Debatten om passivhus er intens. Noen vil ha krav så fort som mulig mens andre aktører mener norsk byggenæring ikke er klar for et slikt løft før i 2020.
Så fort som mulig
Forskningssjef Kim Robert Lisø i SINTEF Byggforsk vil ha passivhus så raskt som mulig.
– Men vil hele Norges byggenæring være i stand til å levere passivhus fra 2015, slik Arnstadutvalget har foreslått og som SINTEF Byggforsk støtter?
– Ja, men det krever først og fremst en økonomisk satsing fra myndighetene for å gjøre byggenæringen i stand til å sikre nødvendig kompetanse. Det er ingen tvil om at myndighetene stiller ambisiøse energikrav, men det kan næringen møte.
Krever nye anvisninger
Lisø trekker frem anvisningene i Byggforskserien som har eksistert siden 1958 og som i dag danner en viktig ramme for hvordan norske bygg skal være prosjektert og utført.
Årlig gis det ut mellom 50 anvisninger, fordelt mellom helt nye og revisjoner av eksisterende.
For å dekke hele behovet innen passivhusbygging må det lages 200, også det en blanding av revisjoner og helt nye anvisninger.
– Vi kan klare det på syv år, men det forutsetter en offentlig støtte på 12 millioner hvert år. Hvis vi skal lage dem med dagens ressurser, tør jeg ikke gjette på hvor lang tid det vil ta.
Ingen selvmotsigelse
Lisø avviser at det er en selvmotsigelse når SINTEF først går for 2015 som frist, og deretter sier de trenger syv år for å få alle anvisningene på plass.
– Vi har en prioritert liste, de viktigste kan vi ha klare allerede om ett til to år. (Se faktaboks)
Frykt
Det er også en frykt for hva passivhus kan føre med seg. I moderne byggeri er fukt- og vannskader den desidert største posten på listen over feil og mangler.
Blant enkelte er det også frykt for at inneklimaet i et passivhus ikke blir godt nok.
– Det er viktig å fjerne frykten, derfor må det gjøres et arbeid for å sikre dokumentasjon og kompetanse slik at frykten i seg selv ikke blir en barriere mot passivhus.
Les også: Energipositivt bygg i pluss
På gjerdet
Lisø har gjort seg mange tanker om hvem som frykter og hva de frykter. Den overordnete versjonen er nok at mange frykter det som er nytt og ukjent.
– Boligprodusentene frykter at fristen skal bli for knapp. De store entreprenørene har nok ingen frykt. Utbyggerne vil kanskje sitte på gjerdet, de frykter at markedet ikke er klart for passivhus. Skeptikerne frykter at energisparing ikke er så viktig. Myndighetene er ambisiøse og frykter ingenting.
DVD-syndromet
Lisø avviser både at det er større fare for fuktskader i et passivhus og at de vil får større konsekvenser.
– Jeg kan ikke se at det er noe ved passivhus som øker faren for fuktskader. Hovedproblemet med fuktskader er at små feil gir store konsekvenser, men det er ingenting som antyder at konsekvensene skal blir større enn for vanlige bygg. Selv bruker jeg begrepet DVD-syndromet, mangelfull Detaljering, Ventilering og Drenering.
– Hva med frykten for inneklima?
– Den er overdrevet og skyldes nok lavt kunnskapsnivå. For inneklima er det et stort behov for å se på sammenhengene mellom fukt, eksponering for kjemiske stoffer og utvikling av astma og allergier i befolkningen, men det er en problemstilling som er helt uavhengig av om det er et tradisjonelt bygg eller et passivhus – og som uansett må studeres nøyere i tiden framover.
Kritikk mot regjeringen
Lisø er derimot kritisk til regjeringens manglende satsning, spesielt Kommunal- og regionaldepartementet, som vil være et departement som må sette kravene.
Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete har en ambisjon om at energibruken i bygg skal halveres på 30 år.
– Med dagens virkemidler er det ikke realistisk. Arnstadutvalget har pekt på viktige punkter, det har vi også. Det er behov for forskning, utvikling og utprøving av trygge og robuste bygningsmessige og tekniske løsninger for passiv- og nesten nullenergihus, det er behov for det samme for tiltak i eksisterende bygg. Så er det anvisningene i Byggforskserien, og det er behov for evaluering av pilotbygg og forbildeprosjekter og systematisk innsamling av erfaring med nye løsninger.
Les også: Bruker mer energi enn forutsatt
Passivhus kan bli fryktelig dyrt
Lite til forskning
Men Lisø er ikke ubetinget optimist når det gjelder støtte fra Kommunal- og regionaldepartementet.
– KRD stiller tradisjonelt ikke med store penger til forskning, annet enn gjennom Husbanken og BE. Et av Forskningsrådets største programmer er Renergi, der er seks departementer med – men KRD er ikke med. De viser kun god vilje. Men du får ingen energirevolusjon av god vilje fra KRD.
Likevel har ikke Lisø gitt opp håpet helt, og han venter i spenning på den kommende stortingsmeldingen om bygningspolitikk.
– Ja, den kan bli det viktigste signalet på om målene kan nås. Selv om myndighetene er ambisiøse frykter jeg at de undervurderer sin egen rolle som pådriver. Her er det snakk om et løft som krever økt satsing fra myndighetene om det skal lykkes.
Sertifisering og godkjenning
Lisø mener at et effektivt virkemiddel mot frykten for passivhus er et godt regelverk og gode dokumentasjonsordninger.
– Vi ser at i land som Tyskland, Østerrike og Sveits fungerer det godt med passivhus. Der har de også godkjennings- og sertifiseringsordninger for både løsninger og komponenter. Vi må satse og bygge ut slike i Norge også. Det utløser innovasjon og nye produkter.
– For å få til dette må det også være lønnsomt, er byggenæringen i stand til å gjøre bygging av passivhus lønnsomme?
– Ja, de store aktørene er i stand til det. Utfordringen er hvordan de små aktørene skal få til lønnsomme teknologiske løsninger. Men vi ser at sentrale byggevareprodusenter er klare, fremoverlente og innovative. Det ser vi blant annet i forskningssenteret Zero Emission Buildings (FME ZEB).
Kvalitet
I tillegg til ønsket om sterkere involvering fra myndighetenes side er det også forhold byggenæringen selv må gripe fatt i – raskt.
– Det finnes mengder av kunnskap næringen må ta i bruk, likevel er det behov for mer. Riktig utført er passivhus bygningsfysisk sunne bygg, men de krever bedre kvalitetssikring av byggeprosessen enn det som er vanlig i Norge. Dessuten krever det en helt annen detaljeringsgrad i prosjekteringen enn vi er vant til, da er vi klare, fastslår Lisø.
Les også: Nasjonalmuseet kan bli passivhus
