FREMTIDSVISJON: Omtrent slik vil nedre Manhattans skyline se ut fra Brooklyn i 2014. Hvis man regner med spiret, blir One World Trade Center USAs høyeste skyskraper. På midten tar bygningen form av et oktogon. (Bilde: WTC.com)

Slik blir de nye WTC-tårnene

NEW YORK: På WTC-byggeplassen jobber store menn på store bygg, og spiser store hamburgere til lunsj. Paviljongen til Snøhetta skal stå ferdig før 11. september i år.

Alt er større i Amerika. Det virket i hvert fall slik da jeg fem år gammel sto på toppen av New Yorks 415 meter høye World Trade Center, og så ned på prikkene som var mennesker og biler. Året var 1979.

11. september 2001 opplevde verden å miste Tvillingtårnene og fire andre WTC bygninger, i tillegg til 7WTC som kollapset kl. 17.20. En rekke andre bygninger i området fikk såpass omfattende skader at de måtte rives. Terrorangrepene tok 2,752 menneskeliv på Manhattan den dagen.

Nylig sto jeg på Ground Zero og skuet oppover. Men det heter ikke Ground Zero lenger. Nullpunktet er historie. Her bygges et nytt og bedre World Trade Center.

World Trade Center bygges.
FOTO: Fredrik Drevon. Fredrik Drevon

Søvnløs sjef

Det nye World Trade Center skal bestå av fem nye tårn, samt konserthall, minnepark, og et knutepunkt for tretten metrolinjer.

Den 226 meter høye 7WTC sto ferdig i 2006, og inneholder blant annet kontorene til Silverstein Properties. Larry Silverstein er eiendomsinvestoren som undertegnet en leasingavtale for World Trade Center i slutten av juli 2001. Forsikringsgevinsten han innkasserte var 4,6 milliarder dollar, ifølge bladet Forbes.

Imidlertid har ikke Silverstein optimale leieinntekter fra WTC så lenge byggingen pågår. Han har visstnok slitt med å betale grunneieren The Port Authority of New York and New Jersey den månedlige leien på 10 millioner dollar.

– Jeg våkner opp hver morgen klokken halv fire og tenker på det, og da er det vanskelig å få sove igjen, uttalte Larry Silverstein til avisen The New York Observer i 2007.

Bli med i diskusjonen:

Hvorfor kollapset World Trade Center?

Stjernelag

I mai 2002 var ryddearbeidet på Ground Zero endelig avsluttet. Man hadde da fjernet en million tonn betong og stål. Etter to designkonkurranser ble det i februar 2003 erklært at den polskfødte amerikanske arkitekten Daniel Libeskind hadde vunnet konkurransen om å lage en såkalt WTC Master Plan.

STOLT: Et amerikansk flagg vaier i vinden. Ground Zero må være den byggeplassen i verden med flest flagg. Men det faktum at Freedom Tower ble omdøpt til One World Trade Center, kan tyde på at patriotismen har avtatt noe siden 2001.
I mai 2002 var ryddearbeidet på Ground Zero endelig avsluttet. Man hadde da fjernet en million tonn betong og stål. Etter to designkonkurranser ble det i februar 2003 erklært at den polskfødte amerikanske arkitekten Daniel Libeskind hadde vunnet konkurransen om å lage en såkalt WTC Master Plan. STOLT: Et amerikansk flagg vaier i vinden. Ground Zero må være den byggeplassen i verden med flest flagg. Men det faktum at Freedom Tower ble omdøpt til One World Trade Center, kan tyde på at patriotismen har avtatt noe siden 2001. Fredrik Drevon

Libeskinds design for området, Memory Foundations, vant fordi arkitekten gikk følelsesmessig til verks og baserte sin plan på katastrofedagens geometriske inntrykk, som brannbilenes plassering og sollysets vinkler. Libeskinds visjon inneholdt blant annet en asymmetrisk skyskraper med støttende spiraltårn, og en heltepark med hevet gangvei rundt.

Sjefarkitekten ble kritisert for sin vågale plan fra flere hold, fortrinnsvis av Silverstein. Eiendomsmogulen kunne snart presentere de berømte arkitektene som skulle tegne hver sine bygninger. Stjernelaget består av storheter som britiske Lord Norman Foster, amerikanske David Childs og japanske Fumihiko Maki.

