Vern mot utbrenthet

Når mennesker blir utbrent, er det ikke dem selv det er noe feil med. Det er organisasjonen.

Derfor er det viktig å kjenne de typiske stressymptomene slik at det er mulig å ta tak i problemene. Forebyggende tiltak er det viktigste. Dette kom blant annet frem i en semesteroppgave av avgangsstudenter ved NTNU.

Det må være akseptabelt å være borte fra arbeidet når man føler seg dårlig. I dag er likevel myndighetene bekymret for det store antall sykemeldte i arbeidslivet.

Noen leger hevder at du skal gå på arbeid så fremt det ikke er medisinsk uforsvarlig.

Anleggsledere føler seg uunnværlige. De skal ha oversikt over alle fremdriftsplaner. Aktørene på byggeplassen kan være en innfløkt organisasjon med uklare ansvarsforhold.

Anleggslederen er selv under press, men har ingen å snakke med om egne problemer. Derimot er det naturlig for mange arbeidere å komme til anleggslederen med sine problemer og frustrasjoner knyttet til arbeidsforholdene.

For sterk belastning

Høy arbeidsbelastning er en av de viktigste årsakene til negative stressreaksjoner blant ledere innen bygg og anlegg. I tillegg er de blitt mer tilgjengelig via e-post og mobiltelefon. Dermed får de ikke tid nok til avkobling mellom stressperiodene.

Det er meget viktig for alle i slike stillinger at de setter grenser for seg selv. De må sørge for å sette av nok tid til familie, venner og fritidsinteresser.

Mange ingeniører utvikler en stor ansvarsfølelse for bedriften de arbeider i. Presenterer de ikke til stadighet optimale resultater, kan de dessuten risikere å bli forbigått når noen skal forfremmes.

Mange er i tillegg ambisiøse og legger et stort prestasjonspress på seg selv. Dermed blir det mye og hard jobbing for å nå egne og andres mål.

Oppsigelsesvernet er ikke like godt for ingeniører som for timelønnede arbeidere. Byggebransjen er følsom for konjunktursvingninger. Ingeniørenes muligheter svinger i takt med svingningene i samfunnsøkonomien.

Uforutsigbarhet i forhold til neste oppdrag kan også være en kilde til stress. Det kan i enda større grad gjelde fagarbeiderne.

Aldri fri

Dagens teknologiske samfunn gjør det lettere å arbeide hjemmefra. Det kan være en fordel, men ikke alltid. Mange føler at de presses til å ha hjemmekontor. Dermed kan de også jobbe mer eller mindre under sykdom - mens de egentlig skulle restituert seg.

Grensen mellom jobb og fritid viskes ut. Ingeniører rammes ofte av dette. Særlig gjelder det dem som ikke er avhengig av å være fysisk til stede på jobben for å utføre deler av sitt arbeid.

Dagens bedrifter krever medarbeidere som kan jobbe døgnet rundt - år ut og år inn. Tidsfrister skal holdes. Dette kan gå på helsa og arbeidskvaliteten løs. Det kan føre til at det ikke blir tid nok til å utføre godt nok arbeid. Dessuten kan det bli for liten fleksibilitet til å takle uventede hendelser.

Stress må tas alvorlig. Hvis ikke, kan det føre til langvarig sykefravær. Blir presset for stort, er det viktig å bytte jobb i tide. Fysisk trening er utmerket avkobling. Likeså fornyelse og etterutdanning. Men det viktigste er at bedriften selv er oppmerksom på stress og faren for at medarbeidere blir utbrente. I siste instans vil bedrifter som overvåker dette stå best rustet til å oppnå gode resultater i fremtiden, spår forskerne.

Studentene Anett Dallager, Vidar Frantzen, Amund Geicke og Geir-Åge Mikalsen sto bak denne semesteroppgaven.