SLUTT PÅ VEKST: Jeff Rubin (i midten), her i samtale med Nature-journalist Mason Inman (t.v.) og ASPO-president Kjell Aleklett. Rubin mener den globale veksten ikke kan fortsette med en oljepris på over 100 dollar fatet. Han mener vi står overfor en stor, ny oljekrise i løpet av ett år. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)

– Verden vokser ikke med tresifret oljepris

  • Olje og gass

Prøv å kjøre bilen din ti kilometer hjemmefra. Så betaler du noen 15 kroner for å dytte den tilbake igjen. Vil noen gjøre dette for deg?

Mye slikt arbeid gjøres i dag til en svært lav pris av diesel og bensin. I dagliglivet tar vi oljen for gitt, men denne effektive og anvendelige energikilden er ikke uendelig. Enkelte «oljepessimister» mener oljen er så verdifull at den burde ha kostet mye, mye mer. De er ikke overrasket over at verden nå opplever knapphet.

– Tresifret oljepris vil gjøre slutt på global vekst, sier forfatter Jeff Rubin, som var sjeføkonom for den kanadiske handelsbanken CIBC World Markets gjennom 20 år.

Spår økonomisk kollaps

Teknisk Ukeblad fikk høre en rekke slike oljepessimistiske stemmer da «peak oil»-organisasjonen ASPO (Association for the study of peak oil and gas) holdt sin niende konferanse i Brüssel i april. I denne artikkelen fokuserer vi på tre av disse stemmene.

Den mest pessimistiske av dem frykter en global kollaps på linje med Sovjetunionens fall etter den kalde krigen, da verken helsetjenester eller pensjoner fungerte. Han mener folk flest må finne seg i å leve med langt lavere lønner enn i dag ettersom våre viktigste energikilder svinner hen.

– Vi vet at kollaps i oljeproduksjonen fører til økonomisk kollaps, sier dr. Douglas Reynolds, professor i olje og energiøkonomi ved Universitetet i Alaska Fairbanks, som tidligere har jobbet som mekanisk ingeniør.

ASPO 9 Brüssel 26-29 mai 2011 ASPO 9 Brüssel 26-29 mai 2011. Jeff Rubin, forfatter og tidligere sjeføkonom ved Canadian Imperial Bank of Commerce David Murphy, Jeff Rubin, Douglas Reynolds. Bilde fra ASPO-møte april 2011
– Vi vet at kollaps i oljeproduksjonen fører til økonomisk kollaps, sier dr. Douglas Reynolds, professor i olje og energiøkonomi ved Universitetet i Alaska Fairbanks, som tidligere har jobbet som mekanisk ingeniør.OLJEPESSIMISTER: David Murphy (f.v.), Jeff Rubin og Douglas Reynolds tror det er for lite olje til å fortsette den globale veksten fremover. Oljen som produseres nå er av dårligere kvalitet og koster mer, ifølge Murphy. Rubin mener det er slutt på veksten, og Reynolds spår totalkollaps i helsevesen og pensjonssystemer. Kjetil Malkenes Hovland

– Krever mer energi

Verden går slett ikke tom for olje, men mye av den blir dyrere å utvinne. I dag erstattes råolje med etanol fra biomasse og oljesand fra kompliserte prosjekter i Canada, fordi det ikke er så mye lett tilgjengelig råolje å få tak i lenger.

– Peak oil betyr ikke slutten på olje. Det betyr slutten på billig olje, og det betyr at oljen er av dårligere kvalitet, sier dr. David Murphy ved State University of New York. – På 30-tallet fikk man 100 fat igjen når man brukte ett fat. Nå bruker vi rigger til to milliarder dollar og får bare 10 fat igjen per brukte fat. For oljesand er forholdet 3:1.

Oljepessimistene ser det meste av det som skjer i verden i forhold til oljen, fordi den er ingrediens i de fleste transport-, industri- og landbruksprosesser. Flere av dem mener at finanskrisen i 2008-2009 i stor grad var en oljekrise.

