I helikopterulykken på Sollihøgda i januar, der to personer omkom, var det flere luftspenn i nærheten av hverandre, noen lave og ikke rapporteringspliktige, mens ett var rapporteringspliktig. Nå krever Norsk Luftambulanse at alt må rapporteres til en database som brukes for å lage detaljerte kart. (Bilde: NTB scanpix)

MERKING AV LUFTFARTSHINDRE

Vil registrere alt over rotorhøyde

Ny detaljert database må til for å unngå helikopterulykker, mener Norsk Luftambulanse.

FORSLAGET TIL NY MERKEFORSKRIFT

  • Luftfartstilsynets forslag til ny forskrift for merking av luftfartshindre slår blant annet fast at alle luftfartshindre høyere enn 60 meter skal merkes.
  • Midlertidige luftfartshindre høyere enn 15 meter skal også merkes. Men luftfartshindre som er dekket av eller skjult bak andre permanente luftfartshindre eller terreng, eller som ikke har noe enkeltsegment er over merkepliktig høyde i en lengde på 100 meter eller mer trenger ikke merkes.
  • Vindturbiner skal merkes med farge og hinderlys. Hver merkepliktig vindturbin skal ha to hinderlys, plassert på toppen av nacellen.
  • For vindturbiner som utgjør en vindpark, kan Luftfartstilsynet godkjenne at kun vindturbinene som utgjør vindparkens perimeter merkes, dersom den individuelle avstanden mellom merkede vindturbiner ikke er større enn at hensynet til flysikkerheten ivaretas.
  • Markører skal i dagslys være synlige på minst 1500 meters avstand fra alle aktuelle innflygingsvinkler. Markører skal ha en diameter på minst 0,8 meter. Avstanden  mellom markører skal ikke overstige 90 meter målt langs kabelen. Markører med minste  diameter 0,6 meter kan benyttes dersom avstanden mellom markørene ikke overstiger 70  meter. Markører skal ha reflekterende farger.
  • Fargemerking skal i dagslys være synlig på minst 1500 meters avstand fra alle aktuelle innflygingsvinkler. Fargemerking skal utføres med fargene rød eller gul, eller kombinasjonene rød og hvit, eller gul og hvit. Fargemerking kan utføres med maling, plastfolie, plater eller annet hensiktsmessig materiale. All fargemerking, med unntak av fargemerking av vindturbiner, skal være reflekterende.
  • Vindturbiner skal merkes med lys farge, for eksempel grå, gråhvit eller andre nyanser av hvit. Snøhvit farge skal ikke benyttes. Merkekravet gjelder ikke den nederste tredjedel av tårnet.

Kilde: Luftfartstilsynet

Luftfartstilsynet bør innføre krav om at alle konstruksjoner som kan gjøre det vanskelig for helikoptre å lande, bør registreres i en database for å hindre ulykker, mener Norsk Luftambulanse.

Bakgrunnen er at de aller fleste av Luftambulansens landinger utføres i nærheten av ikke rapporteringspliktige luftspenn.

«Ikke minst ved mørkelandinger er dette viktig med den begrensete mulighet i deteksjon av hindre manglende dagslys innebærer», skriver Norsk Luftambulanse i et høringsinnspill til Luftfartstilsynet, som Teknisk Ukeblad har sett.

Høringen, som Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt, er en del av Luftfartstilsynets arbeid med å lage ny forskrift for merking av luftfartshindre (se faktaboks).

Les også: Vurderer å merke høyspentledninger med ballonger

Alt over rotorhøyde

På spørsmål om hvor grensen skal gå for hva som skal rapporteres inn, svarer Norsk Luftambulanses sikkerhetssjef Bjarte Ellingsen dette:

– Alt som er over rotorhøyde. Telefonlinjer og alt som går i luften vil være en potensiell fare og være interessant å få med for å danne seg et totalbilde.

Bakgrunnen for kravet om detaljert innrapportering er at flygingen skjer på elektroniske kartverk.

– Vi er avhengige av å lande både inntil hus og på veier. Hvis et luftfartshinder er 14 meter høyt og vi skal lande ved siden av det, vil vi absolutt vite om det, selv om det ikke er et luftfartshinder i henhold til definisjonen i regelverket, sier han.

Les også: Ingen krav om svarte bokser i ambulansehelikopteret

Detaljerte kart

– Men får dere virkelig bruk for alle denne informasjonen når dere flyr?

– Vi definerer selv kartverket vårt. Vi har tre kart i ulik målestokk, ett på 1:500.000, ett på 1:100.000 og et på 1:25.000 Det er først når vi kommer til det siste kartet at alle hinderingene kommer med. Da kommer vi helt inn så vi kan se hushjørnene, sier han.