Se hvorfor WTC kollapser

Bare navnet igjen

De fleste elementene i Libeskinds plan er forkastet eller revidert. Vinneren er etter hvert redusert til et navnetrekk på anleggsplanen, ettersom omtrent det eneste av hans visjon som blir realisert uendret er selve plasseringen av tårnene i en slags spiral rundt minneparken, fra lavest til høyest.

Plasseringen av tårnene er vesentlig forskjellig fra det opprinnelige WTC, som sto i et sluttet kvadrat rundt World Trade Center Plaza. Før 2001 sto 7WTC i ensom majestet. I dag er den integrert i den nye spiralen.

1WTC sett fra inngangen til World Financial Center i West Street. Den mye omtalte betongbasen til 1WTC skulle egentlig dekkes med prismatisk glass, men det lot seg ikke gjøre. Bak til venstre skimtes glassfasaden til 7WTC. Til høyre ser man trærne i minneparken.
GLASS: 1WTC sett fra inngangen til World Financial Center i West Street. Den mye omtalte betongbasen til 1WTC skulle egentlig dekkes med prismatisk glass, men det lot seg ikke gjøre. Bak til venstre skimtes glassfasaden til 7WTC. Til høyre ser man trærne i minneparken. Fredrik Drevon

Avtrykk og avgrunn

Libeskinds friskeste grep er at han åpnet WTC mot de fire tårnene til World Financial Centre på den andre siden av West Street. Fra mezzaninen i World Financial Centre kan man skue utover fire hundre trær som rammer inn minnepaviljongen og fotavtrykkene av Tvillingtårnene.

Selv om fotavtrykkene faktisk er mindre enn arealene til tårnene som sto der, vil de uansett bli majestetiske og tankevekkende minnesmerker. Vannspeilene med fossefall i de to fotavtrykkene, vil gi følelsen av en uendelig avgrunn der Tvillingtårnene eksisterer videre i vår kollektive hukommelse.

Minneparken er designet av Michael Arad og Peter Walker, som gikk til topps blant 5,201 forslag. Stiftelsen 911memorial.org forteller at designet ”formidler håp og fornyelse, og skaper et kontemplativt rom, adskilt fra metropolens dagligdagse lyder og inntrykk.”

World Trade Centers nest høyeste tårn, 2WTC, er smart plassert i forhold til minneparken. Lord Norman Fosters skyskraper har et diagonaltak som reflekterer sollys til minneparken, i tillegg til å være tilpasset Libeskinds lyskilekonsept: Den 11. september hvert år vil denne skyskraperen ikke kaste skygge på minneparken.

Snøhettas paviljong står i minneparken, ved avtrykkene til Tvillingtårnene. Paviljongen kan ta imot 1500 mennesker i timen, og inneholder bl.a. filmsal, kafé og et utkikkspunkt. Vannspeilene med fossefall i Tvillingtårnenes avtrykk vil både gi en følelse av avgrunn, og reflektere mange av de 400 eiketrærne (querecus bicolor) i minneparken. Trærne ble valgt og dyrket frem med tanke på å stå akkurat her.
AVTRYKK: Snøhettas paviljong står i minneparken, ved avtrykkene til Tvillingtårnene. Paviljongen kan ta imot 1500 mennesker i timen, og inneholder bl.a. filmsal, kafé og et utkikkspunkt. Vannspeilene med fossefall i Tvillingtårnenes avtrykk vil både gi en følelse av avgrunn, og reflektere mange av de 400 eiketrærne (querecus bicolor) i minneparken. Trærne ble valgt og dyrket frem med tanke på å stå akkurat her. Squared Design Lab

Nytt liv til gammelt stål

Under parken ligger museet designet av arkitektkontoret Davis Brody Bond Aedas. Snøhetta har tegnet paviljongen som ligger over bakken, og blir inngangspartiet for det underjordiske museet. Fasaden av glass og stål vil reflektere lys mot vannet i avtrykkene. Ovenfra kan paviljongen minne om romskipet Imperial Star Destroyer fra Star Wars. Ser man derimot paviljongen fra bakkeplan kommer kompleksiteten frem. Sett fra inngangspartiet ligner bygget på et veltet Tvillingtårn.

