I mars 2006 gikk alarmen i Vallhall Arena i Oslo: Innvendige himlingsplater falt ned, og kun flaks hindret personskader.
På taket var 40 prosent av snømengden bygget skulle vært dimensjonert for å tåle.
I løpet av samme vinter kollapset 15 bygninger på Sørlandet og Østlandet under relativt moderate snømengder. Byggeslurv og sviktende bygningskontroll fikk skylden, og flere stortingspolitikere krevde handling gjennom strengere forskrifter i den nye plan- og bygningsloven.
Les også: Vallhall - reddet fra katastrofe
Stortinget vil sikre idrettshaller
Konstant sidevind
Men også lokale værforhold blir oversett – av så vel regelmakerne som entreprenører, konkluderes det i en prisbelønt masteroppgave fra Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) på Ås.
Såkalt skjev snøavsetting på buetak øker sjansen for kollaps dramatisk. Og sjansen for slik skjevlast påvirkes i stor grad av lokale forhold – som vind, mener Joakim Flathaug Ramberg, som står bak oppgaven.
– Ensidig last kan unngås på buehaller om hallene orienteres slik at hyppigste vindretning treffer gavlveggen istedenfor langsidene av bygget. Vallhall Arena er plassert slik at den verst tenkelige snøavsettingen skjer, sier Ramberg til Teknisk Ukeblad.
Les også:
Bygde mini-Vallhall
Ved hjelp av datasimulering og fysiske skalamodeller har han fordypet seg spesielt i eksempelet Vallhall for å finne ut hvor avgjørende vindretningen er for snøbelastningen på store buetakhaller. Men resultatene gjelder for flere bygg.
Vind tillegges generelt for lite vekt i regelverket til Norsk Standard, nærmere bestemt i den såkalte «formfaktoren», mener han. Formfaktoren for det enkelte taket multipliseres med karakteristisk snølast på bakken, som varierer fra kommune til kommune.
Hvis formfaktoren på taket har verdien 2, skal eksempelvis snølasten på taket være dobbelt så stor som på bakken.
– Bør ha strengere regler
– Snøfonnen vokser mot et likevektsprofil – raskere i starten enn mot slutten. Veksten på taket avtar med tid, mens voksehastigheten til snøen på bakken holdes lik. Derfor bør formfaktoren avta med økende marklast, sier Ramberg.
Han mener det bør innføres krav om vindutredning før bygging av større bygg. I dag tar ikke Norsk Standard tilstrekkelig hensyn til dette, hevder han.
– Det ville kunne redusere snølasten og gi tryggere bygninger, sier Ramberg.
Les også: Gjeninnfører bygningskontrollen
– Godt arbeid
Øystein Løset i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) er bare delvis enig i kritikken av Norsk Standard og formfaktoren i denne sammenhengen.
– Reglene inneholder også en viss vurdering av lokale klimatiske forhold, som forventet snømengde i hver kommune. Men dette virker å være godt arbeid, og kan være med på å berike Norsk Standard, sier Løset, som har forsket på byggteknikk og snølast i over ti år.
– Det er jo en kjent sak at mange idrettshaller i Norge ikke tåler gjeldende forskrifter, legger han til.
Det var også konklusjonen da Løset og RIF undersøkte de 15 sammenraste bygningene fra vinteren 2006. RIF mente den gang at de fleste av bygningene ikke var dimensjonert og bygget for å tåle de snømengdene regelverket krever.
Innskjerping på 80-tallet
De mest utrygge hallene ble bygd før 1980, da forskriftene til bæreevne for snølast var vesentlig mindre strenge enn i dag. Forskriftene ble skjerpet ytterligere i 1990 og 2001, opplyser Løset.
– Det finnes sannsynligvis en rekke buetak i Norge i dag som slett ikke oppfyller gjeldende krav. Når det videre kommer til skjevlast, kan ytterligere forskning på vind ha stor betydning. Her kan sikkert også Norsk Standard forbedres, sier han.
Måking av tak bør eksempelvis skje med stor varsomhet for å unngå skjevfordeling.
– I så måte finnes det eksempler på både uansvarlige og ansvarlige halleiere i Norge. I den siste kategorien regner jeg eierne av Sørlandshallen og Vigørhallen, som ikke tar noen sjanser, men stenger hallene ved store snømengder, sier Løset.
