- Jeg mener Norge kunne klart seg uten oljeinntektene. Vi har naturressurser, og kunne satset på utdanning og forskning i større grad, sier Rødt-leder Torstein Dahle. (Bilde: Stein Jarle Olsen)

– Vi må fjerne det oljebaserte samfunn

Torstein Dahle

  • 62 år gammel.
  • Har vært partileder for Rødt (tidligere Rød Valgallianse) siden 2003.
  • Er fra Oslo, men har bodd i Bergen siden 1966.
  • Utdannet siviløkonom ved Norges Handelshøyskole.
  • Har representert RV i Bergen bystyre i en årrekke, og har også sittet i fylkestinget i Hordaland.
  • Førstekandidat på stortingslisten til Rødt i Hordaland, og prøver nå å komme på Stortinget for fjerde gang.
  • Er lektor ved Høyskolen i Bergen.


Torstein Dahle foreslår å møte Teknisk Ukeblad på Aker Brygge.

Verft

Han har nemlig lyst til å snakke om omstilling av verftsindustri, og synes det kan være et passende sted. Men nøyaktig hvor møtet skal finne sted, kan han ikke svare på.

– Du vet, jeg bor jo i Bergen, og Aker Brygge er uansett ikke et sted partilederen i Rødt frekventerer mest, sier han.

Med en høyde på 2,04 meter og knallrød genser er Torstein Dahle ikke vanskelig å få øye på.

Krever omstilling ENGASJERT: Torstein Dahle er opptatt av norsk verftsindustri og vil møte Teknisk Ukeblad på Aker Brygge. (FOTO: Stein Jarle Olsen)

Krever omstilling

Han har forberedt seg godt, og begynner å snakke før et eneste spørsmål er stilt.

– Vi har skipsbyggingsindustri, spesielt på Vestlandet, som har overlevd. Jeg er opptatt av omstillingen som skjedde der. Den kom fordi det dukket opp en ekstremt lønnsom næring, oljenæringen, og de kunne bruke kompetansen fra skipsbygging på offshorefeltet. Vi står nå foran en utfordring som trenger samme type omstilling. Vi kan dra nytte av forskning og kunnskapsbasert aktivitet rettet mot offshore til klimautfordringen. Vi må bort fra det oljebaserte samfunnet. Men omstillingen kan ikke skyte fart uten veldig aktiv statlig innsats. Klimaarbeid er ikke mer lønnsomt enn olje og gass, sier Dahle.

Wienerbrød

Fremdeles står vi bare noen meter fra Nesoddbåten, som var avtalt møtested. Dahle snakker og snakker, og det er ingen tvil om at dette er viktig for ham.

Vi styrer oss inn på nærmeste kafé, der partilederen bestiller kaffe og wienerbrød.

– Vi har croissant, sier servitøren.

Dahle løfter et øyebryn og ser spørrende ut.

– Det ligner litt på wienerbrød, sier damen og klarer å overtale ham til å prøve dette nye franske.

– Versting

Dahle fortsetter uforstyrret:

– Norge er en versting, og ikke et foregangsland. Klimagassutslippene øker, vi bygger gasskraftverk uten CO 2, og satser på å kjøpe oss kvoter. Men en falsk fasade og tomprat holder ikke, vi må få klimagassutslippene ned. Vi må få en offensiv på fornybar energi. Der trengs det teknologi og kunnskap. Det lille vi har av industribedrifter er angrepet. Det å håndtere avfall fra fossilt brensel er en overordnet viktig oppgave. Der er det bedrifter i Norge som har interessante prosjekter.

Gulrøtter

Partilederen har så vidt tid til å trekke pusten, før han fortsetter:

– Vi må ha statlige gulrøtter som inspirerer til å drive med drivhusgasser, både deponering og omdanning til andre stoffer. Det er en ekstremt viktig oppgave, og et område for Norge.

Han understreker Norges naturgitte forutsetninger for fornybar energi.

