FOSSFALL: Hjemfall blir hett tema i valgkampen.
HET VALGKAMP Dersom Thorild Widvey ikke fremmer hjemfallssaken nå, blir det het valgkamp til høsten. (Bilde: Anders J. Steensen)

Valgkam om hjemfall

  • energi

Om hjemfall

I dag eier det offentlige cirka 88 prosent av norske kraftverk. Private eiere må overføre sine andeler til staten vederlagsfritt etter 60 år, mens kommuner og fylkeskommuner eier til evig tid. Om det blir som hjemfallsutvalget vil, må private og offentlige eiere likestilles. Det betyr at alle som eier kraftverk, både kommuner og utenlandske eiere, må levere fra seg to tredjedeler av kraftverkene etter 75 år.

Departementet har mottatt over 280 høringsuttalelser i forbindelse med hjemfallsutvalgets utredning.

Planen var å behandle hjemfallssaken i løpet av våren, men energiministeren rekker ikke å gjennomgå alle høringsuttalelsene på noen måneder. S

aken om hvem som skal eie norsk kraftproduksjon er dermed ennå ikke slutt, snart to og et halvt år etter at Olje- og energidepartementet første gang la frem et forslag om endring av hjemfallsreglene. Nå skal det nye stortinget avgjøre spørsmålet om eiendomsretten til vannkraftressursene.

– Jeg er glad for at hjemfallssaken ble utsatt. Nå får vi tid til å behandle den skikkelig. Arbeiderpartiet har hele tiden ment at det var urealistisk å behandle dette i løpet av våren, sier Arbeiderpartiets Rolf Terje Klungland. Han er fornøyd med at hjemfallssaken blir en valgkampsak.

– Dette går på eiendom og forvaltning av vår viktigste ressurs, og er en viktig sak for Arbeiderpartiet, understreker han.

Også Hallgeir Langeland fra SV er glad for utsettelsen. – Nå kan det norske folk avgjøre hva de synes om eierskap til norsk fossekraft gjennom stemmeseddelen, sier han til Teknisk Ukeblad. SV-politikeren lover at han vil gjøre sitt for at hjemfall blir et viktig tema under valgkampen.





Ikke enige

Hjemfallsutvalget ble nedsatt i april 2003 for å utrede den fremtidige ordningen for hjemfall. Utvalget overleverte sin innstilling til departementet i november i fjor, men innad har de ikke klart å bli enige. Innstillingen er delt på nesten alle de mest sentrale punktene, både når det gjelder når kraftproduksjonen skal føres tilbake til Staten og hvordan dette skal skje.

Bakgrunnen for at regjeringen mener loven bør endres, er at ESA-spøkelset lurer i kulissene. EUs konkurranseorgan krever at eiere skal likebehandles, og har derfor tatt dette opp med regjeringen. KS (tidligere Kommunenes Sentralforbund) mener imidlertid at regjeringen bør ta saken opp ordentlig med ESA før den legger frem et lovforslag.

– Vi er svært positive til at hjemfallssaken er utsatt. Nå kan vi se nærmere på forhold som utvalget ikke fikk utredet, blant annet forholdet til EU og EØS. Dette lå ikke inn under utvalgets mandat, men er noe regjeringen burde ha klargjort på forhånd, sier spesialrådgiver Jan Andersen-Gott i KS.

Han har stor forståelse for at regjeringen utsetter saken. – Utvalgets innstilling spriker så mye at det ikke er lett for regjeringen å legge frem noe ut fra det som har kommet frem. Etter høringsrunden spriker det bare enda mer, sier han.





– Må avklare usikkerhet

Energibedriftenes Landsforening (EBL) mener at spørsmålet om hjemfall må få en ny høringsrunde når odeltingsproposisjonen kommer. Foreningen vil helst ikke utvide hjemfallsinstituttet i det hele tatt. Hvis det likevel skulle bli utvidet, krever EBL en ordning som gir eierne av vannkraften full erstatning.

– EBLs endelige innstilling til hjemfallsspørsmålet og de ulike modeller kan først utformes når handlefriheten i forhold til EØS-avtalen er klarlagt. Det er opp til myndighetene å avklare den usikkerheten som er oppstått, skriver administrerende direktør Steinar Bysveen i EBLs høringsuttalelse.