Når vi skal lande kikker vi på dette på landingspunktet på forhånd, og da kommer all informasjonen fram.

– Tror du ikke det kan bli for mye informasjon å legge inn for de ulike aktørene, slik at det ikke vil være verdt det for samfunnet som helhet?

– Dette er kjente data som de som eier ledningene allerede har, sier han.

Rom for misforståelser

Han understreker at det i tillegg er viktig at høye spenn må merkes slik det gjør i dag.

– Vi må ta vare på tyskeren som har forvillet seg over Sognefjorden uten å ha disse detaljerte kartene. Men det er i denne retningen utviklingen går. Vi er i god dialog med kraftselskapene om dette, sier han.

I høringsuttalelsen påpekes det at på Sollihøgda, der et av Luftambulansens helikoptre havarerte i januar og to personer omkom, var det flere luftspenn i nærheten av hverandre, noen lave og ikke rapporteringspliktige, mens ett var rapporteringspliktig. Ingen var imidlertid merkepliktig og registrert i NRL (Norges luftfartøyregister].

«Summen av det man ser på et landingssted av hindringer og hva kartgrunnlaget viser med NRL og egen database kan muligens gi rom for misforståelser. Dette fordi det er flere sett med ledninger hvor noen er registrert og andre ikke».

Reduserer risiko

– Ville ulykken på Sollihøgda kunne vært unngått om dette allerede var innført?

– Det skal jeg ikke spekulere i. Da var det flere ting som sviktet. Det avgjørende framover er en risikoreduksjon, så vi får bedre forutsetninger for å gjøre en trygg jobb når vi vet om og har med i regnestykket detaljene på stedet hvor vi skal lande, sier Ellingsen.

Den detaljerte hinderdatabasen vil ifølge Ellinngsen også være til god nytte for både politiet og forsvaret, fordi de får flere og flere helikoptre med digitalsystemer som vil ha et økende behov for relevante, oppdaterte hinderdatabaser med alt som kan utgjøre en risiko for deres operasjoner registrert.

«Teknologien går i retning av at også flere og flere sivile aktører med håndholdte enheter har kart hvor en relevant og oppdatert hinderdatabase med alt registrert, potensielt vil utgjøre en stor forbedring for flysikkerheten», heter det i høringsuttalelsen.

Farlige lave spenn

I et notat som Sintef laget for Luftfartstilsynet i desember 2010 slås det fast at fra 1979 til 2010 skjedde det 12 ulykker der sivile fly eller helikoptre kolliderte med luftfartshinder. Ni av disse var kollisjon med kraftledninger mens tre var med andre luftfartshindre.

Men kun to av de ni ulykkene med kraftledninger skjedde med merkepliktige spenn, mens hele sju skjedde med kraftledninger som ikke var vurdert merkepliktige «og da gjerne i svært lav høyde».

«Kun med en database som registrerer alle hinder, også de under de høydene som i dag definerer et rapporteringspliktig luftfartshinder, vil vi kunne nå Samferdselsdepartementet nullvisjon!», skriver Norsk Luftambulanse.

–  Moden teknologi

Luftambulansen skriver også at teknologien som trengs er moden og at en slik database er innen rekkevidde og under utvikling etter initiativ fra Statens kartverk, og heter FKB Ledning 4.5.

«Vi mener det må jobbes for at databasen ferdigstillelse snarest mulig. Et uttrekk produsert fra denne databasen, over det som er reist eller strukket gjennom luften, vil være dekkende til å danne en hinderdatabase sammen med NRL som etter bearbeiding i et digitalt kartprogram kan gi et mer komplett bilde enn det som er tilfelle i dag.

Høydeinformasjonen i spesifikasjonene til FKB Ledning 4.5 kan muligens sammen med geografisk høydeinformasjon gjøre at luftspenn kan fremstilles med forskjellige farger og gi et bedre bilde på hvilke høyder de er strukket», skriver Norsk Luftambulanse.

Bransjeorganisasjonen Energi Norge stiller seg positivt til forslaget.

«Sammen med Nobilsoft/Norsk Navigasjon, Statnett, Sintef IKT og flere medlemsbedrifter, er Energi Norge i ferd med å utvikle et GPS-varslingssystem som kan advare alle flyvende om nærliggende luftfartshindre ved at en alarm utløses når et småfly eller helikopter nærmer seg en kraftledning. Vi ønsker en GPS-varslingsløsning som omfatter alle spenn, ikke bare de høyeste", opplyser informasjonssjef Aslak Øverås i Energi Norge.

Les også:

Mange fjordspenn vil stå uten flymerking helt til våren