(Bilde: National Ballast Information Clearinghouse, Smithsonian Environmental Research Center)
Høegh Trooper har et OceanSaver-pilotanlegg installert. Høegh har bestilt OceanSaver til ti nye skip. (Bilde: Höegh)

Venter på utsatte miljøregler

Ballastvannkonvensjonen

  • IMO, den internasjonale skipsfartsorganisasjonen, fastsatte ballastvannkonvensjonen under diplomatkonferansen 13. februar 2004.
  • Konvensjonen, hvis fulle tittel er «International Convention for the control and management of ships' ballast water and sediments», er selvstendig – og regulerer inntak, utslipp og behandling av ballastvann og sedimenter.
  • Krav til håndtering innebærer at skip må skifte ut ballastvann i angitte soner eller i bestemte avstander fra kysten. På sikt skal det også innføres krav om rensing av ballastvannet før det slippes ut.
  • Konvensjonen trer i kraft 12 måneder etter den datoen da minst 30 stater som samlet utgjør mer enn 35 prosent av verdens handelsflåtes bruttotonnasje enten har undertegnet den uten forbehold om ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning – eller har deponert det nødvendige dokument.
  • Norge tiltrådte konvensjonen i desember 2006.
  • Siden 2004 har 18 stater som samlet utgjør 15,36 prosent av verdens handelsflåtes bruttotonnasje ratifisert konvensjonen.

Norsk forskrift om ballastvann

  • Regjeringen vil at Norge skal ha et nasjonalt regelverk for håndtering av ballastvann, i tråd med ballastvannkonvensjonen.
  • 4. september 2008 ba Miljøverndepartementet om at Sjøfartsdirektoratet skulle sende forslag til forskrift om ballastvann på høring.
  • Forslag ble sendt ut på høring den 12. desember 2008, med høringsfrist 10. desember samme år.
  • 30 høringskommentarer kom inn. Etter å ha gjennomgått disse, sendte Sjøfartsdirektoratet et revidert forslag til forskrift tilbake til Miljøverndepartementet 20. februar i år.
  • Departementet skal nå gå gjennom forslaget og høringsuttalelsene. Målet er å vedta forskriften før sommeren, med ikrafttredelse fra nyttår 2010.

Norge, med bare 2,34 prosent av verdens handelsflåtes bruttotonnasje, har trykket ballastvannkonvensjonen til sitt bryst.

Lille Norge nest størst

Vi er den nest største staten som har ratifisert konvensjonen, men vi utgjør en liten del av de påkrevde 35 prosentene som må til før konvensjonen trer i kraft.

De store sjøfartsnasjonene kvier seg for å signere avtalen.

Kommunikasjonsrådgiver Natasha Brown i International Maritime Organization (IMO) sier det ville hjelpe dersom en eller flere av flaggstatene ble med.

– Slik det er nå kan vi ikke si noe om når konvensjonen vil tre i kraft. Det avhenger helt av ratifikasjonene.

Kan være skadelig

En internasjonal ballastvannkonvensjon skal sørge for at vi blir kvitt et av de største forurensningsproblemene til havs.

Ukontrollerte utslipp av ballastvann i internasjonal skipsfart, som ikke bare forurenser havområder, men også kan frakte med seg organismer, dyre- og plantearter som potensielt kan skade både økologi og økonomi når de slippes ut i nye farvann.

Det bør være et problem de fleste land med kystlinje vil få slutt på, men ratifikasjonene går tregt.

Ikke interesserte

Av de 18 statene som har ratifisert konvensjonen så langt, er Liberia – med 9,88 prosent av verdensflåtens bruttotonnasje – den største.

15 av statene har en bruttotonnasje under én prosent.

– Vi prøver å trykke på i den grad det er mulig for å få andre til å ratifisere. Motivasjonen for at ulike nasjoner ikke har ratifisert kan nok variere, men det kan være økonomi. Krav til rensing om bord er en utgiftspost for eksempel Panama sikkert ikke er interessert i. Jeg kan ikke svare objektivt på dette, men normalt tar det lang tid å få en konvensjon internasjonalt rettskraftig. Noe må nok tilskrives systemets iboende treghet, sier seniorrådgiver Geir Høvik Hansen i Sjøfartsdirektoratet.

Norsk forskrift i 2010

Mens vi venter på at de internasjonale reglene skal bli gjeldende, jobbes det med en norsk forskrift om ballastvann.

Etter en høringsrunde på drøyt tre måneder har Sjøfartsdirektoratet nå gjennomgått høringsuttalelsene og utarbeidet et endret forslag til forskrift. Denne forskriftsteksten ble sendt til Miljøverndepartementet 20. februar.

– Departementet vil nå gå gjennom forslaget til forskrift og høringsuttalelsene som vi har mottatt. Siktemålet er å få vedtatt forskriften før sommeren med mulig ikrafttredelse fra årsskiftet, sier rådgiver Anja Elisenberg i Miljøverndepartementet.

Ballastvann: – Må håndtere alle som farlige