Norge bør få èn vannenhet som aktører i inn- og utland kan henvende seg til. I dag er den sterke fragmenteringen i vann-Norge en klar hemsko når vi skal ut internasjonalt med vår vannekspertise, mener seniorrådgiver Haakon Thaulow.
Både innen offentlig og privat sektor trenger det norske vannmiljøet et kontakt- og samordningssenter i form av et norsk vannettverk: "Norwegian Water Network". Både Sverige, Danmark og Nederland har allerede tilsvarende. Særlig er oppdelingen mellom vannkvalitet- og vannmengdeforvaltning uheldig.
- Et norsk felles vannettverk kan bidra til at de enkelte instrumentgruppene i landets vannorkester kan vise bedre samspill overfor et internasjonalt vannpublikum, mener Thaulow.
Mange jern i ilden
I en årrekke var Thaulow direktør ved Norsk institutt for vannforskning - NIVA. Den 14. januar feiret han sin 60-årsdag - en uke for tidlig til å havne i Vannmannens tegn. Fra slutten av 2000 har han arbeidet med prosjekter og rådgivning, med både Norad og Verdensbanken som oppdragsgiver.
Han er dessuten president i EWA, European Water Association. EWA har aktiviteter på europeisk plan som ligner på det Norsk Vannforening driver med i Norge.
Han bidrar også med å samordne miljøkompetansen i Osloområdet. Det skal skje ved å etablere et miljøforskningssenter i Gaustadbekkdalen i Oslo. Der skal åtte institutter med i alt 600 medarbeidere etterhvert samlokaliseres.
Det handler om vann
Nasjonale og internasjonale vannspørsmål ligger fortsatt Thaulow sterkt på hjertet. Vannressursforvaltning er faget hans. Derfor brenner han for oppfølging av vannvedtakene i Johannesburg: Innen 2015 skal andelen mennesker uten tilfredsstillende vannforsyning og sanitærforhold halveres.
- Det er ambisiøse mål, men Thaulow mener resultater fra Sør-Afrika viser at målet er realistisk: Å skaffe rundt 274.000 nye mennesker rent drikkevann hver dag i 13 år frem til 2015. Landene skal før 2005 legge frem planer for dette. Det siste kan bli vanskelig nok, i følge miljøvernminister Børge Brende.
Thaulow bistår også Miljøverndepartementet med å tilrettelegge for et nordisk initiativ om hvordan vedtakene skal nås. Dette er en utfordring, ikke minst for Børge Brende som leder FNs kommisjon for bærekraftig utvikling (CSD).
- Problemene på grunn av forurenset drikkevann er mye mindre fokusert enn de store HIV/Aids problemene. Det vil være mye lettere å hjelpe dem som lider under dårlig drikkevann. Stort sett har vi kompetansen, men her står det på politisk vilje, fastslår Thaulow.
Plasser ansvaret!
Ansvaret for å gjennomføre vanndirektivet er ikke avklart for Norges del. Det kommer av at to departementer kiver om ledelsen. Dette virker handlingslammende. Både Miljø- og Olje- og energidepartementet vil begge sitte i førersetet. Forutsatt en god samordningen med god ressursbruk, mener Thaulow ansvaret bør ligge i Miljøverndepartementet - med motoren i SFT. Alternativ motor er NVE. Men det beste er nok at kompetansen i NVE utnyttes fullt ut selv om direktivansvaret ligger i Miljøverndepartementet. De fleste andre land har en liknende ansvarsplassering.
EUs vanndirektiv har økt temperaturen og interessen i Europa såvel som her hjemme.
Vanndirektivet er godt, mener Thaulow. Det er et ressursdirektiv der både mengde og kvalitet inngår. I dag er det stor entusiasme rundt direktivet i alle vannfaglige miljøer.
Vanndirektorat
I 1994 gikk Haakon Thaulow ut i TU med en sterk oppfordring om å opprette et Miljø- og ressursdirektorat. Han står fremdeles på samme standpunkt i dag. Situasjonen både nasjonalt og internasjonalt gjør denne saken enda mer aktuell, mener han. Den store vannforkjemperen mener fortsatt at disse tankene ikke bør forlates.