Den røde Rubin: vekst umulig

– Ingen ønsker en gjentagelse av det som skjedde i 2008 og 2009, sier Jeff Rubin. – Likevel skrives det merkelig nok lite om hva det egentlig var som førte til denne resesjonen. Få ser ut til å skjønne hva finanskrisen var.

Krisen skyldtes noe mer enn at huseiere i Cleveland ikke klarte å betale for seg, mener Rubin. Han peker på oljeprisen som den sentrale forklaringen. Høye bensinpriser gjør blant annet noe med amerikanernes betalingsevne og med lands gjeldsnivå, forklarer økonomen.

– Jeg vil foreslå følgende: at oljeprisen førte til finanskrisen. Alle store resesjoner de siste 40 årene har båret oljens fingeravtrykk. Oljekrisen i 1973. Irans revolusjon i 1979. Kuwait-krigen i 1991. Da doblet oljeprisen seg for øvrig til svimlende 40 dollar fatet, sier han.

– Oljeprisen økte mer

Doblingen i oljepris i 1991 førte til resesjon, sier Rubin. Han påpeker at oljeprisen økte mer enn dobbelt så mye før finanskrisen i 2008 som forut for de tre tidligere oljekrisene. Hvorfor skulle ikke dette da føre til en enda større krise?

– Oljeprisen tar effektivt livet av økonomisk vekst. Hvorfor hadde vi gratis boliglån før finanskrisen? Fordi inflasjonen var 0-1 prosent, og renten var 1 prosent. Så eksploderte inflasjonen og rentene sammen med oljeprisen, sier han.

Ifølge Rubin skjedde inflasjonen på bare to områder: energi og mat. Inflasjonen på energi økte fra 1 til 35 prosent fordi oljeprisen firedoblet seg. Sentralbanken økte rentene til 5,5 prosent. Dette rentesjokket skyldtes inflasjonen i energipriser, og førte til finanskrisen.

Spår nytt krasj

Nå gjentar denne prosessen seg igjen, og snart får vi et nytt krasj, spår Rubin.

– Vi er inne i en oljekrise nå. Energiprisene er nesten på samme nivå i dag som før krisen. Sist tok det oss 7-8 år å komme opp på dette nivået. Nå er mange råvarer over nivåene fra sist. Og akkurat som det var matopprør ved forrige krise, ser vi omveltninger i Midtøsten nå, sier han.

Samtidig er mange regjeringer begravet i gjeld. Portugal, Hellas og USA er noen av eksemplene på blakke regjeringer.

– Regjeringene er begravet under gjeldsberg og trykker opp store mengder penger. Men du kan ikke trykke nok penger til å erstatte billig olje. Når prisen går fra 20 til 120 dollar fatet endrer du fartsgrensen for hvor fort økonomien kan vokse. Men amerikanerne ser det ikke. De er i fornektelse og setter i gang seddelpressen, sier Rubin.

– Øker bare etterspørselen

Problemet er at hvis regjeringenes stimulansepakker virker, så øker de bare oljeetterspørselen og dermed prisene, mener Rubin. Så blir fallet desto større når resesjonen kommer. Rubin mener den kommer, ubønnhørlig, omtrent som en vampyr om natten.

– Og hvem er det som finansierer USAs gjeld? Jo, store, stygge Kina med sine 2800 milliarder dollar i valutareserver, hvorav halvparten er i amerikanske statspapirer. Kina har finansiert sin «erkefiende» fordi USA var et viktig marked for dem. Men med tresifrede oljepriser er ikke USA lenger det viktigste markedet. Kina vil selge sine papirer, og renten vil øke.

Oljeprisen ble så høy som 147 dollar i 2008 fordi det ikke er nok billig olje igjen i verden, mener Rubin. Han har en klar oppfatning av hva som vil skje nå som oljeprisen igjen er høy:

– Vi får en ny oljedrevet resesjon. Og denne gangen har vi ikke noe kollapsende boligmarked å skylde på. Det er en ren energikrise, enkelt og greit. Det blir høye renter og høy inflasjon. Se bare på India med 8 prosent og Kina med 5,5 prosent inflasjon. Kina har økt renten fire ganger på et halvt år. Innen ett år gjør EU, Canada og USA det samme. Når råoljeproduksjonen ikke lenger øker, blir dette et nullsumspill. Fyller du bensin på bilen din, tar du den i realiteten ut av tanken på noen andres bil.

