Vitenskapen og CO2

På det grunnlaget har han tidligere skrevet en kronikk i TU nr. 37/00, som tilhengere av CO2-utslippenes drivhuseffekt ikke likte. Etter vanlig oppskrift er han angrepet for å ha manglende kvalifikasjoner. Jeg har ved sprett lesing om astronomi og historie fått liten tro på stor drivhuseffekt – helt fra det ble sagt at vår klode kunne bli like glødende som planeten Venus. Advarslene er senere blitt moderert. Men jeg tviler fremdeles. Sannsynligvis er solvindens betydning undervurdert.

Enten drivhuseffekten er overdrevet eller ikke, vil det være fornuftig å spare på fossil biomasse – både i form av steinkull og petroleum, som er store og billige ressurser. De er fortært om noen få hundre år. Senere må menneskene leve videre med dyr energi. Er de da blitt for mange, bortskjemte og uvitende, oppstår en kulturkrise, slik det skjedde etter grådig eksploatering av gressmarker rundt subtropiske floder og i grønne lier ved Middelhavet. Ressurser må brukes, men med fornuft, til bygging av rasjonell infrastruktur innenfor et globalt rettssystem. Anarkister til høyre og venstre protesterer mot styrt utvikling. Eksistensialismens profeter sier: Vi lever nå – la oss leve flott – etter oss kommer syndefloden. En lettvint, gammel teori.

Erik Ødegård