Vannkraft til varig verdi

Turbiner og generatorer fra Norge produserer nå strøm til nesten halvparten av kraftforbrukerne i Tanzania. Da president H. E. Benjamin William Mkapa åpnet Tanzanias kraftverk Lower Kihansi den 1. juli, lovpriste han kraftverket for dets betydning for landets infrastruktur og bidrag til de varige verdier.

Representanter fra blant annet norske utstyrsleverandører og bidragsorganisasjoner var representert under den høytidelige seremonien ved inngangsportalen til fjellanlegget 600 kilometer sørvest for hovedstaden Dar es Salaam.

Naturskjønne omgivelser

Lower Kihansi Hydropower Project (LKHP) utnytter fallet der Kihansi-elven stuper bratt ned fra Iringa-platået mot sletten Kilombero. Området er usedvanlig vakkert og topografisk godt egnet for vannkraftutbygging tilpasset stor fallhøyde. Med tre maskiner på totalt 180 megawatt ruver ikke verket – verken i norske eller afrikanske øyne. Likevel står det for 40 prosent av landets samlede kraftproduksjon med en beregnet gjennomsnittlig årsproduksjon på 935 gigawattimer. Men bare rundt fem prosent av landets befolkning har tilgang til elektrisk kraft.

Området ved Kihansi har et usedvanlig rikt og sårbart økosystem. De miljømessige konsekvensene omfatter langt mer enn kun inngripen i naturgitt skjønnhet. For plante- og dyrearter, enkelte nyoppdagede under utbyggingen, ble det utført omfattende miljøutredninger av finans- og bistandsorganisasjonene foruten mottakerlandet selv.

Vann er selvsagt liv for befolkningen i nedslagsområdet på 590 kvadratkilometer – med et større antall landsbyer og en samlet befolkning på rundt 60.000 personer. Tanesco har gjennomført tiltak for å lindre skadevirkningene av endret vanntilførsel. De har også gitt støtte i form av bedret infrastruktur, helse og skole. De skal også undersøke miljøendringer i årene fremover.

Internasjonalt og norsk

Kraftverket er nesten en blåkopi av dem vi kjenner fra hjemlige trakter, med enkelte lokale tilpassinger. Det er et typisk effektverk med stabil vanntilførsel og en mindre dam som daglig nesten tømmes for å ta forbrukstoppene morgen og kveld. Norge har gjennom Norad deltatt med parallellfinansiering sammen med internasjonale låne- og bistandsorganisasjoner fra fire andre nasjoner. Norad har til sammen bidratt med 380 millioner kroner av de drøyt to milliarder norske kronene prosjektet kostet.

Konsulentfirmaet Norplan, som har 25 års erfaring med prosjekter i Tanzania, har utredet, prosjektert og administrert anlegget. En rekke norske leverandører som ABB Kraft, Kværner Energy, Munck og Sønnico (enkelte med navnbytte underveis) har bidratt til et kraftverk som kom i drift før planlagt og under budsjettert kostnad.

Utbyggerne har stor tro på at det statlige kraftselskapet Tanesco, som nå er eier og operatør, kan fortsette driften uten store problemer. Kraftselskapet har tyngde og kompetent personell. Utstyrsleverandørene er forpliktet til å bidra med reservedeler i fem–ti år fremover. Det internasjonale kraftmiljøet anser at vannkraftverk er varig og effektiv bistand. Kapitalkostnadene er imidlertid høye, og man ser en internasjonal trend bort fra bistand til kraftutbygging i retning av distribusjon som kommer befolkningen mer direkte til nytte, og som er kommersielt vanskeligere å finansiere.

Arbeid i bushen

Arbeid i indre og fjerntliggende områder rundt ekvator, hvor det aller meste er forskjellig fra hjemlandet, gir selvsagt spesielle utfordringer. De fleste nordmennene vi treffer på anlegget har vært med på dette før. Steinar Evensen og Erik Halvorsen er ansvarlige for at generatorer og turbiner kommer på plass.

– Ved første tur ute var det nok eventyrlysten og spenningen som var motivasjonen. Senere mer tilfredstillelsen over å skape og ferdigstille et avansert anlegg hvor egne evner til omstilling og problemløsing virkelig settes på prøve. Med ulike kulturer, religioner og effektivitet kreves det mer av oss her enn hjemme. Klimaet, og ikke alltid vel tilrettelagte arbeidsforhold, kommer i tillegg, forteller Evensen.

– Motsetningene skjerper, og mye av norsk tankegang må man legge igjen hjemme. Det blir selvsagt en del frustrasjoner underveis, men ting faller på plass etter hvert. På anlegget her i Kihansi har vi hatt underleverandører fra over 30 ulike nasjoner. Da vi var på det meste, med rundt 2000 mann i arbeid, var nær 50 nasjoner representert. Man blir internasjonal av slikt, kommenterer Halvorsen.