Vindkraft i det blå

Statkrafts planlagte utbygging av tre store vindkraftverk kan allerede under forberedelsene bli forsinket i ett år. Utbyggerne frykter treg saksbehandling i Olje- og energidepartementet (OED) og at endelig konsesjon først gis til høsten.

– Vi må få klarsignal før sommeren for å få vindturbinene levert sommeren 2002. De må reises i sommerperioden når vinden er svak. Rekker vi ikke det, kan arbeidet først gjennomføres i 2003, sier prosjektleder i Statkraft, Nils Dårflot.

Informasjonssjef Ingvild Haug i OED opplyser at eventuelle innsigelser mot planene må leveres før saksbehandlingen tar til. Fristen for innlevering av innsigelser er 20. januar. – Først når innsigelsene er innlevert, ser vi omfanget av arbeidet. Da må vi gjennomføre både befaringer og utarbeide eventuelle nye krav til utbygger. Hvor lang tid dette tar, er umulig å si. Leveringstiden på vindturbinene er 12 måneder.

Store prosjekt

Statkraft vil bygge ut vindkraftverk i store format. – Vi har ikke til hensikt å forsyne mindre tettsteder og kommuner med vindkraft. Vi skal ha vindkraften inn på fastnettet som et supplement. Derfor vil våre planer være av en helt annen dimensjon enn hva mindre kraftprodusenter planlegger, forteller informasjonssjef Geir Fuglseth i Statkraft.

De norske vindkraftverkene vil ha en oppetid på rundt 98 prosent. – De få dagene i året det ikke blåser, vil vi bruke til vedlikehold. Vindstyrken på de plassene vi har plukket ut ligger på 8,5 m/s. Vindkraftverkene vil produsere i vindstyrkene mellom 4 og 25 m/s, sier Dårflot.

Innen 2010 skal 3TWh vindkraft produseres i Norge, ifølge statlige mål. Statkraft har til hensikt å produsere 2 TWh av denne kraftmengden. – Det største potensial for bygging av vindkraftverk i Norge er på Finnmarkskysten. Her kan vi greie å produsere store mengder vindkraft. Det er mulig å erstatte atomkraftverket på Kola med vindkraft fra Finnmark rent teknisk, men jeg tviler på om det lar seg gjennomføre rent praktisk, mener Fuglseth.

Velprøvd teknologi

Statkraft vil kjøpe vindturbinene fra leverandører med god kompetanse og erfaring på store vindturbiner. – Det går i retning av utenlandske leverandører i denne omgang. Kontrakter som går på transformatorstasjon, overføringslinjer og veier og kabelanlegg, vil derimot gå til norske leverandører, forteller Dårflot.

Den tekniske utfordringen for prosjektene er at kraftverket ligger langt unna stamnettet, og at kystnære overføringsnett er svake. Å finne egnede steder langs kysten er også vanskelig. Mange lokale hensyn spiller inn når så store installasjoner skal på plass. For å begrense arealbruken velger Statkraft få, men store vindturbiner, understreker prosjektlederen.

Kompensasjon

Vindparken på Stadtlandet ligger i Selje kommune. Kommunestyret var splittet, men de økonomiske argumentene for utbygging veide tyngst. Kommunen får totalt 34 millioner kroner får å huse vindkraftverket i 25 år. – Tilskuddet er viktig for en liten kommune som vår. Likevel er jeg imot, fordi jeg mener det er et for stort inngrep i vår natur, sier ordfører Gunn Helgesen (KrF) til Teknisk Ukeblad.

Tilskuddet er fordelt på ni millioner kroner for ulemper ved lasting av utstyr og anleggsvirksomheten, pluss et forskudd på eiendomskatt i 25 år. – Vi er dessverre ikke like heldig stilt som vannkraftkommunene når det gjelder økonomisk kompensasjon fra kraftprodusenten, sier Helgesen.

For små

Nordmøre Energi AS (NEAS) nådde ikke frem med sin konsesjonssøknad. – Det kan synes som om det er liten vits for mindre aktører å ta seg bryderiet med å utrede prosjekter i områder der statens eget selskap også har interesser, sier nestleder og prosjektleder Tormod Stene i NEAS.

NEAS søkte om å reise 20 vindturbiner på til sammen 40 MW. Et annet selskap, Ørntua Vindkraft AS, ville bygge et lite anlegg med tre turbiner på 4 MW. Begrunnelsen fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) var at disse prosjektene ville få for store negative miljøkonsekvenser, sett i forhold til Statkrafts 75 vindturbiner på til sammen 150 MW.

500 millioner

Statkraft avhengig av en statlig bevilgning på hele 500 millioner kroner for at utbyggingen skal bli lønnsom. – Dette er en mye lavere støtte enn det både danske og tyske myndigheter gir til sine kraftleverandører. For oss betyr dette en støtte på ca. 20 øre/kWh, mens for danskene er denne på 60–70 øre/kWh. Produksjonskostnaden er om lag 30 øre/kWh, som tilsvarer kostnadene fra utbyggingen i Bjølge, sier Fuglseth.

Energiverkenes bransjeorganisasjon (Enfo) er sterkt imot markedsvridende tiltak som produksjonsstøtte til enhver form for energiproduksjon. – Vi er heller ikke veldig glade i investeringsstøtte, men har så langt akseptert dette, sier administrerende direktør Knut Herstad i Enfo.

Han tviler på at det er fornuftig å bruke så mye offentlige penger til å subsidiere vindkraft. – Jeg tror vi kunne fått vel så mye ny kraft ut av det eksisterende vannkraftsystemet med like mye offentlig støtte, tror han.

Kort byggetid

Administrerende direktør i ScanWind, Torolf Pettersen, mener at vindkraft i Norge kan bli den billigste måten å frembringe ny elektrisitet på kort tid. – Andre fordeler med vindkraft er at det er ingen “brenselskostnader”, at det er lett å tilpasse kapasiteten etter behov. Også risikoen for feilinvesteringer er mindre, samt at byggetiden er kort. Vindkraftverk er også med på å øke verdien av vannkraft i magasinverk. Dessuten blir det ingen varige merker i naturen etter endt levetid, sier han.

Vindkraft er et enormt marked. I 1999 ble det på verdensbasis investert 12 milliarder kroner i vannkraft, mens vindkraftinvesteringene var på 28 milliarder kroner. I 2010 er vil det i følge prognosene bli investert nærmere 60 milliarder kroner.