Elbiler lades i Bjørvika i Oslo. Infrastruktur er et av de store spørsmålene når fossilfri bilpark diskuteres i Stortinget. (Bilde: Heiko Junge/NTB Scanpix)

Vurderer å gjøre fossilbiler så dyre at «ingen» har råd til dem

Spørsmålet er bare når.

Når regjeringens energimelding i disse dager behandles på Stortinget, kan et samferdselsspørsmål vise seg å være det mest interessante for folk flest.

Energi- og miljøkomiteen diskuterer nemlig om de skal vedta at alle nye biler som selges, skal være utslippsfrie fra 2025 eller 2030, og altså gå på el eller hydrogen. Eller om det bør settes et konkret årstall for dette i det hele tatt.

Selv ikke SV vil forby bensin- og dieselbilene. De vil derimot øke avgiftene så mye at så å si ingen ved sine fulle fem vil kjøpe fossilbil om de ikke må.

Ap gikk foran

Allerede i februar gikk Arbeiderpartiet inn for å at avgiftssystemet for nye person- og varebiler skulle innrettes slik at «tilnærmet 100 prosent av nybilsalget er basert nullutslippsteknologi». 

SV har gått enda lenger. Heikki Holmås vil ha nullutslipp fra alle nye personbiler allerede fra 2025. For å sikre at målet nås, vil han at ni av ti biler som selges i 2020, skal bruke el eller hydrogen.

Nye varebiler må ifølge forslaget være utslippsfrie innen 2030.

SVs forslag ble nedstemt i Stortinget mandag. Men det skal likevel forhandles om i forbindelse med energimeldingen.

Vil gi marsjordre

Holmås mener årstallfestingen er viktig for å gi retning for politikken.

– De store bilprodusentene ruller nå ut flere av sine modeller som elbil. Batteriene får lengre rekkevidde. Nå må vi ta det politiske grepet og gi en marsjordre til Erna Solberg og regjeringen, sier han til Teknisk Ukeblad.

I tillegg til å øke avgiftene må samtidig ladeinfrastrukturen bygges ut for å gi folk trygghet for at de kommer fram.  Restriksjoner for fossilbiler i sentrum av byene er også et virkemiddel Holmås tror vil bidra til å gjøre nybilparken utslippsfri.

 – Viktig mål

Nestleder i Venstre og leder i Stortingets energi- og miljøkomité, Ola Elvestuen, ønsker også å vedta et årstall for når nye biler må være utslippsfire.

– Så godt som alle nye biler som selges, må ha null utslipp i 2025, sier han til Teknisk Ukeblad.

– Vil dere gå inn for å få et krav om dette i energimeldingen?

– Det er en del av diskusjonene. Det er et mål. At alle nybiler må være nullutslipp i 2025, er i henhold til det Miljødirektoratet sier må gjøres for å nå målet om en 40 prosents reduksjon i klimagassutslippene i 2030. Å nå dette målet er viktig, sier Elvestuen.

– Urealistisk

Per Rune Henriksen (Ap), som også sitter i energi- og miljøkomiteen, mener derimot det er for kort tid til 2025.

– Vi stiller spørsmål ved om det er realistisk å nå det. Vi mener 2030 både er ambisiøst og realistisk, sier han til Teknisk Ukeblad.

– Er det viktig for Arbeiderpartiet å få årstallfestet et mål om dette?

– Ja, det er viktig å ha et mål å styre etter. Det handler om hvor fort vi faser inn ulike avgifter og andre tiltak for å få gjennomført målet. Hvis vi bare sier at på et eller annet tidspunkt har vi håp om en fossilfri bilpark, kan det fort skli ut, sier Henriksen.

– Kvantesprang

Han er imidlertid ikke sikker på om et konkret mål til slutt vil bli vedtatt, siden forhandlinger fremdeles pågår. Energi- og miljøkomiteen skal avgi sin innstilling om saken tirsdag om en uke. Han oppfordrer alle partier til å bli med på en tallfesting.

