TU BrandStory er et annonseprodukt, produsert etter gjeldende retningslinjer.

Retningslinjer for TU BrandStory

TU BrandStory er en markedsføringskanal for annonsører.

Tanken bak annonseformatet er at firmaer med komplekse budskap skal få anledning til å gå i dybden på sine temaer, og ha mulighet til å få direkte feedback fra en relevant målgruppe.

Annonsørene er velkomne til å dele innsikt fra forskning og utvikling, refleksjoner rundt sin rolle i samfunnet og tanker om ledelse.

Produktreklame er ikke tillatt i dette formatet. Annonsører kan heller ikke bruke TU BrandStory som en kanal for tilsvar på journalistikk som utøves på redaksjonelle flater.

Bilde: GongTo / Shutterstock.com
Innhold fra annonsør

7 råd som sikrer deg et konkurransefortrinn ved teknisk samarbeid

Utvikling av ny teknologi i dagens konvergerende teknologibilde innebærer ofte et samarbeid med andre nisjebedrifter, med skal du oppnå et konkurransefortrinn krever det riktig samarbeidsform.

Av Axel Krabberød – 2015

Det globale markedet blir stadig mer teknologidrevet, med behov for spesialister innen nisjer utenfor eget kjerneområde. For mange står gjerne tilgang til ny og bedre teknologi øverst på dagsordenen. Riktige samarbeidspartnere kan gi vedvarende konkurransefortrinn. I mange bransjer har dette blitt den viktigste brikken for å oppnå internasjonal suksess.

Samarbeid med andre bedrifter i dagens konvergerende teknologibilde er en suksessfaktor, men ofte er den viktigste brikken for å lykkes med samarbeidet å finne en passende samarbeidsform, sier patentrådgiver og leder for bransjeteamet innen IT- og kommunikasjon, Arnulf Crowo

Velger man feil samarbeidsmodell kan man risikere å ende opp med et ensidig og lite produktivt samarbeid. Begge parter går da glipp av strategiske virkemidler som gir konkurransefortrinn og økt vekst. Målet må være å skape et mest mulig fruktbart samarbeid for begge parter -samarbeidspartnere kommer da i posisjon til å dra nytte av hverandres ekspertise.

Her er syv råd for selskaper som skal bygge et bra teknisk samarbeid.

Les mer om konvergerende teknologi og rettigheter

1) Lag et bredt avtaleverk

Den vanligste formen for samarbeid innen immateriell eiendom – kort sagt IP-samarbeid – er lisensiering. En lisensavtale kan innebære en avgrenset tilgang til å bruke en spesifikk teknisk løsning eller et spesifikt varemerke. En lisensavtale gir vanligvis kun en formell bruksrett. Den gir ikke nødvendigvis ytterligere innsikt i teknologien og prosessene bak.

Dette betyr at lisenshaveren blir en passiv bruker av teknologien, samtidig som patenteieren mister en potensiell partner for videreutvikling av løsningen. Dermed vil avtalen og samarbeidet ikke være spesielt fremtidsrettet. Partene kan da raskt miste konkurransefortrinnet de har med dagens høye utviklingstempo for tekniske løsninger.

Velger man lisensavtale bør en tenke et bredere avtaleverk. Det bør tas høyde for både et teknisk og kommersielt samarbeid slik at det ikke bare blir en statisk, formell og juridisk avtale, forklarer Arnulf Crowo

2) Lisensier teknologien, med fokus på utvikling

Ønsker man et tettere samarbeid rundt teknologi og videreutvikling kan en se på muligheten for å lisensiere selve den tekniske løsningen samt rettighetene til denne. Da er teknologioverføring i fokus og det innledes gjensidig utveksling av teknisk kompetanse som sikrer tilpasning og videreutvikling av den lisensierte løsningen.

Med de riktige forutsetningene er dette en form som både kan gi bedre utbytte av samarbeidet og sikre et høyere innovasjonsfokus. Samtidig stiller et slikt samarbeid strenge krav til detaljerte avtaler rundt opplæring, kvalitet og teknisk bidrag, forteller Arnulf Crowo

Det vil i slike tilfeller også være aktuelt å avklare om man skal lisensiere ut merkevare, og eventuelt co-brande de tekniske komponentene.

3) Gå sammen om et unikt prosjekt

Joint Venture er den mest omfattende samarbeidsformen innen teknologidrevet industri. Den er kanskje den mest ultimate samarbeidsformen med hensyn til dagens krav til sømløse løsninger hvor man kombinerer begge aktørenes teknologi til å bli en samlet tjeneste.