– Her ligger det oppgaver for virksomheter som er offshorerettet, for eksempel Aker Verdal, som er opptatt av vindkraft. Ruukki Profiler i Mo i Rana har halvert virksomheten. De produserer blant annet vindmølleblader. En satsing på vindkraft ville hjulpet deres situasjon.

– Du er også opptatt av å bevare norsk industri?

– Den kraftintensive industrien er bygget opp på billig norsk vannkraft. Kraften er like billig å produsere i dag, men kan selges til kontinentet til høye priser. Denne industrien har vært ryggraden i norsk industriutvikling det meste av forrige århundre. Teknologi og kompetanse fra denne industrien har stått i sentrum under oppbyggingen av NTH, blant annet. Det vi har igjen av slik industri er det mest miljøvennlige av sitt slag.

Løftebrudd Med 2,04 på strømpelesten ruver Torstein Dahle godt i landskapet. (FOTO: Stein Jarle Olsen)

Løftebrudd

Å få på plass en industrikraftordning som ikke er basert på markedspris, men på langvarige kontrakter med stabile priser er svært viktig, mener Dahle.

– Den nåværende regjeringen lovet jo det?

– Ja, og det løftet er brutt ettertrykkelig. Det er en utfordring i forhold til EØS, men vi mener dette er så viktig at EØS bør utfordres. Hensynet til denne ryggradsnæringen i Norge må være viktigere. Vi er for øvrig imot hele EØS-avtalen, fordi det er en unødvendig binding.

– Har regjeringen sviktet?

– Ja, både regjeringen og opposisjonen har sviktet. Forståelsen for at man ikke kan overlate vannkraftbasert industri til markedskreftene er fraværende.

– Du er ikke veldig positiv til energiloven?

– Energiloven har vært til stor skade. Hele energisektoren er en samfunnsmessig grunnleggende viktig sektor, hvor langtidsplanlegging er av sentral betydning. Det å overlate denne til markedskreftene, som energiloven legger opp til, er forfeilet. Det har gått ut over investeringene i nett, blant annet. Statkraft driver profittbasert og som et hvilket som helst annet selskap. Det er statseid, men blir ikke brukt til samfunnsmessige prioriteringer. De kjører sitt eget løp, for eksempel overfor den kraftintensive industrien. Norske vannkraftressurser er ekstremt verdifulle, mer enn oljen, fordi de er evigvarende.

Aksjemegler

Torstein Dahle begynte på NHH i Bergen i 1966. På den tiden var han medlem av Unge Høyre, og skulle bli aksjemegler.

– Hvordan går det an å gå fra Unge Høyre og helt over på venstresiden?

– Det går an å innse at man har tatt feil... Det var en form for opposisjonell posisjon på et tidspunkt hvor Norge hadde hatt Ap-regjering i 15 år. Det var definitivt et feilgrep. Jeg ble student, dro til Bergen og kom inn i et radikalt studentmiljø. Dette var rundt 1968, det var vietnamkrig og jeg måtte revurdere mine standpunkter.

– Hvordan lar det seg kombinere å være radikal partileder og siviløkonom?

– Det går fint. Jeg har stor nytte av økonomikunnskapene mine. Det å ha innsikt i markedsøkonomiens muligheter og begrensninger er svært verdifullt i et kapitalistisk samfunn. Jeg er svært kritisk til veksttvangen innen kapitalismen. Det at kapitalen må vokse og vokse, er en motor vi må stoppe hvis menneskeheten skal overleve på en klode med begrensede ressurser.

– Hvorfor ville du bli økonom?

– Jeg var med i Unge Høyre, og var interessert i aksjer, børs og shipping. Jeg begynte å rusle på Oslo Børs da jeg var 13, og begynte på NHH for å utdanne meg til å gå inn i finansbransjen eller shipping. Men slik gikk det ikke.

– Ble familien overrasket over snuoperasjonen?

– Det var de for så vidt. Noen av dem fikk aksjeråd av meg, og ble lei seg da jeg sluttet med det.

Taktisk stemming Dette blir fjerde gang Torstein Dahle prøver å komme inn på Stortinget. Han har ikke lyktes så langt. (FOTO: Stein Jarle Olsen)

Taktisk stemming

Torstein Dahle har forsøkt å komme inn på Stortinget tre ganger.

