SPRES: Det er sterke indisier på at spøkelseskrepsen har spredd seg via skipsfart. Den kommer fra det nordvestlige Stillehavet, men finnes nå fra Nordland til Kvitsøy, og sprer seg fremdeles. (Bilde: Anders Jelmert)
MÅ BEGRENSES: - Det er veldig vanskelig å ta synderen i gjerningsøyeblikket. Derfor kan vi ikke si med skråsikkerhet hvilke arter som har kommet fra ballastvann. I tillegg har vi en lang kyst som gjør effektiv overvåkning vanskelig, sier forsker Anders Jelmert ved Havforskningsinstituttet. (Bilde: Havforskningsinstituttet)
MANET: Denne ribbemaneten kom først til Svartehavet fra Amerika, og så til Europa via ballastvann. I Europa har den spredt seg raskt via havstrømmene, og finnes nå også langs vår egen kyst. (Bilde: IMO Globallast)
SPRES: Det er sterke indisier på at spøkelseskrepsen har spredd seg via skipsfart. Den kommer fra det nordvestlige Stillehavet, men finnes nå fra Nordland til Kvitsøy, og sprer seg fremdeles. (Bilde: Anders Jelmert)
TOLERANT: Japansk drivtang (t.h.) kom fra Japan til Europa som påvekst på importerte østers rundt 1970. På 30 år spredte den seg langs flere tusen kilometer kyststrekning, og i dag er denne brunalgen veletablert fra Norge til Portugal, samt flere steder i Middelhavet. (Bilde: Jan Rueness, UiO)
TILPASNINGSDYKTIGE: Strandkrabber, kongekrabber og amerikansk hummer er eksempler på arter som er spredt rundt om på kloden som følge av skipsfarten. Krepsdyr har egenskaper som gjør dem vel utstyrt til å etablere seg i en rekke havmiljøer. (Bilde: IMO Globallast)

– Må håndtere alle som farlige

– Når det kommer inn fremmede arter vil de aller fleste dø, men noen klarer å overleve og etablere store bestander som da fortrenger de eksisterende artene på et eller annet vis. Det får følger for vår utnytting av økologiske varer og tjenester. Det er veldig vanskelig å vite hvilke arter som vil gjøre stor skade på forhånd, og når noe først er etablert i sjøen er det fryktelig vanskelig å utrydde. Derfor må vi behandle alle arter som potensielt farlige, sier forsker Anders Jelmert ved Havforskningsinstuttet.

Krysser barrierer

Skipsfartsrådgiver Torild Jørgensen i WWF er enig:

– Når fremmede arter som bakterier, alger og krepsdyr slippes ut på nye steder, kan de skape økologiske, økonomiske og sosiale katastrofer Introduksjon av fremmede arter er en av de største truslene mot verdens havmiljø, sier Jørgensen.

Jelmert sier skipsfart er en viktig vektor for at arter skal krysse geografiske barrierer, og at ballastvannkonvensjonen derfor er et viktig tiltak.

– Jeg har ingen nullvisjon om at vi fullstendig skal stoppe introduksjoner, men vi reduserer risikoen med denne konvensjonen, sier Jelmert.

Andres problem

– Hva mener du er årsaken til at de store skipsfartsnasjonene ennå ikke har ratifisert ballastvannkonvensjonen?

– Jeg tror en viktig årsak er at mange av de store skipsfartsnasjonene ikke er problemeiere, ved at de ikke får påvirket sin egen fauna i stor grad. I tillegg har vi noen som nok er skeptiske til hvor langt konvensjonstekstene og instrumentene i konvensjonen har kommet, siden den ble vedtatt med mange punkter som skal jobbes videre med før de fastsettes. Og så er det selvfølgelig noen som bruker forbehold fordi de ikke har fokus på miljøhensyn, eller ikke er interessert i å betale mer i det hele tatt, sier Anders Jelmert.

– Presses av rederiene

WWF mener Norge, som forvalter av enorme havområder med store naturressurser, har et spesielt stort ansvar for å innføre tiltak som reduserer risiko for miljøskade. Samtidig vil de bidra til at et tilstrekkelig antall andre land ratifiserer konvensjonen.

– At flere land nøler med å ratifisere konvensjonen, antar vi blant annet skyldes sterkt press fra rederier som frykter økte kostnader. Det er også mange nasjoner som er usikre på om det finnes tilstrekkelig med tekniske løsninger ennå, sier Torild Jørgensen, og legger til at det snarest mulig må bli obligatorisk med ballastvannløsninger på nye skip, gjøres justeringer på eksisterende skip, og etableres mottaks- og behandlingslønsinger i havner.