Man jobber da sammen på et prosjekt med felles forretningsmål. Avtalen omfatter som oftest både teknisk utvikling, produksjon, markedsføring og kommersialisering. Gjøres dette riktig lanseres ofte unike «disruptive» produktkombinasjoner som leverer en optimal vinn-vinn situasjon for både bedrift og marked.

4) Forsøk å oppnå vinn-vinn

Har vi å gjøre med store aktører med en solid posisjon i hvert sitt segment kan ofte samarbeid mellom slike settes opp som en joint venture. Når IBM bestemte seg for å trekke seg ut av maskinvare-markedet og satse på deres -IP-portefølje, solgte de all produksjon til Lenovo som med avtalen raskt ble nr. 3 i verden. Samtidig skrev Lenovo en omfattende IP-avtale med IBM som sikrer at begge aktørene fikk være sterke og rendyrke sine områder.

Avtalen mellom Nike +Apple med iPod er et annen godt eksempel på vinn-vinn joint venture, hvor Nike fikk løftet sine løpesko til nye høyder og Apple fikk knyttet sine elektroniske enhet opp mot løpesegmentet. Vi ser i dag at Apple hadde en plan med dette samarbeidet, hvor deres iWatch nå konkurrerer direkte med Polar og Garmin på digitalt løpeutstyr. 

Nike+Apple er et eksempel på synergiene man kan få med joint Venture hvor man tar høyde for nettopp videreutvikling av segmentet fra begge parter. Vi ser at samarbeidet Nike og Apple har hatt som startet med Nike+iPod lanseringen har vært gjensidig fruktbart.

I senere tid kan vi se at Apple blant annet skal ha kunnet trekke på utviklingsressurser fra Nike Fuelband-teamet for å kunne utvikle sin iWatch, og ved lansering av iWatch var Nike+ appen klar og integrert som en del av markedsføringen til Apple rundt helse – et klassisk vinn-vinn samarbeid.

Man kan også lage joint venture-avtaler av andre hensyn enn teknologisk utvikling, som f.eks. markedstilgang, kostnadsbesparelser, konkurransehensyn, miljøhensyn, blokkering av markedet mm. forklarer Arnulf Crowo

5) Skap «de facto»-standarder

Lisensiering av teknologi som IP-strategi blir ofte benyttet for å få en rask spredning av egen teknisk løsning og mulighet å skape en ny teknisk standard. Allerede i 2002 begynte Nokia å lisensiere ut sin programvare for mobiltelefoni, med mål om å gjøre deres teknologi til en «de facto» markedsstandard.

Les også: Tesla sin strategi for å skape markedsstandarder

Dolby bygget opp en forretningsmodell ved å lisensiere ut «high-fidelity» også kjent som HiFi lydteknologi til maskinvare-aktører innen lydindustrien. Lisensavgiften var svært lav, noe som bidro til å hindre konkurrenter fra å utvikle og selge konkurrerende teknologi. Nok et eksempel er Matsushita som fant opp VHS-formatet. De benyttet lisensiering av sin teknologi for å skape en ny markedsstandard for videoavspilling. 

6) Foren de lokale nisjene og det multinasjonale

Aktører med gjensidige samarbeidsavtaler er ofte multinasjonale selskaper som slår seg sammen med lokale nisjeselskaper. Partene har da ulike kort på hånden som sammen kan styrke deres markedsposisjon. Med markedstilgangen til en multinasjonal aktør og tilgang til det siste av ny teknologi fra et nisjeselskap kan samarbeidet, ved hjelp av riktig avtaleform, by på stort felles utbytte.

Etter hvert som man har inngått et tett samarbeid, som ofte også innbefatter videreutvikling av teknologi, er det viktig å ha avklart hvilke roller man har i samarbeidet – slik som eierskap til innovasjonen som finner sted underveis, forklarer Arnulf Crowo

Les også: I oljebransjen er innovasjon og samarbeid en kjent problemstilling

7) IP-strategien avgjør samarbeidsformen

Mange som sitter på IP-rettigheter har ikke satt sin IP inn i en markedskontekst. Dette kan føre til at man velger feil IP-strategi når en står ved en beslutning om å samarbeide med andre for å vokse.

I Onsagers anbefaler vi alltid å gjøre en IP-sjekk og ha en bevisst IP-strategi. Dette er spesielt aktuelt før man går inn i samarbeid med andre, sier Arnulf Crowo

Les også: Hva vi legger i IP-strategi og vår unike gratis tjeneste IP-sjekk