Sirkulærøkonomi har blitt et buzzword i diskusjoner om klima, miljø og bærekraft. Da norsk økonomi ble målt på dette for første gang i 2020, viste det seg at bare 2,4 prosent av ressursene føres tilbake i et kretsløp. Det er rimelig langt unna visjonen om et sirkulært lavutslippssamfunn. Begrepet står i fare for å bli en floskel. Det haster å fylle det med innhold.
Sommeren 2021 fikk Norge under regjeringen Solberg for første gang en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi. Strategien fikk kritikk for å være for diffus og avventende til kommende EU-regelverk, og ikke sannsynliggjøre rask nok omstilling i henhold til Parisavtalen. Norge har i motsetning til EU knapt rikket seg fra utslippsnivåene i 1990. Derfor må vi kutte mer enn 50 prosent innen 2030. DNV konkluderte i rapporten «Energy transition Norway» i november at Norge ikke er i rute for å nå klimamålene for 2030 og 2050.
Ofte mer kostbare
Sirkulære løsninger er i dag ofte mer kostbare enn sine lineære alternativer. Myndighetene ser imidlertid ut til å foretrekke å utrede og vente på regulering fra EU fremfor å iverksette virkemidler som utjevner kostnadsforskjeller mellom lineære og sirkulære løsninger. Det er i liten grad forurenser som betaler. Selv når næringslivet etterspør innføring av minstekrav til klimaløsninger, blir ikke forslagene tatt inn i virkemiddelapparatet.
Da teknisk forskrift for bygg ble revidert i 2022, oppfordret eiendomsbransjen bredt til innføring av minstekrav for klimagassutslipp. Dette ble ikke innført. Finanskomiteen stemte samme år ned et representantforslag om å innføre en materialavgift for all plast og komme tilbake i statsbudsjettet for 2023 med forslag til avgift på plastemballasje.
Like før jul kom utredning NOU 2022:20 om et helhetlig skattesystem. I innledningen viser Torvik-utvalget til at det norske skattesystemet siden skattereformen i 1992 har bygd på prinsippet om likebehandling av næringer, virksomhetsformer og investeringer. Senere anbefaler utvalget å fjerne alle fritak og reduserte satser i merverdiavgiftssystemet. Utvalgets tilnærming til sirkulærøkonomi er at det bør gjennomføres nye utredninger. Hvor høy skal den stabelen med utredninger bli før vi får fart på tiltakene?
Havbunnsmineraler: Rikingen i skammekroken
Forrige uke ga Stortinget sitt flertall til seks forslag om sirkulærøkonomi fra energi- og miljøkomiteen. Forslagene varierer i omfang fra kartlegging av hele virkemiddelapparatet og utarbeidelse av en tverrsektoriell strategi for massehåndtering, til tilrettelegging av materialbanker for ombruk av byggevarer. Høringskommentarer fra Klima- og miljødepartementet i september gav dessverre liten grunn til å forvente forsterket innsats. Daglig leder i Grønn Byggallianse har uttrykt skuffelse over at komiteen i forkant av innstillingen stemte ned flere forslag som kunne gitt mer konkrete og målbare tiltak.
Vi er i nærheten
Bildet er klokkeklart: Norge er ikke er i nærheten av å oppfylle ambisjonen om å være et foregangsland på sirkulærøkonomi, slik det står i den nasjonale strategien. Også myndighetens tankesett må stilles om. Et skattesystem basert på likebehandling kan for eksempel ikke forventes å gi den massive omstillingen vi står overfor, godt illustrert av den norske suksesshistorien om elektrifisering av transportsektoren. Oppdraget til offentlige utredninger bør derfor utvides til å identifisere reformer som kan gi et temposkifte i omstillingen som trengs for å nå klimamålene.
Mer enn utredninger trenger vi å få fart og skala på omstilling i praksis. Regulering som stiller minstekrav til klimaeffekt og mer sirkulære løsninger må innføres ‒ med dispensasjonsregler og insentiver i overgangsperioder om nødvendig. På områder som mangler konkret regulering, bør statlige tilskuddsorganer som Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova gis utvidet mandat og midler til å støtte oppskalering av sirkulær omstilling. Utvidet mandat bør særlig prioritere tiltak med lav innovasjonshøyde hvor støtte til merkostnader er nødvendig inntil kritisk volum nås i markedet – eksempelvis etablering av regionale ombrukssentraler for byggematerialer.
Norge kan dessuten la seg inspirere av Sveriges «Delegation for cirkulär ekonomi» – et rådgivende organ med ekspert- og referansegrupper fra næringslivet som helt siden 2018 har bidratt til å formulere tiltak og virkemidler for sirkulær omstilling.
En fersk rapport fra DFØ viser hva som sinker byggenæringen i sirkulær omstilling: Det er vanskelig å oppnå en helhetlig tilnærming. Signalet kan jo komme godt med for lovutvalget som skal utrede revisjon av anskaffelsesregelverket frem mot november? I begynnelsen av februar arrangerer Klima- og miljødepartementet et stormøte om sirkulærøkonomi, hvor næringsliv og interesseorganisasjoner er invitert. ZERO etterlyser et sirkulært taktskifte. Er regjeringen klar?
Rapportér på bærekraft – det gir bedre beslutninger i bedriften