– Vesten tvinges til kutt

Det samme fenomenet blir gjeldende i internasjonal politikk, mener økonomen. Det betyr at hvis Kina fortsetter å vokse, så betyr det at andre land må la være å vokse. Fortsetter Kinas vekst vil de øke fra 9 millioner fat per dag til 18 millioner fat per dag, understreker Rubin

– Gjett hvem som i så fall kutter sitt forbruk, siden oljeproduksjonen ikke lenger øker? Jo, det er USA og OECD-landene, sier han. – Dere husker kanskje at etter finanskrisen så var det industrilandene som kuttet forbruket, ikke de fremvoksende økonomiene. Snart vil også vekst være et nullsumspill. USA og OECD-landene vil ikke vokse mer. Oljemangel gjør slutt på global vekst.

Da må verden forholde seg annerledes til økonomien sin, mener han. Hver gang regjeringene stimulerer økonomien nok til å skape vekst, øker oljeprisen og kveler veksten. Samtidig gjør stimulansepakkene at gjeldsberget bare vokser og vokser.

– Unnskyld meg, men verden vokser ikke med tresifret oljepris, sier Rubin. – Den siste finanskrisen var en energikrise som ble feildiagnostisert. Det neste oljesjokket kommer trolig innen de neste 12 månedene. Når vi ser inn i ansiktet på den tresifrede oljeprisen ser vi slutten på global vekst, sier Rubin.

ASPO 9 Brüssel 26-29 mai 2011 David Murphy, graf fra ASPO-møte april 2011
– Unnskyld meg, men verden vokser ikke med tresifret oljepris, sier Rubin. – Den siste finanskrisen var en energikrise som ble feildiagnostisert. Det neste oljesjokket kommer trolig innen de neste 12 månedene. Når vi ser inn i ansiktet på den tresifrede oljeprisen ser vi slutten på global vekst, sier Rubin.DYRT OG DÅRLIG: Saudiarabisk olje gir langt mer energi igjen for innsatsen og er mye billigere å hente ut enn dyphavsolje og oljesand, ifølge David Murphy. Kjetil Malkenes Hovland

– Økte ikke produksjonen

– Maten blir dyrere. Og fra 2010 til 2011 har bensinprisene i USA økt 28 prosent. Dette er basisvarer, sier forsker David Murphy ved New York State University.

Han får publikum til å humre med en ironisk kommentar:

– Heldigvis økte øl og vin mindre i pris.

Før krisen i 2008 skjedde det noe spesielt i forhold til det som har skjedd ved tidligere kriser, mener Murphy. Høyere oljepriser førte nemlig ikke til at tilgangen på olje økte, som de vanlige mekanismene for tilbud og etterspørsel skulle tilsi.

– Vi vet alle hvorfor. Det er derfor vi er på peak oil-konferanse, sier Murphy.

– Tjæresand er gruvedrift

Det internasjonale energibyrået IEA mener derimot at oljeforbruket kan økes. De peker på Saudi-Arabia, på Irak og på ukonvensjonelle oljekilder som oljesand fra Canada.

– Men dette er ikke olje, dette er noe helt annet. Tjæresand er gruvedrift, ikke konvensjonell og billig råolje som er det vi trenger for å fortsette dagens økonomiske vekst, sier Murphy.

Han viser til behovet for ny oljeproduksjon, og IEAs spådommer om at det trengs fire nye Saudi-Arabia innen 2035. Både IEAs direktør og IEAs sjeføkonom har tidligere innrømmet overfor Teknisk Ukeblad at investeringene ikke er i rute for å klare dette, senest – Mangler to millioner fat om dagen . Murphy viser frem IEAs grafer over fremtidig behov.

– Jeg kaller dette håpets gap. Den nye oljen som skal til, den kommer ikke raskt nok. Hvor vi skal få nok energi, det vet jeg ikke, sier Murphy.

