GÅR UNDER VANN: Disse studentene sikrer sin fremtid som spesialister på drift og vedlikehold av undervannsanlegg. Fra venstre Frank André Svendsen, Charlotte Molland, Linn Cesilie Straume, Espen Johannessen og Roy Erik Monsen. (Bilde: Anders J. Steensen)
NEDPRIORITERT: NITO-president Marit Stykket mener at de naturvitenskapleige utdanningene blir nedprioritert ved høyskoler og universiteter. (Bilde: NITO)

Usikker framtid for subsea-utdanning

  • Olje og gass

Straume/Fjell: 53 Studenter har startet på et treåring ingeniørstudium for å bli spesialister på drift og vedlikehold av undervannsanlegg.

Utdanningen er startet etter at offshoreindustrien på Sotra og i Øygarden ikke klarte å få tak i kvalifisert personell for de vedlikeholdsoppdragene de har for oljeselskapene.

Sammen med en lokal bank har de sikret finansiering for det første året av utdanningen.

– Vi er bekymret for om vi kan klare å betale husleien for neste år. I år dekkes den av den lokale industrien, men målet er at utdanningen har på Straume får full statlig finansiering, sier instituttleder Mons Monstad til TU. Han frykter at dersom Høgskolen i Bergen som driver utdanningen, ikke får økte rammer, må utdanningen flytte inn til Bergen.





Ønsker å bli på Sotra

At utdanningen har startet opp på Straume skyldes at den er nær industrien og at AGR stilte lokale til disposisjon.

– Studiet er lagt opp slik at studentene skal ut i bedriftene for å få nødvendig opplæring i teknologi og utfordringer. Skal vi dra fra Bergen blir dette mer tungvint. Vi ønsker å bli på Sotra, sier Monstad.





Studentene ved den nye studiet er optimistiske.

– Fagene virker spennende og arbeidskraften vår er etterspurt. Vi satser på å bli headhuntet tidlig, sier Frank André Svendsen optimistisk.

– Studiet er framtidsrettet og innen et fagfelt som har spennende utvikling. Nærheten til bedriftene og samarbeidet med dem vil gi oss et interessant og variert studium, sier Linn Cesilie Straume, som er fra Sotra og godt fornøyd med at lærestedet er lokalt.





Sprengt i Bergen

Ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Bergen har drevet intenst for å få flere til å søke studiene. Og de har lyktes. I år ble det tatt opp 520 nye studenter. Utfordringen ligger i at de statlige rammebetingelsene setter en stopp ved 374 nye elever.

– Men list og lempe klarer vi å jenke det til. Men vi har for få lærere og for lite utstyr, sier Monstad.

– Vi har i dag 1300 studenter ved Høgskolen i Bergen. Lokalene er sprengt og lite tidsmessige. Aller helst hadde vi ønsket oss nye lokaler eller en total ombygging av lokalene, forteller dekan ved ingeniørutdanningen, Ole – Gunnar Søgnen. Lokalene ved Høgskolen i Bergen er eid av Odfjell. Leie avtalen stammer fra bygget var nytt i 1961.





Teknologiutdanningen nedprioritert

– Utfordringene for det nye studiet er kjent. Utdanningen av ingeniører er dyrt og mangler prioritering i høyskolene i likhet med andre realfagsutdanninger. Etterslepet både i lærerkrefter og i bevilgninger er store. For universitetene og høyskolene snakker vi om 4 – 5 milliarder kroner for å få oppgradert laboratoriene, sier leder av Nito, Marit Stykket.

Hun forteller at både Tekna og Nito drøfter utfordringene med Kunnskaps og forskningsdepartementet, uten at det ser ut til å medføre endringer.

– Ingeniør- og realfagsutdanningene er ikke prioritert i systemet. Til tross for fagre politiske løfter blir dette ikke fulgt opp i utdanningsinstitusjonene, sier Stykket.