Fornybar energi: Vegvesenet utreder for tiden muligheten for å samle opp solenergi med sort asfalt langs ferjefri E39. (Bilde: Joachim Seehusen)

SVART ASFALT

Vegvesenet vil bruke solenergi fra svart asfalt

Grafén

Grafén omtales gjerne som verdens sterkeste og letteste materiale, med en enestående evne til å lede elektrisitet.

Det er en type todimensjonelt nanomateriale på ett atoms tykkelse, med unike fysiske og kjemiske egenskaper.

Flakgrafitt utvinnes fra grafitt, og fra flakgrafitt kan man både produsere ettlags og flerlags grafén.

Under utbyggingen av ferjefri E39 ønsker Vegvesenet å skåne miljøet så mye som mulig. Nå ser de på muligheten for å kombinere fornybar energiproduksjon og infrastruktur.

– Vi ønsker å skåne miljøet, og ser nå på muligheten for å fange opp solenergi ved hjelp av sort asfalt, sier prosjektleder for utbyggingsprosjektet, Olav Ellevset.

I samarbeid med Trafikkverket i Sverige og Chalmers tekniske universitetet i Göteborg, har Vegvesenet satt i gang et doktorgradsprosjekt for å se på mulige måter å lagre solenergi i infrastruktur på.

– Å fange opp solenergi i sort asfalt er testet ut i andre land, men der lagres stort sett varmen i svære vannbasseng. Det er både kostbart og tar mye plass, sier Ellevset.

Derfor ønsker Vegvesenet å finne alternative lagringsmetoder.

Les også: Disse veiene får ny asfalt i sommer

Stor tro på grafen

En av metodene Vegvesenet ønsker å lære mer om er lagring i spesialbetong.

– Det utvikles i dag mange nye metoder å lagre energi på, flere av dem er fremdeles i en utprøvingsfase. Via doktorgraden i Göteborg håper vi på å få bedre kunnskap om de ulike mulighetene, sier Ellevset.

Han har stor tro på at grafén kan være en del av løsningen for god energilagring.

– Grafén har trolig mange bruksområder vi ikke har prøvd ut ennå. Jeg tror stoffet vil ha stor betydning for utviklingen av batteriteknologi, og at det kan gi god lagringsevne, om det brukes riktig, sier Ellevset.

Varmen som lagres, vil ifølge prosjektlederen, samles opp om sommeren, og brukes om vinteren.

– Målet er å få lagret energi fra solen og få brukt energien til å tine opp isete brudekker på vinteren, forklarer han.

Les også: Skal lagre store mengder energi i betong

Vanlig i utlandet

Til tross for at energiproduksjon i infrastruktur ikke er mye brukt i Norge, er det vanligere i andre europeiske land.

– Kombinasjonen av solvarme og infrastruktur gjøres i mange land. Det er ingen grunn til at vi ikke skal kombinere dette mer også i Norge, sier Bjørn Thorud i Multiconsult.

Thorud viser til veiskilt med solceller som er koblet til strømnettet, støyskjermer bygget av solceller, solceller på bruer og solceller som overdekning andre steder i verden.

– Det finnes også parkeringsanlegg som har solcelletak. Dette er veldig vanlig lenger nedover i Europa, sier han.

Les også: Nytt EU-direktiv kan koste norske bileiere dyrt

Et spørsmål om kostnader

Thorud sier planene til Vegvesenet er fullt mulige, og er spent på resultatet av forskningen i Göteborg.

– Den vanligste måten å samle solenergi på er i vann. Dersom det blir løsningen, vil de ha behov for enormt store lagre, om de skal spare energi fra sommeren til vinteren, men det er helt klart mulig, sier han.

Ifølge Thorud er det stort sett kostnadene knyttet til denne type prosjekter som fører til utfordringer.

– Det er absolutt fornuftig å bruke mer solenergi i veiprosjekter, solenergi finnes overalt. Men høye kostnader fører ofte til at denne type prosjekter velges bort, sier han.

Les også:

Denne tankbilen veier 2,7 tonn mindre enn forrige modell  

Bru over Oslofjorden kan bli norgeshistoriens dyreste bompassering

Professorens batteri kan bli like stort som en enebolig