USA vil øse milliarder av kroner ut på hydrogen-forskning. Den olje-avhengige nasjonen ser etter muligheter for å finne alternativer.
President Georg W. Bush brukte sin State of the Union-tale til å lansere planenen om å bruke 1,7 milliarder dollar over de neste fem årene til å fremme utviklingen av hydrogendrevne kjøretøyer.
Pengene skal smøre bilindustrien og energiselskapene i et gigantisk forsknings- og utviklingssamarbeid.
I dag importerer USA 55 prosent av oljen landet forbruker og prognosene tyder på at dette tallet vil stige til 68 prosent i 2025. To tredjedeler av oljen benyttes i transportsektoren. Skal denne, i amerikanske øyne, onde sirkelen brytes er hydrogen og brenselceller løsningen.
FreedomCAR and Fuel Initiative, som programmet er døpt, skal legge et teknologisk grunnlag for å redusere oljeavhengigheten, men er også et svar til de som ønsker å redusere de enorme amerikanske CO 2 -utslippene.
Et av målene i programmet er å senke prisen på hydrogen slik at det blir like billig som bensin i 2010. Det skal også utvikles nye fremstillingsmåter fra fornybare kilder. USA utelukker ikke bruken av kull som basis for hydrogenfremstilling, noe som neppe vil forbedre dagens CO 2 -utslipp nevneverdig.
Programmet vil også adressere problemene med å lagre hydrogen på en kompakt måte i kjøretøyer og senke prisen på brenselcellesystemer, som i dag koster ti ganger så mye som konvensjonelle drivsystemer.
The Department of Energy anslår at the FreedomCAR and Fuel Initiative kan redusere oljeimporten med over 11 million fat daglig i 2040, eller like mye som landet importerer i dag.
Det anslås også at programmet i samme år kan redusere karbonutslippene med hele 500 millioner tonn årlig, men det er nok svært avhengig at hvor hydrogenet kommer fra.
