Viljesterk vinner

Å kunne sette seg ned på morgenen og jobbe hele dagen med noe som er uforståelige og uvesentlige problemer for de fleste, er for Arne B. Sletsjøe det beste gjennom jobben som førsteamanuensis i matematikk. Faget fascinerer ham fordi det er både eksakt og kreativt. – Matematikk er en aksiomatisk vitenskap og appellerer i større grad til kreativitet enn de hypotetiske naturvitenskapene. Vi starter med blanke ark og kan skape oss en verden, forklarer Sletsjø ivrig.

Matematikk har gode tradisjoner i Norge, og Sletsjø mener det har vært viktig for utviklingen av fagmiljøet på Blindern. Dessuten er det en viss elitedyrking i matematikk, noe de årlige Abel-konkurransene er et eksempel på. Ifølge Sletsjø har disse konkurransene betydd mye for å identifisere talenter.

– De som har sans for matematikk og logiske strukturer, blir tidlig klare over dette. Sånn sett har matematikk noe av det samme som kunst, mener Sletsjøe.

Da Arne B. Sletsjøe vokste opp på 1970-tallet, var slike konkurranser bannlyst, og han måtte få utløp for sitt sterke konkurranseinstinkt på andre områder. Etter eget utsagn var han fysisk sett litt uformelig og lite motorisk. Derfor begynte han med padling; idretten for dem som ikke er gode i idrett. – Jeg levde på en voldsom vilje og innsats, forteller han.

Førsteamanuensen ble verdensmester i firerkajakk i 1987 og deltok i OL både i 1984 og 1988. Nå padler han ikke mye – fordi to små barn er viktigere enn å dyrke egen kropp. Innsatsvilje har han imidlertid fortsatt; han blir karakterisert som engasjert og engasjerende både som matematiker, foreleser og fagpolitiker.

Konkurranseinstinktet fortjener kanskje litt av æren for at søknaden om to millioner EU-kroner – for å ta imot doktorgradstudenter fra hele EU/EØS-området – ga fagmiljøet uttelling i klingende mynt. – Jeg liker godt å konkurrere og perfeksjonere innsatsen, medgir konkurransemannen Arne B. Sletsjøe.