– Det vil være et kvantesprang i arbeidet med å få ned utslippene i transportsektoren. I tillegg vil det etablere oss som det landet som vil få en veldig god teknologiutvikling for fossilfri transport, både med et stort innslag av elbiler, men også kanskje med mye hydrogenkjøretøyer og andre former for fornybar energi, sier Henriksen.

– Er det ikke litt defensivt å ikke kreve utslippsfrihet før i 2030?

– Vi må være realistiske. Vi har foreløpig sagt 2030. Hvis det er slik at det kommer overbevisende argumenter for 2025, ikke bare tekniske, men også økonomiske argumenter, er det selvfølgelig positivt. Men husk at i det øyeblikket vi vedtar dette, må vi ha klart for oss at vi må ha ladeinfrastruktur på plass, vi må ha fyllestasjoner, ikke bare i Oslo men i hele landet, sier Henriksen.

Skeptisk Sp

Om alle nye biler i 2030 går på el eller hydrogen i 2030 vil det ifølge Miljødirektoratet redusere utslippene med 2.270.000 tonn CO2-ekvivalenter sammenlignet med om ikke noe var blitt gjort. 

Til sammenligning ble det i Norge sluppet ut 53,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter i fjor.

Senterpartiet derimot mer lunkne til å årstallfeste utslippsfriheten.  

– Vi har ikke tatt noen endelig stilling til dette. Vi undrer oss over hva som er det faglige grunnlaget for å si enten 2025 eller 2030, sier partiets parlamentariske leder Marit Arnstad til Teknisk Ukeblad.

Foretrekker gulrot

Frp er enda mer skeptiske til forslaget. Partiets fraksjonsleder i energi- og miljøkomiteen, Øyvind Korsberg, understreker at han ikke ønsker å forskuttere behandlingen av energimeldingen.

På generelt grunnlag sier han imidlertid at partiet ønsker mer fleksibilitet i arbeidet med å få ned utslippene fra transportsektoren enn det en slik tallfesting vil gi. Usikkerhet rundt hvor raskt teknologien vil utvikle seg, gjør også en slik årstallfesting vanskelig, mener han.

Siden vi er bundet av internasjonale forpliktelser for å få ned CO2-utslippene, ønsker Frp en overgang til nullutslippsbiler.

Men det bør brukes gulrot og ikke pisk.

– Så langt har vi fått en bra andel lav- og nullutslippsbiler ved å bruke positive virkemidler. Det er et spor man bør følge videre. Det er nok en bedre løsning enn tvang. Man må ta hensyn til at Norge er et langstrakt land, der man har ulike behov for transportteknologier som må tas hensyn til, sier Korsberg til Teknisk Ukeblad.

Hvordan dette punktet behandles i energimeldingen, vil han ikke forskuttere.

– Akkurat nå holder vi på med energimeldingen, så vi får se hva som kommer ut når innstillingen vår legges frem, sier han.

Lover kuttkrav

Odd Henriksen (H), også han medlem i energi- og miljøkomiteen, vil heller ikke forskuttere forhandlingene.

– Vi holder nå på å kna på energimeldingen. Det er klart at transportsektoren blir en viktig del av jobben som må gjøres på Stortinget i den forbindelse. Det vil komme noe på transport. Men av respekt for de som sitter midt i forhandlingene, vil jeg ikke si noe mer om hva vi har forhandlet om.

– Du sier at dere forhandler. Betyr det at Høyre ikke har tallfesting av årstall som primærstandpunkt?

 – Transport blir en viktig del av energimeldingen. Men jeg vil ikke utlevere vår posisjon. Det blir en del av helheten vi skal gjennom, sier Henriksen til Teknisk Ukeblad.

– Så det er for tidlig å slå fast at det blir årstallfesting?

– Ja, det er for tidlig. Men at det kommer krav om kutt er sikkert. Men om det kommer absolutte krav om et bestemt årstall, det tør jeg ikke gå ut med, sier Henriksen.

Les flere saker om elbil

Kommentarer (213)

Kommentarer (213)