FANT IKKE TRAPPENE: Mange av de som evakuerte WTC-tårnene, visste ikke hvor trappene var. Bildet viser Manhattans skyline med tvillingtårnenes plassering opplyst under minnemarkeringen ti år etter terrorangrepet 11. september i år. (Bilde: AFP)

Vi er livredde for heis

  • Bygg

I forbindelse med tiårsmarkeringen av terroraksjonen 11. september, er evakuering av høyhus en brennaktuell problemstilling.

I perioden 2005-2008 ledet forsker Ed Galea den omfattende studien HEED (High-Rise Evacuation Evaluation Database).

Galea er professor i mathematical modelling ved School of Computing and Mathematical Sciences ved Greenwich University, utenfor London. Han har i tillegg tittelen Director of Fire Safety Engineering Group, og har publisert over 100 vitenskapelige artikler relatert til brann og sikkerhet i båter, tog, fly og bygninger.

Slik blir de nye WTC-tårnene

Intervjuet 271

WTC-FORSKER: Professor Ed Galea ved University of Greenwich ledet den største studien på evakueringen av Tvillingtårnene.
WTC-FORSKER: Professor Ed Galea ved University of Greenwich ledet den største studien på evakueringen av Tvillingtårnene. Univeristy of Greenwich
Studien hadde et budsjett på 1,3 millioner britiske pund og gikk ut på å utvikle en database for evaluering av skyskraperevakuering, basert på data fra World Trade Center-katastrofen. Blant en rekke WTC-evakueringsstudier, er HEED den største.

Utgangspunktet for studien var at 271 overlevende fra evakueringen ble intervjuet ansikt til ansikt. Utskriften av intervjuene er på 6000 sider, og ligger offentlig tilgjengelig her.

På grunnlag av intervjuene ble det laget en avansert datasimulering av evakueringen, som deretter ble analysert.

I tillegg til å bevare menneskers erfaringer fra WTC-evakueringen, og strukturere dette for fremtidig forskning, var det et viktig mål å bruke informasjonen til utvikle fremtidig byggeforskrifter og utvikle software for evakueringsstrategier.

Selv om selve innsamlingen av data ble avsluttet i 2008, gjenstår mye arbeid med å analysere intervjuene og videreutvikle dokumentasjonen.

Bli med i debatten: Hvorfor kollapset World Trade Center?

Ingen fikk panikk

Når Teknisk Ukeblad ringer Ed Galea for å høre litt mer om hva han jobber med nå, forteller han at programvaren hans for evakuering nå er i bruk over hele verden. Samtidig brukes data fra WTC-studien til å forbedre programvaren.

– Studien dokumenterte at noen i WTC brukte mange minutter på å bestemme seg for å evakuere, mens andre ikke ante hvor trappene var lokalisert. Var det mange som fikk panikk?

– Nei. Mange nevnte tidlig i intervjuene at de så andre som fikk panikk, men da vi kom videre i intervjuene, ble bildet et annet. Vi spurte hva folk så og hørte helt konkret, mens de var i ferd med å ta seg ut av tårnene. Vi fant ut at det faktisk ikke var noen som fikk panikk.

– Folk brukte ordet panikk i sin omtale av andres adferd uten å egentlig være klar over hva ordet betyr. Hvis noen for eksempel løp ned en trapp, eller begynte å gråte, omtalte andre det som panikk. Dette er ikke panikk, men naturlig adferd i en slik situasjon.

Ed Galea sier at for at man skulle få et klart bilde av hva som foregikk, måtte intervjuobjektene oppfordres til å beskrive i detalj hva de så.

Se video: Se hvorfor WTC kollapser

Detaljert

Når det gjelder heis- og trappeløsningene i de nye WTC-bygningene, så har ikke Galea rukket å analysere disse bygningene ennå, og han har derfor ingen kommentar til dette.

– Hvilke løsninger bør man satse på for heiser og trapper i fremtidige bygg?

– Et av våre funn i WTC-studien var at mange ikke visste hvor trappene var, og ingen hadde trening i evakuering. Man må ha trent på å evakuere for å kunne gjøre det i en krisesituasjon. Det holder ikke med en klasseromøvelse, det må gjøres fysisk. Noe annet vi fant ut var at trappene i Tvillingtårnene var veldig smale. Hvis en hel bygning skal evakueres trenger man betydelig bredere trapper.

Galea beskriver tre sentrale aspekter ved høyhusevakuering:

  1. Mekaniske og elektriske aspekter. Heiser må konstrueres for å kunne brukes selv om bygningen brenner.
  2. Operasjonelle forhold. Hva er den beste strategien for å bruke heiser?
  3. Menneskelig adferd. Hvordan vil mennesker oppføre seg når de skal bruke heis i en krisesituasjon.

Les også:

Best med heis

Ifølge Ed Galea er de mekaniske og elektriske utfordringene nå løst. I dag kan vi bygge heiser som er trygge å bruke selvom bygningen brenner. Det er på de to siste punktene at mye forskning gjenstår.

– Forskningen vår har vist at ved å ha en god strategi for heisbruk, kan man redusere evakueringstiden med 50 prosent, ved å bruke heis istedenfor bare trapp. Forutsetningen er at man har en god strategi.

– De som jobber i bygningen bør både være disiplinerte og ha god opplæring?

– Man trenger en strategi for å bruke heisene. Hvilken etasje skal man sende heisene til? En av de beste tilnærmingene vi har funnet er den såkalte sky lobby strategien, sier Ed Galea.

Les også: Naturlig grunn til WTC-kollaps

Adferd

Det siste punktet er menneskelig adferd. Teamet til Galea gjorde en internasjonal studie der de spurte flere hundre mennesker i en rekke land om hvordan de ville oppført seg i en krisesituasjon. Et stort flertall av de spurte sa de ville nekte å bruke heis til å evakuere et høyhus, selvom de på forhånd hadde blittt forsikret om at det var trygt å bruke heisen.

– Bare 30 prosent av de som deltok i undersøkelsen var innstilt på å ta heis under evakuering. Motviljen mot å bruke heis i en krisesituasjon ser ut til å være kultuelt betinget. I USA var 40 prosent positive til å bruke heis; i Tyskland 35 prosent; i Storbritannia og Kina, bare 20 prosent.

Ed Galea er bekymret for at moderne skyskrapere ikke tar høyde for kompleksiteten i menneskelig adferd.

– Vi bør ikke designe skyskrapere som utelukkende bruker heis til evakuering før vi får bedre kunnskaper om menneskers bruk av heis. Evakuering bør derfor inntil videre være en kombinasjon av heis og trapp.

– Verden er kommet langt på heisteknologi, men ingeniører bør i større grad fokusere på menneskelig adferd når de lager bygninger, trapper og heiser. Det holder ikke å henge opp et skilt der det står at det er trygt å ta heisen, sier Galea.

Les våre første saker etter angrepet 11.09.01:

- Ingenting kunne tålt angrepet

Design reddet liv