Aps stortingsrepresentant Torstein Rudihagen utelukker ikke at hans parti vil foreslå å omgjøre noen av vedtakene som lå til grunn for omstillingen (Bilde: Jarle Skoglund)

Vil bremse satsing

  • Kraft

– Disse opplysningene er skremmende. Jeg har hatt tro på biodiesel som riktig ut i fra et miljøperspektiv, og har derfor også deltatt i arbeidet med å øke omsetningspåbudet. Nå har det vært veldig mye diskusjon om biodrivstoffs effekter på mange forhold. Når dette med helsefare kommer i tillegg, mener jeg hele prosessen blir veldig betenkelig, sier stortingspolitiker Torstein Rudihagen (Ap) i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Bakgrunn: – Biodrivstoff kan øke kreftfaren

Les også:

Ble "frikjent"

I 2008 stilte Rudihagen spørsmål i Stortinget om hvilke avgasskomponenter forskjellige typer biodrivstoff har. I svaret fra Miljøverndepartementet konkluderte daværende Statens forurensingstilsyn (nå Klif, red.anm), at stoffene i biodrivstoff generelt er mindre giftige enn stoffene i bensin og autodiesel.

Saksbehandleren i Klif som forfattet svaret har bekreftet overfor Teknisk Ukeblad at utslipp av nanopartikler ikke var med i vurderingen.

Les også:

– Ikke for fort fram

Fra og med 1. mai neste år øker omsetningspåbudet for biodrivstoff fra 3,5 til 5 prosent. Dette er bare halvparten av EUs langsiktige målsetting om at 10 prosent av alt drivstoff skal være biodrivstoff i 2020.

Rudihagen vil nå bremse videre opptrapping av omsetningspåbudet i Norge.

– Vi må bremse kravet til økt omsetning ut over det som allerede står i budsjettet. Vi bør ikke gå for fort fram når vi får signaler om at det kan gi helseskader å kjøre på en blandig av biodiesel og fossil diesel. Her må det rett og slett mest mulig forskning og kunnskap på bordet, mener Rudihagen.

TU mener:

Politisk skapt marked

MÅ TA ANSVAR: Fremskrittspartiets Ketil Solvik-Olsen mener biodrivstoffmarkedet er skapt av politikerne, og at myndighetene derfor har et særskilt ansvar.
Ketil Solvik-Olsen.
Frps energi- og miljøpolitiske talsmann Ketil Solvik-OIsen er enig.

– Dette er i høyeste grad et politisk skapt marked. Da har politikerne et spesielt ansvar. Myndighetene bør være bekymret, lytte til forskerne og ha en føre-var tilnærming til bruk av biodiesel. Frp vil utfordre miljøvernministeren på dette i Stortinget, sier Solvik-Olsen (Frp).

Solvik-Olsen mener Vestlandsforsknings resultater føyer seg inn i rekken av årsaker som gjør at regjeringen bør bremse opptrappingen av biodrivstoffsatsingen.

– Biodrivstoff kan påvirke matvaresituasjonen, enkeltpersoners helse og i tillegg er CO2-effekten er høyst usikker. Likevel velger regjeringen å tvinge igjennom bruken av det. Da blir biodrivstoff et mål i seg selv, og ikke det å kutte utslipp, sier Solvik-Olsen.

Vil ikke bremse

Statssekretær Heidi Sørensen (SV) i Miljøverndepartementet avviser at det er aktuelt å bremse opptrappingen av innblandingspåbudet.

– Internasjonalt er det lov å ha en innblanding på fem prosent biodrivstoff, og det stilles ikke lavere krav til dette drivstoffet enn til fossilt drivstoff. Sånn sett er det ingen grunn til å reversere biodrivstoffpolitikken og kaste babyen ut med badevannet. Vi må gjøre to ting samtidig: Å bygge opp en næring som leverer biodrivstoff av høy kvalitet, og samtidig lære alt vi kan knyttet til problemstilligene rundt nanopartikler og deres potensielle helseskader.

Hun viser til at forskeren bak funnet om biodrivstoff og potensiell kreftfare advarer mot å trekke bastante konklusjoner. '

Folkehelseinstituttet: Folkehelseinstituttet: – Dette må forskes videre på

Tar initiativ til forskning

– Vestlandsforskning anbefaler først og fremst mer forskning. Det tar vi nå initiativ til, sier Sørensen.

Høyre mener også det er for tidlig å konkludere med at biodrivstoff generelt ikke kan benyttes til innblanding i fossilt drivstoff i privatbiler.

– Biodiesel benyttes i dag til innblanding i konvensjonell diesel over hele landet uten at det er rapportert om helseplager hos bilistene. Situasjonen i Trondheim avdekker imidlertid at det er et behov for mer kunnskap om effektene av biodrivstoff på helse og lokalmiljø, sier energi- og miljøpolitisk talsmann Nikolay Astrup.

Sammenlikner med amin-faren

Solvik-Olsen viser til at regjeringen nylig har gjort alvor av andre potensielle helsetrusler, og mener myndighetene må vise samme tilnærming når det kommer til potensielt helseskadelige utslipp fra biodieselblandinger.

– Myndighetene har et svært strengt regime for å forhindre uforutsette helseeffekter ved medisinbruk. Mulig kreftfare ved rensing med aminer var nok til at regjeringen har varslet nye, mulige utsettelser av Mongstad. Hvis de ikke velger den samme tilnærmingen til biodiesel, synes jeg det harmonerer dårlig, sier Solvik-Olsen.