Positive erfaringer med totalentrepriser har gjort at Statens vegvesen skal øke andelen av slike entrepriser fra tre til ti prosent.
– Det vil gi entreprenørene muligheten til å komme med flere egne, kreative løsninger, sier Lars Erik Hauer, i Statens vegvesen.
Egner seg ikke i byen
Totalentrepriser er i dag den vanligste kontraktsformen i byggeprosjekter. Men selv om Vegvesenet satser på en økning også på anleggsiden, tror ikke Hauer den vil bli like vanlig der.
– Der totalentrepriser brukes rett, kan de bidra til effektivisering og gode løsninger, men det er ikke alle prosjekter som egner seg til totalentrepriser, sier han.
Hauer forklarer at denne formen for entreprise egner seg best i områder det ikke er bygget på i utgangspunktet.
– Dette egner seg best der hvor det skal bygges ny vei i jomfruelig terreng, det er ikke formålstjenlig i byområder, sier han.
Hauer forteller at grensesnittproblematikken med eksisterende infrastruktur gir kontrakter i byområder en helt annen risikoprofil enn kontrakter i mindre bebyggede områder.
– Ved bruk av totalentrepriser overføres en del risiko til entreprenøren. Om entreprenøren blir sittende med alt for stor risiko vil prosjektet kunne bli langt dyrere enn ellers, sier han.
Les også: Dobbelsluse kan gi E39-bruer uten trafikkstopp
Spent på resultat
Til tross for økt andel totalentrepriser i Norge, er den nye andelen lav sammenliknet med i nabolandet vårt. I Sverige har Trafikverket et mål om at 50 prosent av entreprisene som lyses ut skal være totalentrepriser.
Hauer sier organiseringen av byggenæringen i Sverige er ulik den norske, og tror dermed ikke totalentrepriser vil bli like mye brukt på norsk veibygging.
– I Sverige har de en veldig slank byggherreorganisasjon. Men vi her i Norge har en del prosjekteringskompetanse selv i Vegvesenet, forklarer han.
Hauer er spent på resultatet av den økte entrepriseformen.
– Vi er spent på å se hvordan det blir nå entreprenørene selv styrer prosjekteringen og utfører denne. Enten selv, eller ved å engasjerer rådgivningsbransjen. Det blir spennende å se hvordan det går når rådgiverne får entreprenørene som oppdragsgivere, og ikke oss, sier han.
Les også: Byggebransjen begynner å bygge før de er ferdige med prosjekteringen
Gode erfaringer
Nils Hæstad, leder for anleggsvirksomheten i Veidekke, sier bransjen har ventet lenge på utvidet bruk av totalentrepriser i veibygging.
– Totalentrepriser utnytter den tilgjengelige kompetansen på en bedre måte enn i dag. Det er masse som skal bygges her i landet, og vi ser at kanskje spesielt på byggherresiden at kapasiteten er sprengt, sier han.
Hæstad sier entrepriseformen har en rekke fordeler for bransjen.
– Det sitter veldig mye kompetanse rundt omkring i entreprenørbedriftene som i dag ikke blir benyttet til annet enn å krangle med oppdragsgiver om uvesentligheter i kontraktene. Vi har allerede bygget en del totalentrepriser for Vegvesenet, og sånn som jeg ser det har det vært vellykket for begge paret. Det har blitt brukt adskillig færre hoder på å gjennomføre prosjektene med totalentrepriser enn det ville blitt gjort i en generalentreprise, sier han.
Risikovurdering
Den eneste utfordringen ved entrepriseformen, er ifølge Hæstad risikoen i prosjektet.
– Det er veldig viktig å fordele risikoen før prosjektet starter. Og det bør ikke nødvendigvis være sånn at entreprenøren sitter med risikoen fordi det er en totalentreprise. Den som har best mulighet til å håndtere en risiko bør også ta den risikoen. Det er det som skaper de beste utbyggingene. Om noen må ta på seg en risiko de ikke har mulighet til å håndtere blir prisbildet deretter, sier han.
Les også:
– NTNU er for dårlig på prosjektering og prosjektledelse
Manglende betalingsvilje hindrer innovasjon i byggenæringen
– Profesjonelle kunder bestiller produkter som var vanlige rundt første verdenskrig