IEA - verdens oljeproduksjon til 2035 (kilde: World Energy Outlook 2010)
– Jeg kaller dette håpets gap. Den nye oljen som skal til, den kommer ikke raskt nok. Hvor vi skal få nok energi, det vet jeg ikke, sier Murphy."HÅPETS GAP:" Denne grafen fra IEA viser et kraftig fall i dagens råoljeproduserende felter frem mot 2035. Det mørkeblå er sikkert, men resten av produksjonen som skal komme til er fortsatt bare et håp, ifølge David Murphy. IEA

– Spår ny resesjon

Han har studert nettoenergien (EROI, energy return on investment) man får ut fra oljeproduksjonen, som faller over tid ettersom den enkleste utvinningen er oppbrukt. Da søker man ut på dypt vann og til ukonvensjonell og krevende utvinning.

Han mener den globale veksten kommer til å flate ut, og at vekstparadigmet ikke lenger fungerer. Oljen er forbrukersamfunnets livsnerve, men den er ikke lenger like tilgjengelig. Det gir en langt høyere pris.

– Jeg spår en ny resesjon snart. For å underbygge det kan vi se på de siste tiårene. Hver gang oljeprisens andel av BNP øker med mer enn fire prosent får vi en resesjon. Dette bruker å skje med oljepris på rundt 80 dollar fatet, som tilsvarer fire prosent av USAs BNP, sier Murphy.

Alternativenes lave nettoenergi

Forskeren får alltid spørsmål om ikke ny teknologi og andre energikilder kan redde oss og drive den globale veksten videre. Men det er ikke mulig når verden bruker så mye som 88 millioner oljefat per dag.

– Andre energikilder har lavere EROI. Kjernekraft har 5-15:1, vindkraft 18:1, bioenergi 1,2:1. Det betyr at 80 prosent av energien fra biodrivstoffet går med til å fremstille den. Bare 20 prosent går ut i markedet til bruk, sier Murphy, som likevel er optimist.

– Vi må bare unngå å satse på energikilder med veldig lav EROI, som bioenergi, sier han. – Det tok 100 år før oljen utgjorde halve verdens energibruk. Derfor må man ikke tro at dagens energikilder kan erstattes raskt. Det trenger ikke ta hundre år, men utskiftningen går langsomt.

Men det viktigste tiltaket er å bruke mindre energi. USA bruker rundt 20 prosent av verdens olje, og amerikanere bruker dobbelt så mye energi som europeere.

– Halve USAs oljeforbruk tilsvarer 9 millioner fat per dag, eller nesten ti prosent av den globale produksjonen, sier Murphy.

ASPO 9 Brüssel 26-29 mai 2011 David Murphy, graf fra ASPO-møte april 2011
– Halve USAs oljeforbruk tilsvarer 9 millioner fat per dag, eller nesten ti prosent av den globale produksjonen, sier Murphy.UTFOR KLIPPEN: David Murphy ved State University of New York mener at bioetanol og oljesand langt fra gir samme nettoenergi per forbrukt enhet i produksjonen som råolje. Den er også lavere enn for vindkraft og solenergi, mener han. Kjetil Malkenes Hovland

Reynolds’ sovjetiske eksperiment

– Jeg er også økonom. For å forstå det økonomiske systemet må man gjøre eksperimenter. Men det er ikke så lett å gjøre det i praksis. Derfor bruker man ofte fortiden for å finne ut hva som vil skje. Når det gjelder «peak oil» er ekspertimentet allerede utført, og vi vet hva som skjedde, sier Reynolds.

– Sovjetunionens fall var en «peak oil»-hendelse. De hadde et insentivdrevet samfunn slik som oss. Vi lærte mye av Sovjets fall. Vi vet at større investeringer i oljeselskapene ikke nødvendigvis fører til større produksjon. Det skjedde i Sovjetunionen. Vi vet at oljekollaps gir økonomisk kollaps.

Reynolds mener den eneste løsningen er hyperinflasjon, altså at verdien på pengene dine går ned med minst 50 prosent per år (mer om definisjonen på hyperinflasjon her).