– Hva skal til for at du klarer det i år?

– At folk stemmer Rødt. I og med at vi ikke er på Stortinget, innbiller folk seg at det er litt bortkastet å stemme Rødt. Valgkampen legger opp til taktisk stemmegivning. I Hordaland medførte dette at Høyre fikk et ekstra mandat ved forrige valg, mens Rødt falt bort. Årsaken var at mange stemte SV og Ap for å sikre seg, men de var langt unna et ekstra mandat. Hadde vi fått de stemmene, ville vi vært inne.

Dahle mener det er en demokratisk svakhet at Rødt ikke er på Stortinget.

– Vi mener at ikke minst innen klimapolitikk er det viktig at noen på Stortinget uttrykker den meningen mange i miljøbevegelsen har: At det er nødvendig å redusere olje- og gassproduksjonen vesentlig av klimamessige grunner. Det standpunktet finnes ikke på Stortinget.

– Har vi råd til det?

– Ja, jeg mener Norge kunne klart seg uten oljeinntektene. Vi har naturressurser, og kunne satset på utdanning og forskning i større grad.

Støtter Fundo

– Hva synes du om krisepakkene regjeringen har kommet i forbindelse med finanskrisen?

– Det er en svakhet at de i liten grad retter seg mot konkrete norske bedrifter. Ett eksempel er Fundo i Høyanger, en bedrift som har hanglet og gått, men som har brukt millioner på å utvikle et lovende nytt patent på en hybridfelg. Denne er 3-4 kilo lettere enn en vanlig felg, og er miljøvennlig. Det er et fremtidsrettet produkt som kunne betydd mye for Fundo, som gikk konkurs tidligere i år. Innovasjon Norge har pant i patentet, og prøver nå å få solgt det ute i verden. I stedet burde Innovasjon Norge investert 200-300 millioner i fremtidig felgproduksjon basert på hybridfelgen og de ansattes kompetanse. Nå fallbys patentet rundt i verden. Det er helt forferdelig.

– Du underviser blant annet ved avdeling for ingeniørfag ved Høgskolen i Bergen. Har du noe råd til fremtidens ingeniører?

– Det er viktig å bruke kreftene på fremtidens utfordringer og ting som er til nytte for menneskene og ikke satse på å loppe penger av folk.

– Er norsk skole bra nok?

– Det er den nok ikke. Hovedproblemet er at skolen ikke får være i fred. Hvis lærerne fikk gjør jobben sin, ville mye ha vært vunnet. Disse stadige reformene har åpenbart vært til stor skade. Det er et problem at skolen skaper tapere, noe som burde tas mer alvorlig.

Populær Torstein Dahle er en populær politiker, og får stemmer fra flere enn Rødt-velgere. (FOTO: Stein Jarle Olsen)

Populær

De siste årene har Dahle vært på «slengertoppen» ved lokalvalgene i Bergen, med slengere fra folk som har stemt helt andre partier.

– Hva betyr det for deg?

– Det at folk på tvers av partier har satt pris på det jeg har gjort, er inspirerende. Det hadde vært veldig greit om de hadde stemt Rødt...

– Hva gjør du på fritiden?

– Jeg har veldig lite fritid. Men jeg har noen gode venner som jeg fortsatt er en del sammen med. Dessuten er jeg glad i musikk, særlig i klassisk musikk og går litt på konserter. Men det blir for lite tid, dessverre.

– Ser du på deg selv som revolusjonær?

– Ja, i den forstand at jeg mener kapitalismen må bort. Vi må klare å utvikle et annet samfunn, der folks behov og oppfatning av egne behov må styre beslutningene. Vi må ha mer direkte demokrati, et mer sosialistisk samfunn hvor politisk diskusjon leder frem til de riktige økonomiske beslutningene. Det betyr at makttrekanten snus på hodet.

– Men forsøk på slike samfunn har ikke gått bra så langt?

– Det er riktig, men det betyr ikke at vi må slutte å prøve.