Fensfeltet i Telemark kan ha enormt mye thorium og sjeldne jordartsmetaller. Regiongeologen vil bore to 1000 meter dype hull for å finne ut hvor mye. Hvor hullene eventuelt skal bores, er ennå ikke bestemt. (Bilde: Foto: Sven Dahlgren)

FENSFELTET

Her vil de bore 1000 meter dypt for å finne sjeldne metaller og thorium

Hvor mye skjuler seg under jordene og åkrene?

I Fensfeltet ved Ulefoss i Telemark er det påvist svært store forekomster av thorium, niob og sjeldne jordartsmetaller (REE).

Niob og sjeldne jordartsmetaller er svært viktig i produksjonen av høyteknologiske produkter og miljøteknologisk industri, i alt fra vindmøller til elbiler.

Thorium kan på sin side gi renere kjernekraftproduksjon.

Svært stort

 – Fensfeltets REE-forekomster er sannsynligvis Europas, og muligens en av verdens, største. Det er derfor god grunn til å få en best mulig oversikt over ressursene. Vi vil ikke få til et grønt skifte uten «grønne» metaller. Siden vi sannsynligvis har enorme ressurser av sjeldne jordartsmetaller der, vil dette kunne være viktig for utvikling av grønn norsk industri og sysselsetting i framtida, ifølge regiongeolog i Buskerud, Telemark og Vestfold, Sven Dahlgren.

Alle de sjeldne jordmetallene (se faktaboks) forekommer på Fensfeltet.

Enkelte bergarter har høyt innhold av lantan, cerium, neodym, samarium, europium, dysprosium, terbium og yttrium.

Les også: Ekspertene anslo 170.000 tonn thorium i Norge. Nå er tallet halvert

Vil bore dypt

Men usikkerheten om ressursgrunnlaget er stor. 

Regiongeologen startet derfor i fjor en geologisk nykartlegging av bergartene og ressursene på og nær overflaten av Fensfeltet i fjor. Det gamle geologiske kartet over Fensfeltet er fra 1957, og et nytt planlegges ferdig i 2018.

Prosjektet skjer i samarbeid mellom Regiongeologen, Telemark fylkeskommune, Norges geologiske undersøkelse, Nome kommune og Midt-Telemark Næringsutvikling.

FENSFELTET

  • Fra 1953 til 1965 drev A/S Norsk Bergverk, drevet av Industridepartementet, ut niob. Niob brukes i høyteknologiske produkter blant annet innen medisin, jetmotorer, turbiner, biler, romteknologi og datateknologi. Niobressursene på Fensfeltet er ikke uttømt og kan være interessante i framtida.
  • Fensfeltet har store mengder «sjeldne jordartsmetallene» (REE = Rare Earth Elements). Disse metallene er egentlig ikke så sjeldne, men det er uvanlig at de forekommer i store konsentrasjoner. REE er en rekke metaller som nesten alltid forekommer sammen i naturen (Lantan, cerium, praseodym, neodym, samarium, europium, gadolinium, terbium, dysprosium, holmium, erbium, thulium, ytterbium og lutetium, samt metallene yttrium og scandium som også ofte regnes blant REE).
  • Disse metallene brukes sammen eller hver for seg i legeringer som gir helt unike egenskaper. REE metallene har en lang rekke anvendelsesområder i dag, blant annet i medisinsk utstyr og medisinsk behandling (yttrium, samarium, gadolinium), permanente magneter (neodym, samarium, dysprosium, holmium) som blant annet brukes i hybridbiler, superledere (yttrium), vannrensing (lantan), rensing av eksos (cerium), lasere (neodym, dysprosium, thulium), mikrofoner og hodetelefoner (neodym).

Kilde: Regiongeologen i Buskerud, Telemark og Vestfold

Men det holder ikke å skrape på overflaten om man vil ha god oversikt over ressursene. Dahlgren ønsker å bore to hull på 1000 meter hver.

– Dette vil kunne øke den geologiske kunnskapen enormt, sier Dahlgren.

Ber om støtte

Fra 1980-tallet og fram til i dag er det gjort noen få boringer. Men ingen har vært dypere enn 200-300 meter.

– Vår kunnskap om ressursene størrelse er derfor begrenset. Forekomstene kan nemlig strekke seg flere kilometer nedover fra overflaten, sier Dahlgren.

Boringen av de to hullene vil koste 5,3 millioner kroner. Dette har Dahlgren søkt om å få dekket fra Olje- og energidepartementet.

Målet med prosjektet er å skaffe fakta på bordet slik at politikerne kan lage en strategi for ressursforvaltningen og eventuell industriutvikling både lokalt, regionalt og nasjonalt.

I tillegg til å kartlegge hvilke metaller som finnes, vil boringen også avdekke hvor finkornet metallene er.

Om kornene er store, vil de være lettere å utvinne enn om de er små.

Vil bore i høst

Uten støtte fra OED blir det ifølge Dahlgren ingen boring av de to 1000 meter dype hullene. Hvis støtten kommer, kan boringen gjennomføres allerede til høsten. Den vil vare i fire uker.

Analysen av kjernene kan ifølge søknaden gjøres til vinteren, mens den første rapporten kan være klar allerede neste vår.

 Den nye kartleggingen av Fensfeltet er ifølge Dahlgren viktig for den langsiktige arealplanleggingen.

 – Det viktigste nå er å vite hvor ressursene er slik at vi ikke ødelegger mulighetene for våre etterkommere til å utnytte dem dersom det er ønskelig, sier Dahlgren.

Les også: Kan gjenvinne sjeldne metaller

Kommentarer (12)

Kommentarer (12)