Mens Oslos stigebiler kun når opp til åttende etasje, planlegger stadig flere bygg som er mer enn det dobbelte av dette. (Bilde: Lien, Kyrre/ Scanpix)

HØYHUS

Vil bygge 65 meter høyt - Oslos brannstiger er bare 32 meter

Minst 215 av dagens Oslo-bygg er for høye til at Brann- og redningsetaten kan redde folk ut av bygg med stigebilene.

HØYHUS

  • Høyhus betegnes i Norge som bytninger med 12 etasjer eller mer.
  • For at en bygning skal klassifiseres som et høyhus må over 50% av høyden utgjøres av "beboelige etasjer" som har en høyde på minimum 2 meter.
  • Et høyhus kan ha flere høyder, men den offisielle høyden beregnes fra bakken der hovedinngangen er og til den arkitektoniske toppen av bygget.
  • Andre land kan ha andre definisjoner av høyhus.

215 Oslo-bygg er i dag for høye til at Brann- og redningsetaten når opp med sine stigebiler. Det kommer frem i etatens risiko- og sårbarhetsanalyse fra 2014.

– Vår kapasitet er 32 meter, det betyr at bilene rekker opp til et sted mellom åttende og niende etasje i høye bygg, sier avdelingssjef for beredskap Fredrik Frøland i etaten.

Trange byrom

Det planlegges stadig flere høyhus her i landet. På Majorstuen ønsker Obos å bygge et 65 meter høyt boligbygg, og på Fornebu vil Aker bygge Norges høyeste bygg, på 140 meter.

Men selv om det stadig planlegges flere høyhus i hovedstadsområdet, planlegger ikke brann- og redningsetaten å gjøre noe med lengden på stigebilene.

– Det finnes høydemateriell som er helt opp til 70, 80 og 90 meter, men den disse materiellene er i praksis ikke anvendbare her i Oslo, sier Frøland.  

Den tette bebyggelsen, og de trange Oslogatene gjør det nemlig umulig å få rigget godt nok opp for denne lengden på stiger.

– Når stigen skal ut må støttebena langt nok ut så bilen ikke velter når stigen kjøres  opp. Jo lenger stigen er, jo lenger ut må støttebena, det er det rett og slett ikke plass til for større biler i Oslo, sier han.

I tillegg til det blir det et voldsomt trykk på underlaget der støttebena settes ned.

– Det er ikke alle områder i Oslo som tåler høyere trykk på underlaget enn det dagens materiell gir, sier Frøland.

Les også: Gøteborg får Nordens høyeste boligblokk

Tidskrevende løsning

Stigebilene som brukes i Oslo er Scania-biler med 32 meter lange stiger, levert av tyske Metz. I tillegg finnes en brannlift som når opp til 32 meter.

– Alternativet til å redde folk ut ved hjelp av stige når det brenner er å sende inn røykdykkere, forteller Frøland.

Men legger til at dette er svært tidskrevende høyt opp i etasjene av et brennende bygg.

– Spesielt i eldre bygg hvor det i liten grad er tilrettelagt for rednings- og slokkeinnsats, sier han.

Og det er nettopp de dårlige innvendige brannsikringstiltakene i større, eldre bygårder som gjør at analysen konkluderer med at det må «forventes at brann med omkomne utenfor startbranncellen i høyhus i Oslo vil inntreffe innen ett til ti år».

Les også: Nytt superstål er like bra som titan, men langt billigere

Gamle bygg farligst

Antall bygninger som er høyere enn rekkevidden på etatens høyderedskaper er trolig større enn 215, da analysen tar utgangspunkt i bygg med elleve etasjer eller mer. 

– Om man går ut fra at 10. etasje heller ikke vil være innenfor rekkevidde i mange tilfeller på grunn av ugunstige oppstillingsforhold er antallet langt høyere enn dette, sier Frøland.

Men han er langt mer bekymret for byens gamle bygg, enn de planlagte høyhusene som kan komme.

– Brannsikkerheten er ivaretatt på en helt annen måte når man følger dagens krav, enn den er på bygårder fra 1800 og 1900-tallet, sier han.

Og legger til at det i utgangspunktet er bygningsforskriftene som skal ivareta brannsikkerheten.

– Brannstiger er kun et supplement når det branntekniske i bygget svikter, forklarer han.

Les også: Bygger verdens høyeste skyskraper med 80.000 tonn stål

Nye strenge krav

Lovverket med brannforskrifter har blitt endret mange ganger opp gjennom årene. De nyeste lovene setter krav til materialvalg, brannskiller mellom etasjer, rømningsveier, varslingsanlegg og sprinklere.

– I nye bygg er brannsikkerheten ivaretatt av det byggetekniske, det gjør byggene ekstremt sikre, selv om de er høyere enn hva vi når med stigene våre, sier Frøland.

Men loven sier at eksisterende bygninger skal tilfredsstille kravene som gjaldt da de ble ført opp, ikke de nye kravene. Flesteparten av de 215 byggene som er høyere enn stigenes kapasitet er oppført etter 1950-tallet, og svært mange av de er bygget med kun ett trapperom. De har i tillegg lav brannteknisk standard på rømningsveier og trapperom, ifølge analysen.

– Jeg forstår godt at mange synes det er sjarmerende med gamle bygg, men beboere bør bli flinkere til å kreve at gårdeierne sikrer bygget mot brann.

Les også:

Byggingen av verdens høyeste trehus er i gang

Her er heisen som kan gå både loddrett og vannrett

Planlegger et av landets høyeste hus på Forus