OLJE OG GASS

Varslet storulykke i Barentshavet: Arbeidere på Goliat krevde at produksjonen skulle stenge

Men etter et lederbytte er tonen en helt annen.

Hovedverneombudene på Goliat ber om at produksjonen stenges ned så fort som mulig. De mener det bygger seg opp til et storulykkepotensiale.
Hovedverneombudene på Goliat ber om at produksjonen stenges ned så fort som mulig. De mener det bygger seg opp til et storulykkepotensiale. Bilde: Eirik Helland Urke
Lars TaraldsenLars TaraldsenJournalist
26. aug. 2016 - 12:08 | Endret 16. aug. 2016 - 11:47

Sikkerhetssituasjonen på Goliat FPSO var ifølge hovedverneombudene (HVO) i Eni Norge så kritisk at de i sommer krevde at produksjonen skulle stenge snarest. De fryktet en storulykke i Barentshavet.

Det kommer frem i et brev som er sendt fra HVO-ene til selskapets norske ledelse. Teknisk Ukeblad har lest brevet og vedleggene til brevet.

I etterkant av det krasse brevet skal samarbeidet mellom ledelse og ansatte på Goliat ha blitt merkbart bedre, blant annet etter enkelte lederbytter.

– Et stort problem                                                  

Brevet, som ble sendt mot slutten av juli, inneholder skarp kritikk av sikkerheten rundt driften på Goliat.

– Vi er dypt bekymret for sikkerhetssituasjonen offshore, og føler at vi er nødt til å belyse situasjonen for toppledelse i Eni Norge, het det i brevet fra vernetjenesten.

Ifølge brevet vurderte alle HVO-ene kontinuerlig å forlate sine stillinger som HVO på grunn av sikkerhetssituasjonen.

Blant annet ble det pekt på en rekke forskjellige hendelser og tilstander på Goliat som var utløsende for at bekymringsmeldingen og kravet om å stanse produksjonen ble sendt.

Blant annet heter det følgende fra vernetjenesten:

– Når vi spør personell om bord om hva slags oppfatning de har av HMS på Goliat, svarer de fleste at hovedfokuset er å holde produksjonen gående til så godt som enhver pris og med sikkerheten som offer.

– Dette er et stort ledelses- og Eni Norge-problem og må håndteres fra toppen, slik at hele sikkerhetskulturen kan endres, heter det.

– Må seriøst vurdere veien videre

Her er en del av punktene som tas opp og som det vises til:

  • Personskader
  • Stort etterslep på sikkerhetskritisk utstyr
  • Store feil på kontroll- og sikkerhetssystem, samtidig som det produseres 100 prosent
  • Ledelsen har produksjon øverst på prioritetslisten, mens sikkerhetskultur havner langt ned
  • Flere gasslekkasjer på hoveddekket som har pågått i flere måneder uten at det har blitt gjort noe med
  • Barrierepanelet gløder rødt
  • Ikke nok tid til å gjøre sikkerhetskritisk vedlikehold
  • Rundt 300 nødlys fungerer ikke

«Eni Norge må seriøst vurdere om dette er veien videre. Vi nærmer oss et storulykkescenario», heter det i brevet.

Hovedverneombudene skriver blant annet følgende om de forskjellige gasslekkasjene på hoveddekket:

– Ledelsen innfører «no hot work» på hoveddekket. Det er greit, men hva med miljøaspektet? Folk jobber der under slike forhold. Hvor langt skal det gå, spør HVO-ene.

– Gjør hva som helst

Det trekkes videre frem at det er svært mange aktiviteter om bord, og at de aller fleste ressursene brukes på å gjøre «ad-hoc-arbeid» for å holde produksjonen i gang.

– Samtidig: Etterslepet, både korrigerende og forebyggende, fortsetter å øke.

Hovedverneombudene skriver at det rett og slett ikke er nok kompetent personell om bord som kan både gjøre det sikkerhetskritiske vedlikeholdet og holde produksjonen gående samtidig.

– Ressursene blir flyttet fra en sikkerhetskritisk jobb til en annen og vi er ikke i stand til å gjøre ferdig en oppgave før en annen må startes på. Prioriteten til jobbene endres mye og dette gjør det vanskelig å arbeide effektivt, ifølge hovedverneombudene.

I ett av vedleggene til brevet hevdes det også at det går mer enn én alarm i minuttet over 50 prosent av tiden, og at systemer i flere tilfeller blir kjørt uten at de er i orden.

