Vellykket virusangrep

  • ikt

Det er imidlertid ikke godt å si om alle lot seg lure. På andre nettavisers debattsider ble våre to aprilspøker avslørt.

Teknisk Ukeblad inviterte leser av bladet og nettsidene til å foreslå tema for å lure våre nettlesere.

Forsker Erik Poppes virusangrep slo knock-out på de øvrige deltakerne i TUs aprilkonkurranse. Mange lesere har ytret ønske om at dette gjentas til neste år, og noen ble svært skuffet over at deres spøk ikke nådde opp.

Historien om et virus som endrer strålingen fra mobiltelefoner til mikrobølgeområdet er rent oppspinn. Poppe gikk av med seieren fordi hans historie er den mest spektakulære. Frykten for stråling er lett å vekke, mange slike historier har en tendens til å leve lenge.

Det er også årsaken til at både Telenor og Netcom takket nei til å bli med på spøken. Begge aktørene kunne fortelle at frykt for stråling i de mest underlige sammenhenger tar mye tid for deres kundeservice.

Statens Strålevern stilte derimot opp. Overingeniør Ola Ericsson er midlertidig kun "ansatt" i Statens Strålevern for å mene mene noe om Poppes nye virus i ett døgn. Historien har det som skal til for å virke troverdig. Virusangrep mot mobiltelefoner er et økende problem, hovedsakelig på andre dager enn 1. april.

Redaksjonen har mottatt et par henvendelser fra indignerte teknologer som peker på feil og unøyaktigheter i artikkelen, uten å ha fått med seg datoen.

Fra eget bryst suget vi ideen om fartssperren på tyngre kjøretøy som må installeres i sommer. Sperren låses i sigarettenneren, for den trenger man likevel ikke når det er forbudt å røyke på arbeidsplassen - det vil si i tunge kjøretøy som også er arbeidsplass.

Nr to

Varmepumpen til Egil Mortensen var imidlertid en god nummer to i aprilspøk-konkurransen. Den går som følger: I en varmepumpe omformes fuktig luft til kinetisk energi som overføres i glykol fra utepumpe til innepumpe. Ut slippes helt tørket luft.

På Vestlandet har man nå funnet at ved å tilføre denne tørkede luften ny fuktighet, gjennvinner luften den kinetiske energien som ble tappet ut. Dermed kan prosessen kjøres om igjen ved hjelp av en liten kompressor som driver en generator. Forsøk så langt viser at man får tilbake 2,8 ganger brukt effekt. Dermed vil en varmepumpe som gir 6,7 kW og tilføres ny fuktighet, gi 15 kW når 1 kW er trukket fra til å drive kompressoren.

Juryen mener at denne er både troverdig og god, men den mangler det spektakulære elementet. Spektakulært er derimot forslaget til Frode Lillejord. Han melder at det i jakten på vann på Mars nå er funnet olje, og at Jordens energimangel dermed er løst.

Rørpost i vann

Johannes Nag, student på Gjøvik, vil skremme mange ivirige SMS-brukere. Han hevder at flere mobiltelefoner med infrarød port og bluetooth har programvare med innebygd feil. Dette fører til at SMS-er automatisk sendes videre med en rekkevidde på ti meter, til andre telefoner med samme utstyr. Dermed blir det risikofylt å sende meldinger i tette områder.

NTNU-student Håkon Fauske melder om intenst utviklingsarbeid for å legge bredbåndstilknytning til alle ved hjelp av eksisterende nett av vannrør. Disse skal også kunne benyttes for en modernisert form for rørpost.

Fra Erik Larsen på NTNU kom et forslag som vil løse verdens CO2-problem. En viktig grunn til at Larsen ikke vant, kan være juryens sviktende kompetanse. Vi mistet kontrollen på hvor mye som var reelt og hva som var spøk i et langt og komplisert forslag. Her følger kortversjonen: Ved å bruke kalkstein og olivin kan man produsere dolomitt i en prosess som krever store mengder CO2 som blir bundet i sluttproduktet. Sluttproduktet er salgbart, fortjenesten skal bli god.

Løgndetektor

Hege Rooth foreslår at skjelettfunnene på Aukra får større konsekvenser enn ventet. Hele ilandføringen av gass fra Ormen Lange til Aukra må stanses fordi det nå blir flere år med arkeologiske utgravinger. Dermed vil gassen bli tatt i land på Tjeldbergodden i stedet.

Fra Høgskolen på Gjøvik melder Arne Wold om en ny PC-mus som også er løgndetektor. Ved å koble sammen fire Wheatestones broer, en mikrokontroller fra Texas Instruments og en del annen elektronikk, er det mulig å måle svært små endringer i den elektriske motstanden mellom to elektroder.

Elektrodene er støpt inn i den venstre museknappen, og systemet kan på den måten registrere ørsmå endringer i hudens motstand. Det er nødvendig å installere en nyutviklet musedriver som blant annet utfører en kalibrering av utstyret. En løgndektor er kanskje noe alle kunne trenge 1. april.