Spår total kollaps

– Det er ingen annen måte å løse dette problemet på. Når du går fra en situasjon med billig olje som gjør arbeidet ditt er produktivt på grunn av dette, og produktiviteten din går ned fordi oljeprisen stiger, så er det bare en ting å gjøre: å få hyperinflasjon som gjør lønnen din mindre verdt.

Det gir en rekke uheldige konsekvenser, nærmest en total samfunnskollaps, sier Reynolds.

– Selvsagt får du høyere arbeidsledighet. Du får «peak government», hvor helsevesenet og pensjonsystemet kollapser. Folk havner på gata, de får ikke helsetjenester, fengselssystemet fungerer ikke, militæret vedlikeholdes ikke, renovasjonen fungerer ikke.

ASPO 9 Brüssel 26-29 mai 2011 ASPO 9 Brüssel 26-29 mai 2011. David Murphy, researcher ved State University of New York David Murphy, fra ASPO-møte april 2011
– Selvsagt får du høyere arbeidsledighet. Du får «peak government», hvor helsevesenet og pensjonsystemet kollapser. Folk havner på gata, de får ikke helsetjenester, fengselssystemet fungerer ikke, militæret vedlikeholdes ikke, renovasjonen fungerer ikke.FORSKER: David Murphy har doktorgrad i miljøvitenskap ved State University of New York. Han har skrevet en rekke artikler om nettoenergi, EROI (Energy return on investment). Kjetil Malkenes Hovland

Investér i sigaretter

Det er litt vanskelig å skjønne om Reynolds snakker om hele verden eller bare om Sovjetunionen. Uansett er det et dystert bilde av fremtiden oljepessimisten Reynolds tegner opp.

– Alt det vi så i Sovjetunionen skyldtes en «peak oil»-hendelse. Vi kan se hva som skjer. Hva investerer du i da? Jeg var der og så selv: sigaretter og alkohol. Og olje, sier Reynolds.

– Takk for disse optimistiske spådommene, kvitterer debattleder Paul Hohnen.

Etterlyser flere hester

Konferansen i Brüssel i april var ikke akkurat preget av teknologioptimister. Mange her mente at en verden uten olje vil gi oss et sjokk vi sjelden har sett maken til. Oljebruken har økt verdens befolkning fra rundt 1 milliard til over sju milliarder. Det meste av transport skjer ved hjelp av olje.

En mann i salen spurte til og med hvordan Belgia skal klare å skaffe seg de rundt 100.000 hestene de vil komme til å trenge etter peak oil, når de bare har rundt 500 hester per i dag.

Det er lov å håpe at oljepessimistene går for langt i sine dystre spådommer om total samfunnskollaps. Men spådommene om energimangel får nå bred støtte hos en rekke energieksperter, og har økt diskusjonen om energieffektivisering, nye investeringer i oljesektoren og utbygging av alternativ energi.

Åpnet nødlagrene

Akkurat nå stiger verdens etterspørsel etter olje nå raskere enn tilførselen av ny olje. Medlemmene i Det internasjonale energibyrået (IEA) ble i forrige uke enige om å IEA åpner nødlagrene for å sikre verden nok olje. Dette skal være et forsøk på å unngå en ny global resesjon. Norske analytikere mener dette – Dette er ingen løsning .

IEA håper at Saudi-Arabia etter hvert vil øke sin produksjon. Men IEAs direktør innrømmet nylig overfor Teknisk Ukeblad at energi blir dyrere fremover, og at det er mange «hvis» som må oppfylles for å sikre verden nok olje til 2035. IEAs årlige World Energy Outlook sier fortsatt at dette er mulig.

Teknisk Ukeblad er ikke i stand til å spå om fremtiden. Men vi vil følge med på de tekniske utfordringene med å skaffe verden nok energi, og spørsmål om hvordan vi kan bli flinkere til å bruke de energikildene vi allerede har.

Britene lager oljekrise-plan

Flere saker fra ASPO-konferansen:

– Drikker opp champagnen

– Saudi-Arabia kan bli nettoimportør i 2037

– Trenger peak oil-plan