De to ståltridentene var synlige søyler i Tvillingtårnenes fasader, og ble reddet etter at tårnene kollapset. Fra atriet i paviljongen kan man gå eller ta rulletrapp ned til det underjordiske 11. september-museet. Nederst i trappen vil publikum komme til en hall som er like stor som New Yorks togstasjon Grand Central Terminal.
Under parken ligger museet designet av arkitektkontoret Davis Brody Bond Aedas. Snøhetta har tegnet paviljongen som ligger over bakken, og blir inngangspartiet for det underjordiske museet. Fasaden av glass og stål vil reflektere lys mot vannet i avtrykkene. Ovenfra kan paviljongen minne om romskipet Imperial Star Destroyer fra Star Wars. Ser man derimot paviljongen fra bakkeplan kommer kompleksiteten frem. Sett fra inngangspartiet ligner bygget på et veltet Tvillingtårn. REDDET: De to ståltridentene var synlige søyler i Tvillingtårnenes fasader, og ble reddet etter at tårnene kollapset. Fra atriet i paviljongen kan man gå eller ta rulletrapp ned til det underjordiske 11. september-museet. Nederst i trappen vil publikum komme til en hall som er like stor som New Yorks togstasjon Grand Central Terminal. Squared Design Lab

I paviljongens glassatrium er det plassert to 27 meter høye, massive ståltridenter, som veier 90 tonn hver. Tridentene var en del av den ytre stålrammen som ble stående ribbet igjen da tårnene kollapset. Senere ble tridentene lagret i en hangar på JFK-flyplassen. De står nå trassige i paviljongen som vitnesbyrd om tragedien, og som et symbol på håp.

Snøhettas seniorarkitekt Anne Lewison er prosjektleder for pavilongen. Jeg spurte henne om hva de har tenkt rundt materialer.

– Utvendig består paviljongen av rustfritt stål og glass. Atriet er et curtainwall-system i glass. På bakkenivå innendørs er gulvet av betong. I annen etasje er det tregulv med industriell finish. Nesten alle materialene er laget i USA.

Lewison legger til at Snøhetta ønsket å skape en bygning som både er i New York og i verden. Derfor har de blandet det urbane og formelle, med det mer uformelle og internasjonale. Hun bekrefter at de har tatt høyde for muligheten for terrorangrep i designprosessen og plasseringen av paviljongen, men vil ikke gå inn på konkrete vurderinger.

Les også:

Og: Naturlig grunn til WTC-kollaps

En etasje i uken

WTC-området er en strengt bevoktet byggeplass, sperret av med høye, tildekkede nettinggjerder. Myndige sikkerhetsvakter er utplassert hver tyvende meter. Trafikkpoliti i refleksvester dirigerer det forbipasserende kaoset av newyorkere, turister, anleggsarbeidere, biler og busser.

Nasjonalfølelsen er det ingenting å si på. På alle kranene er det spent opp amerikanske flagg. Samtlige arbeidere har klistremerke med amerikansk flagg på hjelmene sine.

En armé av arbeidere har reist 65 av 104 etasjer på det som skal bli USAs høyeste bygning: One World Trade Centre skal rage 417 meter over bakken, eller 541,3 meter hvis man regner med antennespiret. Rundt 1200 mann og noen få kvinner jobber nå på 1WTC. Den ferdige bygningen skal inneholde 241,546 m2 gulvareal, i hovedsak kontorer, men også en del butikker. Skyskraperen ligger etter skjema, men vokser nå med én etasje i uken. Offisiell åpning er i januar 2014.

På bakkeplan minner Snøhettas paviljong om en veltet skyskraper. Snøhettas prosjektleder Anne Lewison, sier til Teknisk Ukeblad at hun synes paviljongen står godt til området både funksjonelt og estetisk. Fasadens rustfrie stålpaneler vil reflektere de skiftende fargene til trærne og himmelen. Besøkende må igjennom en flyplasslignende sikkerhetssjekk.
I STÅL: På bakkeplan minner Snøhettas paviljong om en veltet skyskraper. Snøhettas prosjektleder Anne Lewison, sier til Teknisk Ukeblad at hun synes paviljongen står godt til området både funksjonelt og estetisk. Fasadens rustfrie stålpaneler vil reflektere de skiftende fargene til trærne og himmelen. Besøkende må igjennom en flyplasslignende sikkerhetssjekk. Squared Design Lab

Terrorsikker

Arkitekten bak 1WTC heter David Childs. Han har tegnet 7WTC, Time Warner Center og en rekke andre prestisjebygg. 1WTC blir fullstendig forskjellig fra Libeskinds idé. Både den asymmetriske formen og det eksterne spiraltårnet til Libeskind ble forkastet. Navnet Freedom Tower ble droppet i all stillhet.

