspunktet for å skyve økte kostnader over på fiskeindustrien, sier Dale.

Fem barn drept i fredagens angrep i Beirut, ifølge Redd Barna

Fem barn ble drept i det israelske angrepet sør i Beirut fredag, ifølge Redd Barnas landsjef i Libanon Jennifer Moorehead.

Moorehead skriver på X at i alt sju barn er drept i angrep i Libanon så langt denne uken, hvorav fem skal ha blitt drept i fredagens angrep.

– Familier er i sjokk, skoler er stengt. Dette må stoppe. Barn må beskyttes, skriver hun.

Det israelske militæret sier det var rundt ti Hizbollah-ledere som ble drept i fredagens angrep i Beirut.

Equinor vraker planer om eksport av hydrogen

Equinor sier det mangler etterspørsel for å gjennomføre planene om å produsere blått hydrogen som skal eksporteres til Europa, og skroter derfor prosjektet.

– Når vi nå ser at verken rammevilkårene er til stede, tilbudssiden og etterspørselssiden mangler, så klarer vi ikke å løfte en så stor investering som rør for transport av blått hydrogen til Europa vil være, sier pressetalsperson i Equinor Magnus Frantzen Eidsvold til Energi og Klima.

Opposisjonen reagerer

Både Høyre og Miljøpartiet De Grønne reagerer på Equinors beslutning.

– Jeg forventer at Støre svarer på hvorfor nok et prestisjeprosjekt, som han selv har gått i bresjen for, nå ikke realiseres, sier stortingsrepresentant Ove Trellevik (H) i en kommentar til NTB.

MDGs partileder Arild Hermstad betegner det som nok et skudd for baugen for regjeringens forsøk på å grønnvaske norsk klimaskadelig energi.

– Hver gang det avdekkes at regjeringens argumenter for at akkurat Norge må lete etter mer olje og gass er svake, finner regjeringen på nye påskudd. Det er på tide å holde opp med dette, og heller komme i gang med en plan for å fase ut norsk olje og gass, sier han.

Ansett som klimavennlig

Blått hydrogen er hydrogen som produseres ved å bruke naturgass med karbonfangst og lagring. Hydrogen har blitt ansett som et klimavennlig drivstoffalternativ, ettersom det bare slipper ut vanndamp. Hvor klimavennlig hydrogen egentlig er, avhenger av hvordan det blir produsert.

I 2023 undertegnet Equinor og det tyske energiselskapet RWE en intensjonsavtale som blant annet innebar produksjon av blått hydrogen for eksport til Tyskland. Denne delen av avtalen er lagt bort, men Equinor sier at de opprettholder samarbeidet med det tyske selskapet.

Ukraina begrenser bruk av Telegram

Myndighetene i Ukraina innfører begrensninger på bruken av meldingstjenesten Telegram i hæren og blant statlige ansatte.

Telegram ledes av russiskfødte Pavel Durov, og begrunnelsen for restriksjonene er hensynet til nasjonal sikkerhet.

Heretter får ikke offiserer, regjeringsmedlemmer eller ansatte i statsadministrasjonen installere Telegram på jobbmobiler eller andre enheter de er tildelt av arbeidsgiver.

Unntak gjøres for dem som har som en del av jobben å kommunisere med Telegram. Meldingstjenesten er svært mye brukt både i Russland og Ukraina, blant annet av den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj.

Restriksjonene ble kunngjort på Facebook fredag av en ukrainsk myndighet for cybersikkerhet.

I uttalelsen siteres den ukrainske etterretningssjefen Kyrylo Budanov, som sier russisk etterretning er i stand til å få tilgang til Telegram-brukeres personlige meldinger og data.

I går, 14:16Redaksjonen

Feilen er rettet: Ruter har igjen kontakt med kollektivbussene

Feilen som gjorde at Ruter ikke fikk kontakt med en stor del av bussene som kjørte i Oslo og Bærum, er nå rettet. Det bekrefter pressevakt Øystein Dahl Johansen, Ruters pressetalsperson, til TU. Han sier feilen ble rettet klokken 13.10. 

Feilen gjaldt Unibuss sine busser, og begynte torsdag ettermiddag. Feilen ble stadig med omfattende, skrev Ruter tidligere fredag. 

Johansen forteller at det var en nettverksfeil som forårsaket problemene. Han kan imidlertid ikke fortelle mer om feilen, ettersom den var hos Unibuss, ifølge Johansen. 

Atle Rønning, direktør i Unibuss, skriver til TU at det var en teknisk feil som nå er rettet. 

– Jeg har ingen kommentarer ut over det, skriver Rønning. 

Feilen førte til at busser ble borte fra Ruter-appen, samt skjermer på bussholdeplasser og for selskapet som har ansvar for kollektivtrafikken i Oslo.

– Dette har gjort at kundene ikke har fått den informasjonen de skal og operasjonssentralen hos oss har ikke mulighet til å følge med og styre bussflåten for å sikre et jevnt og godt kollektivtilbud, sa Øystein Dahl Johansen i en pressemelding tidligere fredag.