GROUND-BASED MIDCOURSE DEFENSE

USA tester nytt romvåpen

USAs eneste forsvar mot langdistanseraketter er i lufta igjen. Se video.

GMD-partnerne

Ground-based Midcourse Defense System (GMD) har følgende industripartnere:

Boeing (hovedleverandør)

Raytheon (EKV, radarer)

Northrop Grumman (kommando/kontroll/stridsledelse)

Orbital Sciences Corporation (bæreraketter)

Bechtel (anleggsarbeid)

Teledyne Brown Engineering (testing av integrerte systemer og serviceleverandør)

Ground-based Midcourse Defense (GMD) heter systemet som skal beskytte USA mot interkontinentale ballistiske missiler (mellom- og langdistanse).

Vellykket test

Innkommende missiler bekjempes i atmosfærens ytterkant mens de befinner seg i midtfasen av sin ballistiske bane.

Det Boeing-ledede prosjektet startet i 1998 og har vært gjennom flere opp- og nedturer.

De siste to årene har testprogrammet vært stanset i påvente av en ny generasjon avskjæringsmissiler.

Sist lørdag var det i lufta for første gang og gjennomførte det alle parter, inkludert det amerikanske forsvarsdepartementet, melder var en vellykket test.

Les også: NASA og ESA vil dytte en asteroide ut av bane

Kollisjonskraft

Spydspissen i GMD-programmet er altså avskjæringsmissilene som står stasjonert i utskytingssiloer på to flybaser: Vandenberg i California, 250 kilometer nordvest for Los Angeles, og Fort Greely i Alaska, 150 kilometer sørøst for Fairbanks.

Orbital Boost Vehicle (OBV) er en tretrinnsrakett som baserer seg på selskapets tidligere romraketter Pegasus, Taurus og Minotaur.

Denne bæreraketten har med våpenet som skal brukes på de interkontinentale ballistiske missilene, en såkalt Exoatmospheric Kill Vehicle (EKV).

Oppe i eksosfæren frigjøres EKV-en fra bæreraketten.

Ved hjelp av data fra satellitter og bakkebaserte radarer kombinert med egne sensorer, skal EKV-en styre inn mot målet og ødelegge det ved kollisjonskraft. Den bærer altså ikke stridshode - nedskytingen skjer med kinetisk energi, et konsept som gjerne kalles hit-to-kill.

Les også: Tale kan bli Norges første astronaut

Systemkomponentene i GMD.
Systemkomponentene i GMD. MDA

Satt på bakken

GMD-testingen har vært stanset siden januar 2011 etter to mislykkede tester i henholdsvis januar og desember i 2010.

I begge disse tilfellene var det EKV-en som ikke fungerte som den skulle. Den var utsatt for sensorfeil i desember og en styrefeil i januar, ifølge Missile Defence Agencys (MDA) egen oversikt.

De siste to årene har Raytheon utviklet en ny generasjon EKV som nå altså har vært i lufta.

Den ble skutt opp fra Vandenberg-basen sist lørdag klokka 14 lokal tid.

– Å gjenoppta flyginger har vært hovedprioriteten vår. Vi har brukt industriens og myndighetenes samlede ekspertise for å løse teknisk kompliserte utfordringer knyttet til EKV-ens påkjenninger i verdensrommet, sier Norm Tew, programdirektør for GMD i Boeing, i denne meldingen.

Den nye EKV-en har altså ennå ikke utført en nedskyting. Det er gjenstand for neste nest som ennå ikke er berammet. I denne omgang gjennomførte EKV-en noen manøvre og samlet data som skal brukes til å validere designen.

På Farnborough i fjor sommer ble det kjent at Raytheon hadde vunnet en ny kontrakt om leveranser av dette utstyret verdt 636 millioner dollar. Selskapet skal videreutvikle og produsere EKV-er ut november 2018.

Les også: I atmosfæren over oss eksploderer gamle raketter og satellitter

Flere missilforsvarssystemer

Det er flere lag i det amerikanske forsvaret mot ballistiske missiler avhengig av hvor i banen missilet er og rekkevidden på missilet.

USA har missilforsvarssystemet Aegis for oppskytings/startfasen, utplassert til sjøs, og THAAD for tilbakevendingsfasen/terminalfasen. Som navnet GMD tilsier, snakker vi her altså om et forsvar mot ballistiske missiler i midtfasen.

Systemet er kun effektivt mot mellomdistanse- og langdistanse-ballistiske missiler i begrenset omfang.

MDA forklarer selv noe om sin egen berettigelse:

– En av våre største trusler er spredning av ballistiske missiler og masseødeleggelsesvåpen. Land som ikke har slike missiler i dag, kan få dem om kort tid. Det samme gjelder ikke-statlige terroristorganisasjoner. Flere land investerer i denne teknologien fordi det gir dem våpen med kapasitet til å ramme på lang avstand.

Et nå forkastet forsvarssystem mot ballistiske missiler i boostfasen, var en flygende laserkanon som Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt blant annet i disse artiklene:

Skjøt ned missil med laser

– Laserkanonen er en milepæl