Med slike hentepunkter vil kolonial.no endre dagligvarehandelen. (Bilde: Kolonial.no)

KOLONIAL.NO

Vil endre dine handlevaner med drive-through

Kolonial.no-gründerne vil lykkes med det Ica og Rema ikke klarte.

Dagligvarer på nett har aldri tatt av i Norge. Ica og Rema prøvde allerede på 90-tallet, uten å lykkes. I dag finnes en rekke mindre aktører, som retthjem.no, matenhjem.no og matnet.no. men dagligvarer på nett er fortsatt et dyrt nisjemarked.

Gründerne i kolonial.no mener deres modell vil endre på det. De mener de er først ute med å tilby dagligvarer til samme priser som flere av de tradisjonelle kjedene.

Les også: Slik gjorde vi en gammel iPhone 4 dobbelt så rask

Hentepunkter

I tillegg til hjemkjøring tilbyr de levering på hentepunkter, uten tilleggsgebyr. Du bestiller varene dine på nett kvelden før og kan hente de på ett av kolonial.nos hentepunkter dagen etter. Foreløpig finnes det tre hentepunkter i Oslo, ett på Abildsø (E6 Sør), ett på Ramstadsletta (E18 vest) og ett på Fornebu.

Daglig leder Karl Munthe-Kaas, Mats André Kristiansen, Christian Mikalsen og ni andre unge gründere klokker inn mange ulønnede timer for å få dagligvaredrømmen til å gå i oppfyllelse.

– Kundene bestiller på kvelden, og henter for eksempel på vei hjem fra jobb. Vi begynner med drive-through-punkter langs utfartsårer fra byen, og vil så jobbe oss innover i byen. Det er viktig å sette opp hentepunkter der du dekker flest folk.

Målet er et finmasket nett av hentepunkter, både i egne lokaler, og i samarbeid med bensinstasjoner.

Les også: Snart kan du bestille legetime, chatte med legen og velge sykehus på nett  

Spare tid

Logistikkmodellen er ryggraden i kolonial.no. På et sentrallager på Sørum blir varene for hver enkeltplukket og gjort klare. Varene pakkes grytidlig om morgenen, og blir kjørt til hentepunktene, som har kjøl-, frys- og tørrvarelager. Der vil en medarbeider legge varene i bagasjerommet ditt. Hvis du heller vil ha hjemkjøring kommer et tillegg på mellom 79 og 129 kroner.

Bemanning på en eller to person som slenger varene i bagasjerommet, gjør at hentepunktet koster en brøkdel av hva en Rema 1000-butikk koster. Men kolonial.no ønsker ikke bare å konkurrere på pris. De vil introdusere en ny faktor i dagligvarehandel – tid.

– Med hentepunkter vil man spare mye tid. Folk har mye annet å bruke de timene som i dag tilbringes på matbutikken.

I dag prøves og utvikles modellen, og gründerne vil foreløpig ikke ut med hvor mange kunder de har. Om en måned kommer en ny lansering med flere hentepunkter.

Les også: Nå har 99,5 prosent av befolkningen tilgang til NRK over DAB

F.v: Markeds- og produkssjef Mats André Kristiansen, daglig leder Karl Munthe-Kaas, og teknisk sjef Christian Mikalsen vil forandre dagligvarehandelen. Sigurd Øygarden Flæten

– Kan bli lønnsomt

Professor Sven A. Haugland ved Norges Handelshøyskole tror satsingen har et marked.

– Jeg tror dette kan være lønnsomt som et supplement til dagligvare, men det vil ikke utkonkurrere tradisjonell dagligvarebutikk.

Han mener imidlertid at det ikke er gitt at modellen er mye billigere enn tradisjonelle dagligvarebutikker.

– Du skal tross alt gå gjennom lageret og pakke til hver enkelt kunde, så selv om det er billigere er det kostnader ved denne modellen også. Totalt sett kan det bli billigere, med det avhenger også hva slags innkjøpsbetingelser de klarer å få. De store klarer ofte å få de beste innkjøpsbetingelse.

Haugland mener andre satsinger har vist at folk er villige til å tenke annerledes. Han tenker da på abonnementsordninger for matvarer, som kolonihagen.no og godlevert.no.

– De som leverer lokale varer og ferdige ingredienser til middager, begynner å gå bra. Sånn sett så tror jeg det er grunnlag for alternative distribusjonsmuligheter. Men det vil fortsatt være en nisjesegment, det gjelder å treffe de kundene som ønsker det på denne måten.

Les også: Datagründer med app for å redusere sløsing og feil i byggebransjen

Idealisme

Ifølge gründerne selv er den en god porsjon idealisme som driver dem. De mener distribusjonsmodellen vil endre dagens dynamikk, hvor konkurranse om hylleplass ofte holder mindre importører og produsenter utenfor.

For dem koster det minimalt å ha en kasse eller to av et ukjent produkt, som kan sendes ut om etterspørselen er der.

– En menybutikk trenger etterspørsel i sitt område for å introdusere et produkt. Med sentrallager kan man dra nytte av etterspørselen i et mye større område, sier Munthe-Kaas.

Les også:

Nytt førerkortregister takler ikke Internet Explorer, men er ellers i gang som planlagt

Slik vil Telenor få færre til å ringe kundeservice

Norske Espen lever et 3D-print-eventyr i San Francisco