Kà AV PROSJEKTER: Oljeselskapene har en rekke felt som bygges ut med plattformer pÃ¥ Granes størrelse, blant annet kan Aldous/Avaldsnes bli bygget ut med tre slike plattformer. PÃ¥ blokka i dag prosjekteres Hild for Total, Mariner for Statoil og Lundo for Lundin, alle prosjekter av Granes størrelse. (Bilde: Øyvind Hagen/Statoil)

INGENIØRMANGELEN

– Vi får et A- og B-lag

Men oljekonsulentene vitner ikke om en grådighetskultur, mener forsker.

Ingeniører som leier seg ut til oljeselskapene skaper en grådighetskultur. Det mener David Lysne, sjef i Weatherford Petroleum Consultants.

– Det som stadig flere reagerer på er at dette fenomenet har fått et så stort omfang at det gir grobunn for en grådighetskultur som ikke bransjen på noen måte er tjent med, sier Lysne.

Han mener også at de mange konsulentene og den utstrakte bruken av dem, skaper en todeling av arbeidsmarkedet for teknologer i olje- og gassnæringen. Han frykter et A- og B-lag.

LES OGSÅ: Statoilkonflikt nær bristepunktet

Todeling

Torstein Nesheim er forsker ved Samfunns- og næringslivsforskning, et forskningssenter tilknyttet Norges Handelshøyskole i Bergen.

Han har forsket på konsulentbruken i oljesektoren.

– Problemet er at dagens ubalanse på dette arbeidsmarkedet sannsynligvis bidrar til både økt kostnadsnivå og et A- og B-lag, sier Nesheim til Teknisk Ukeblad.

Kostnadsnivået øker når oljeselskapene og leverandørindustrien betaler konsulentene høye timepriser. Det fører i sin tur til at færre vil være fast ansatte, noe som skjerper ingeniørmangelen og presser lønningene i været.

Et A- og B-lag kan oppstå når det blir markante lønnsforskjeller mellom kostbare konsulenter og fast ansatte.

LES OGSÅ: Raser mot oljekonsulentene

1200003416.jpg

Markedsmakt

– Handler dette om grådighet?

– Jeg har ikke grunnlag for å si at det er en grådighetskultur. De positive sidene ved konsulentbruken er fleksibel bemanning. tilgang til spesialkompetanse og det å unngå "vi vet best"-holdninger internt. Et argument for konsulentene er at økt risiko kompenseres gjennom høye honorarer, men mange vil være enige i at dette har gått for langt i konsulentenes favør, sier forskeren.

Han legger til:

– Det er ingen tvil om at konsulenter med erfaring eller spesialkompetanse har stor markedsmakt, og at det sannsynligvis bidrar til høyere pris, sier Nesheim.

Dilemmaer

– Kan oljeselskapene takke seg selv, siden de gjennom nedbemanninger har kvittet seg med mange erfarne folk?

– Det blir for enkelt å si det. De står overfor minst to dilemmaer. Ved å basere seg på mindre konsulentbruk kan de knytte til seg flere gjennom å ansette dem. Men samtidig risikerer de å måtte si opp mange i nedgangstider med færre prosjekter, sier han.

– Og ved å øke lønnsnivået internt får de rekruttert dem de ønsker i større grad. Men da driver de samtidig opp det generelle kostnadsnivået, sier Nesheim.

LES OGSÅ: – Jukser seg offshore