Vill jakt på kjempeeksplosjon

  • naturvitenskap




Astronomer verden over har de siste dagene jobbet døgnet rundt med å studere fenomenet.

Allerede etter noen minutter ble objektet observert med vanlige teleskoper - bare en gang tidligere har astronomene vært raskere. Objektet har siden utviklet seg på en ganske overraskende måte og kan bli et nøkkelobjekt i forsøket på å forstå disse ekstreme objektene.

Alarmen gikk

Fredag 4.10 kl. 14.06 norsk tid gikk alarmen! Et ganske kraftig blaff av energirik gammastråling ble registrert av HETE-2-observatoriet i verdensrommet. Teknikken virket og sendte etter bare noen sekunder automatisk alarmer til astronomer verden over.

Allerede etter få minutter var mange astronomene i gang med å se etter objektet med vanlige teleskoper. De fant et objekt som raskt avtok i lysstyrke. Flere store teleskoper avbrøt også automatisk sine planlagte observasjoner og stilte seg inn på posisjonen HETE-2 hadde funnet.

Den tidligste observasjonen ble gjort knapt 10 minutter etter at alarmen gikk. Allerede 3 minutter etter alarmen observerte et annet instrument, men på grunn av dårlig vær ble ingenting observert.

Frem til mandag kveld avtok lysstyrken i litt rykk og napp. Mandag kveld stoppet fallet i lysstyrke. Det var stor spenning til om lysstyrken skulle begynne å øke igjen slik som et objekt gjorde i 1997 eller om fallet skulle fortsette. Tirsdag kveld (08.10.2002) ser det ut til at fallet har fortsatt igjen. Fortsatt ligger objektet så vidt innenfor rekkevidde for amatørteleskoper og dermed et av de meste lyssterke som noensinne er observert. Det vanlige er at den utdøende ettergløden bare er synlig i et døgn eller mindre.

Amatørastronomer i Finland, USA, England og mange andre land har observert fenomenet. I Norge har vi en egen kampanje for disse objektene. SMS-meldinger ble sendt umiddelbart etter at gammaalarmen var gått, men været var dårlig i store deler av landet.

Avstand

Kilden til gammaglimtet, som slike fenomener kalles, ligger utvilsomt ekstremt langt borte.

I det synlige lyset fra objektet har astronomene funnet spor av gasskyer som ligger mellom oss og kilden. Avstanden er dermed bestemt å være minst 10 milliarder lysår. Det betyr av lyset begynte sin vei mot Jorden 5 milliarder år før Solsystemet ble til!

I likhet med de fleste andre gammaglimt var dette uhyre energirikt. En kort stund lyste objektet like sterkt som resten av Universet til sammen! Gammaglimt er de mest energirike og voldsomme fenomenene i verdensrommet. Bare selve Big Bang var voldsommere.

I virkeligheten sender kilden ut energi i bare to retninger. Kun dersom Jorden ligger i en av lyskjeglene ser vi fenomenet.

Avstanden har blitt mer omdiskutert og i kveld kommer det opplysninger om at tidligere uidentifiserte trekk i spekteret fra ettergløden gir langt større avstand enn tidligere. Den kosmologiske rødforskyvningsparameteren z er øket fra 1,6 til 2,323. Dette betyr at avstanden kan være rundt 12 milliarder lysår.

Et mysterium

Helt siden gammaglimtene ble oppdaget 2. juli 1967 kl. 15.19 norsk tid, har fenomenet vært et av de største mysteriene innen astronomien. På grunn av atmosfæren kan ikke kosmisk røntgen- og gammastråling studeres fra bakken. Først da satellitter ble utstyrt med rett utstyr ble fenomenet oppdaget. Stadig nye og bedre romobservatorier gjorde faktisk mysteriet større inntil den første ettergløden ble oppdaget 28. februar 1997. Det ble raskt klart at dette er uhyre energirike fenomener på kolossale avstander.

For å finne ut mer om fenomenet, må lysblaffene og ettergløden studeres. Fordi disse dør ut så raskt, er amatørastronomene svært viktige. De kan raskt stille inn sine teleskoper.

Forklaringen

Vi tror nå at to ulike fenomener forårsaker gammaglimtene. De kortvarige

gammaglimtene som varer godt under et sekund skyldes trolig kompakte objekter som smelter sammen. Dette kan være to nøytronstjerner eller en nøytronstjerne og et sort hull.

De mer langvarige gammaglimtene varer ofte opptil ett minutt. Disse skyldes trolig meget tunge stjerner som dør. I stedet for å eksplodere som supernovaer, klemmes kjernen sammen til en virvlende skive av rotasjonen, lager et sort i midten og fyrer av to intense jetstråler og strålebunter ut i verdensrommet. For mer detaljer om disse forklaringene, se link under.

Slike stjerneeksplosjoner finner gjerne sted i områder av verdensrommet der det foregår intens stjernedannelse. Det ser ut til at dette gammaglimtet også kommer fra et slikt område.