Vil trone på verdenstoppen

Da var Arbeiderpartiet pådriver for kraftigere innsats enn daværende forskningsminister Jon Lilletun hadde lagt opp til; å bringe norsk forskningsinnsats opp på OECD-snittet, som krever en vekst på minst ni milliarder kroner i løpet av fem år. Vår nye forskningsminister har imidlertid høyere mål.

Statsråd Trond Giske sier til Teknisk Ukeblad at et løft til gjennomsnittlig OECD-nivå kun er første etappe i arbeidet med å bringe Norge forbi alle andre nasjoner: – Min visjon er å få Norge opp i verdens tetsjikt innen forskning. Vi har sakket akterut, ikke bare i forhold til OECD-landene, men også i forhold til våre naboland. Å komme opp på gjennomsnittlig OECD-nivå i løpet av fem år er bare første trinn, men det blir tøft nok, sier vår nye forskningsminister.

Trond Giske er et ubeskrevet blad når det gjelder forskning. Dette gir rom for minst to tolkninger; at regjeringen legger liten vekt på forskning og setter inn en ung politiker med begrenset erfaring i denne posisjonen, er tolkningen til de skeptiske. Statsråd Giskes egen visjon for veksten i norsk forskning antyder at den andre tolkningen er bedre; at han er en kommende politiker og voksende stjerne i Arbeiderpartiet. Og han har teft. At han er plassert i Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet, gir grunn til optimisme blant dem som er opptatt av forskning.

Selsom debatt

Men regjeringen Stoltenberg fikk en underlig start på sin forskningspolitikk. Det første som skjedde var at det ble reist tvil om hvilket departement som skulle ha ansvaret for norsk forskningspolitikk. Grete Knudsen gikk hardt ut, ifølge Aftenposten Interaktiv den 17. mars slo hun fast at Næringsdepartementet skulle overta ansvaret for forskning: – Dette skal være et fremtidsdepartement. Nettopp derfor legger vi både forskning, IT og Telenor inn under departementet, i tillegg til arbeidet med de handelspolitiske kjørereglene gjennom WTO og EØS, sa Knudsen

Intern krangel skapte tvil om regjeringen i det hele tatt la vekt på forskning, og tvilen varte helt til revidert statsbudsjett ble lagt frem.

– Selsomt, sier Høyres Inge Lønning om tautrekkingen mellom Grete Knudsen og Trond Giske.

– Det skapte mye turbulens, sier direktør Petter Aasen i Norsk Institutt for studier av forskning og utdanning (Nifu). – Dette er en svær sak som rører ved så fundamentale ting; at å sette ned en interdepartemental arbeidsgruppe ikke var noen god løsning. Det var en uklok modell.

Giske velger en mer offensiv innfallsvinkel. – Jeg er glad for at en annen statsråd kunne tenke seg å styre mer av forskningen. Uten interesse fra andre, får vi problemer. Denne debatten var positiv for meg, og jeg synes det er fornuftig at ansvaret for forskning ble liggende her.

Hvor er opptrappingsplanen?

Etter stortingsdebatten om forskningsmeldingen i februar var det en nærmest religiøs stemning – preget av vekkelse: – Nå skulle det forskes, nå skulle det bevilges. Første resultat skulle vi få se i forslaget til revidert nasjonalbudsjett, der regjeringen ble pålagt å komme med en forpliktende opptrappingsplan.

Denne opptrappingsplanen er vanskelig å finne, men en beskrivelse av nå-situasjonen har fått mye plass.

– Det avhenger av hva du mener med opptrappingsplan. Jeg skjønner at de som ventet seg et tallfestet budsjett for hvert år frem til 2005, ikke er tilfreds. Men det er enhver regjering sitt ansvar å legge frem budsjettforslag – og ethvert Storting sitt ansvar å vedta budsjettene. Derfor må en plan blir beskrivende. Men jeg tror ikke det blir en jevn stigende kurve – det vil gå opp og ned.

– Stortinget ba om en forpliktende opptrappingsplan også for forskningsfondet, men den ekstra milliarden som nå er foreslått, stammer fra Bondevik-regjeringen. Kommentar?

– Også for forskningsfondet må det bli en diskusjon for hvert budsjett. Jeg føler meg trygg på vi skal få det til, og jeg vil gi den forrige regjeringen honnør for å ha lagt frem et godt produkt (forskningsmeldingen. Red.anm). Behandlingen av forskningsmeldingen har gitt et større politisk trykk enn på mange år.

Gir løfter, men…

– Ut fra det du sier må forskning få et solid løft når forslaget til statsbudsjett for 2001 legges frem i oktober. Kan du love det?

– Ja, det kan jeg si allerede nå. Forskning blir et satsingsområde, men jeg kan ikke si hvor mye.

Ambisjonene om å bringe norsk forskning i verdens tetsjikt krever store og tunge løft – fra flere parter. Forskningsministeren lover ikke bare penger, men også organisatoriske endringer og nye krav.

– Jeg vil belønne produktivitet og kvalitet. Om det viser seg nødvendig, vil jeg endre måten pengene bevilges på – slik at vi oppnår bedre resultater. Det må gjøres mye i perioden frem til 2005. Jeg har ingen bastante meninger og går fordomsfritt inn i denne debatten, som jeg håper vil ha stor takhøyde.

Finansiell blokade

For enhver statsråd med ambisjoner for eget område representerer finansministeren en hindring, så også for forskning. I forslaget til revidert nasjonalbudsjett har forskning kommet uskadd fra kampen. Ifølge interne kilder i departementene har det tidligere ikke skjedd, og ustekkede bevilgninger markerer at viljen er til stede.

Giske mener imidlertid å se en vei rundt den hindringen som Finansdepartementet normalt representerer også for følgende års budsjetter. Forskningsbevilgningene er spredt på om lag 135 kapitler i statsbudsjettet – og her ligger svaret: – Enhver statsråd har problemer med finansdepartementet. Men forskning er representert i så mange departementer at mange av mine statsrådkolleger har interesse av å følge opp en økning i forskningsinnsatsen. Vi kan vel si at forskning har noen komparative fortrinn i kampen om midler, humrer forskningsministeren.

Vokter revirene

De samme fordelene viser seg imidlertid ofte å være en ulempe. Departementene vokter over sine revir og de etater som hører til reviret. Spesielt innen landbruk, fiske og næringsmidler kan tradisjonell tenking skape vanskeligheter. Næringsdepartementet skal ivareta næringslivets interesser. Fiskeridepartmentet står for fiskeribiten, og moderne foredling faller mellom to stoler. Akvaforsk på Ås, sterkt knyttet til miljøet rundt landbrukshøgskolen, er underlagt Landbruksdepartementet, som ikke er videre interessert i fisk. Men for fiskeridepartementet byr egne forskningsinstitusjoner på nok av utfordringer, og interessen for Akvaforsk er ikke stor.

– Jeg tror vi vil se en kraftig vekst innen oppdrett og foredling av fisk, sier statsråden.

Giske har allerede har gjort seg tanker om hvordan han skal kjempe mot tradisjonene.

– Jeg vil bruke regjeringens forskningsutvalg, hvor statsrådene møtes jevnlig, til å ta opp disse problemstillingene. Et nærliggende eksempel er bruken av naturgass til å produsere fiskefôr. Både forskning og bruk vil involvere flere departementer. Dette krever mye av både forskningsrådet og oss på toppen.