– Dette har blitt måten vi gjør det på om bord på Goliat: Vi kjører utstyr med feil, og gjør hva som helst for å holde produksjonen over 100.000 fat.

– Goliats visnende tilstand

– Sikkerhetskulturen vår slites sammen med Goliats visnende tilstand, heter det.

I brevet holder verneombudene frem at de mener produksjonen må stanses før det skjer en stor ulykke.

– Vi har alle et felles mål om å produsere olje, så mye og så lenge som mulig. Men det skal gjøres på en sikker måte. (…) Vi har derfor en klar mening om at dersom vi skal holde Goliat FPSO produserende på sikkert vis, må vi stenge ned produksjonen og gjøre det nødvendige sikkerhetsarbeidet, heter det.

– Selvsagt trenger dette å bli planlagt for å gjøre det så effektivt som mulig. Men det må gjøres snarest. Vi kommer aldri til å ta igjen det etterslepet vi har dersom vi fortsetter på samme vis, skriver de videre.

– Spark i leggen

Men etter at HVO-ene sendte brevet til Eni mot slutten av juli, skal tilstanden ha blitt betraktelig bedre.

Trond Arvid Larsen er en del av vernetjenesten på Goliat FPSO og sier til Teknisk Ukeblad at brevet til ledelsen i stor grad var skrevet så krast for å få oppmerksomheten deres.

Han mener at for utenforstående kan det virke voldsomt, men forklarer at dette var oppramsing av mange saker over tid, som det i dag er rettet opp i.

– Vi har forsøkt å være litt krasse slik at de kan imøtekomme oss. Det er ikke noe nytt at man sender sånne brev til ledelsen i denne bransjen for å sparke dem litt i leggen, sier Larsen til Teknisk Ukeblad.

– Det vi ønsket var at vi sammen kunne se på en del av disse tingene, og sammen utarbeide en plan, og vurdere sterkere en godt planlagt revisjonsstans tidligere enn først planlagt. Det hender at det er en god del jobber som hoper seg opp som man ikke kan ta i fart. Det var dette som var poenget vårt.

Byttet ledelse

Han sier at brevet på denne måten har vært meget effektivt.

– Mange av tingene er allerede fikset og det er mange andre ting på gang. Vi har hatt flere samtaler på høyt nivå og har fått en god dialog, sier Larsen.

– Var brevet med andre ord en overdrivelse fra deres side?

– Nei, det vil jeg ikke si. Men som sagt tidligere så er allerede noen av de mest kritiske sakene allerede fikset opp i. Det er ikke hemmelig at vi har hatt noen gasslekkasjer. Men de har ikke vært store sammenlignet med en del andre steder.

Han sier også at det heller ikke er hemmelig at de hadde problemer med den italienske ledelsen, men at det nå har vært utskiftninger som har gjort det hele bedre.

– Nå har det kommet en brite med erfaring fra norsk sokkel og som har inngående kunnskap om norsk oljeindustri og HMS på norsk sokkel. Bare i løpet av noen uker har samarbeidet blitt mye bedre. Hverdagen ser bedre ut nå og det går fremover i riktig retning. Vi håper på et godt samarbeid med vår nye sjef (MD), sier Larsen.

Eni: Har utbedret forholdene

Kommunikasjonsdirektør i Eni Norge, Andreas Wulff, sier til Teknisk Ukeblad at de har mottatt brevene.

– Eni Norges ledelse bekrefter å ha mottatt brevene, som umiddelbart ble gjennomgått og fulgt opp i møte med verneombudene. Enkelte av forholdene som påpekes er alt blitt utbedret i henhold til eksisterende planer, og flere arbeidsmøter avholdes nå sammen med verneombudene for å gjennomgå videre aktiviteter, ifølge Wulff.

– Vi ser med stort alvor på enhver gasslekkasje. Etter å ha gjennomført grundig granskning er årsaken identifisert og avgrenset og nødvendig tiltak er satt i verk, legger han til. 

Wulff sier at i en oppstartsfase av en så kompleks innretning i den størrelsesordenen som Goliat FPSO er vil det normalt være ulike utfordringer.

– Eni har lang erfaring med drift av olje- og gassinstallasjoner internasjonalt, med HMS-resultater som er blant de beste i industrien. Vi har en klar målsetting om at HMS-prestasjonene på Goliat også skal være det, sier han.

– Vi har den senere tid sett stabil drift, med full utnyttelse av produksjonskapasiteten. Goliat var i juli den fjerde største produsenten av olje på norsk sokkel, i følge tall fra OD. 

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.