Prislappen på 1WTC er forventet å havne på 3,2 milliarder dollar. Ifølge The New York Times har den største utfordringen vært å bygge en skyskraper ”som er ikonisk og terrorsikker, uten å bryte kostnadsrammen.”

1WTC blir en hard nøtt for terrorister. En sikkerhetsmanøver Childs gjorde da han overtok 1WTC fra Libeskind, var å redusere bygningens avtrykk. Da ble avstanden til West Street lengre, noe som gir mer plass til sperringer på bakkeplan.

De nederste 56 metrene av bygningen er en betongbase uten vinduer. Denne delen skråner svakt utover. Etter basen er resten av bygningen svai opp til taket på 417 meters høyde. Childs plan var å dekke basen med 2 000 prismatiske glasspaneler for å skape en dynamisk, skimrende glassoverflate. Etter å ha brukt ti millioner dollar på prismatisk glass fra Kina, fant man ut at det var teknisk umulig å montere glasset.

Ingeniør Lynda Tollner, som er programdirektør for 1WTC, sier til wtcprogress.com at betongen i 1WTC er på 14 000 psi, altså det sterkeste som noensinne er brukt i New York. Fortausbetong ligger på 3 000 psi. Det skal installeres 70 heiser og 9 rulletrapper fra Thyssen-Krup i skyskraperen.

Les den første saken tu.no publiserte etter WTC-angrepet 11. september 2001: - Ingenting kunne tålt angrepet

Heavy fuel

Essex World Café i Liberty Street er det mest populære lunsjstedet for anleggsarbeiderne. Hamburgere og penger skifter eier i et ufattelig tempo.
LUNSJ: Essex World Café i Liberty Street er det mest populære lunsjstedet for anleggsarbeiderne. Hamburgere og penger skifter eier i et ufattelig tempo. Fredrik Drevon
I Liberty Street, på sørsiden av byggeplassen, ligger noen strategisk plasserte hurtigmatsjapper som er stappfulle av bygningsarbeidere. De spiser i stillhet med hjelmene på hodet. Yrkesstoltheten sitter der den skal. Pondusen også.

Det hører med til historien at usunn mat utgjør en alvorligere trussel mot amerikaneres liv og helse enn alle selvmordsbomberne til Al-Quaida. Men en arbeidskar må jo ha lunsj. Jeg kjøpte selv en cheeseburger, og den smakte godt. Stor var den også. Alt er større i Amerika.

World Trade Center New York.
ILLUSTRASJON: WTC.com WTC.com

Fakta om World Trade Center (ref. illustrasjonen over):

  1. 1WTC. David Childs. 104 etg. og 415 m. (541 m. inkl. antenne)
  2. 2WTC. Lord Norman Foster. 79 etg. og 411 m.
  3. 3WTC. Lord Richard Rogers. 71 etg. og 358 m. (372 m. inkl. antenne)
  4. 4WTC. Fumihiko Maki. 64 etg. og 297 m.
  5. 5WTC. Kohn Pedersen Fox. 52 etg. og 226 m.
  6. 7WTC. Davids Childs. 52 etg. og 226 m.
  7. National September 11 Memorial & Museum. Michael Arad, Peter Walker, Davis Brody Bond, Snøhetta. Åpnes 11/9-2011. Pris: 86 mill. dollar. 50 Snøhetta-ansatte har jobbet i seks år med prosjektet.
  8. WTC Transportation Hub. Santiago Calatrava. Kollektivknutepunkt. Pris: 2 mrd. dollar. Skal gi tilgang til ferger, 13 metrolinjer, tog til JFK flyplass.
  9. Performing Arts Center. Frank Gehry. Konsert- og teaterscene med tusen sitteplasser.
  • WTC skal stå ferdig i 2014. På renewyork.com kan man følge de mange revisjonene av planene. Se også wtc.com. Åpne spørsmål-og-svar økter med ingeniører på wtcprogress.com. Gratis utkikkspunkt til WTC-byggeplassen fra vinterhagen i World Financial Center.
  • Det foreligger per i dag ingen klare planer for hva som skjer med 6WTC, men ifølge Wikipedia vil et nytt bygg med all sannsynlighet oppføres etterhvert. Det gamle 6WTC ligger der de i dag bygger 1WTC.