Unngå eksplosjoner

Manglende kunnskap om eksplosjonssikring av elektriske anlegg og støvfylte områder, kan være årsak til flere av disse ulykkene.

Alle bedrifter hvor det kan oppstå eksplosjonsfarlige atmosfærer er pliktig å utføre en risikovurdering og områdeklassifisering. Dette skal dokumenteres i et eksplosjonsverndokument som også skal beskrive hvilke tiltak bedriften anvender for å holde eksplosjonsrisikoen på et akseptabelt nivå.

Store deler av landbasert pulverindustri, kjemisk industri og olje-/gasselskaper har her en lang vei å gå. Mange av disse bedriftene er ikke klar over at det ikke er tillatt å utføre vesentlige modifikasjoner på anlegg før kravene i forskriften er tilfredsstilt. En stor utfordring ligger i ansvarsforhold når det gjelder levering og oppstart av nye anlegg. Ofte er det helt nødvendig at både leverandør og bruker anvender begge forskriftene parallelt.

Tilsyn og myndigheter er i ferd med å koordinere og bygge opp egne kunnskaper på området. Dette har forårsaket lite informasjon og aktivitet ut til bedriftene. Det er derimot all grunn til å tro at både Arbeidstilsynet, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) og Petroleumstilsynet vil bli mer aktive i forhold til inspeksjon og kunnskapsformidling. For tiden pågår det et tett samarbeid mellom tilsynene for å forvalte forskriftene for både landbasert industri og olje-/gassindustri offshore.

Ukjent med soneklassifisering

Leverandører av produkter som brukes i eksplosjonsfarlige områder skal forsikre alle kunder at utstyr, sikkerhetssystemer og komponenter tilfredsstiller krav i "utstyrsforskriften". I tillegg er en rekke krav spesifisert i Europeiske standarder. Bedrifter som anvender slikt utstyr må sørge for at utstyret som anskaffes, faktisk kan anvendes i tiltenkte områder og at utstyret tilfredsstiller samme krav.

Ex-utstyr er velkjent for olje-/gassindustri. For landbasert prosess industri hvor eksplosive atmosfærer av støv kan oppstå, er det derimot mindre kunnskap og til dels stor forvirring og usikkerhet. Flere bedrifter innenfor industrier som korn, farmasøytisk, treberabeidende, møbel, næringsmiddel, etc. må gjøre seg kjent med gjeldende regelverk for å forsikre at utstyr ikke representerer en antennelsesfare. Både elektriske, elektrostatiske og mekaniske tennsannsynlighet skal vurderes, eventuelt testes. Mangelfull kunnskap kan føre til høy eksplosjonsrisiko, men også altfor kostbare løsninger med unødvendig høyt sikkerhetsnivå.

Nasjonale standarder

De nasjonale komiteene NK31 og NK187 som håndterer standarder knyttet til h.h.v. elektrisk og ikke-elektrisk utstyr for det norske markedet. I begge kategorier finner man gode og anvendbare retningslinjer som industrien kan forholde seg til. Det er allikevel et stort behov for kontinuerlig forbedring av en del standarder. Noen av standardene er foreløpig mangelfulle og upresise.

Status

Store deler av norsk industri er oppmerksom på de nye forskriftene, men det er også alt. Hva forskriftene fører til, er det få som har forstått. Norske bedrifter er tvunget til å gå noen runder med seg selv og sette av nødvendige resurser for å tilfredsstille forskriftenes krav.

Noen leverandører har allerede gjennomført Atex-sertifisering av sitt utstyr. En del bedrifter har gjennomført risikovurderinger og områdeklassifiseringer. Velger man å utsette arbeidet kan norsk leverandørindustrien oppleve betydelige tapte markedsandeler. For bedrifter med eksplosjonsfare kan store menneskelige og økonomiske tap være en konsekvens dersom eksplosjoner oppstår. I tillegg skal man ikke undervurdere de rettslige følgende som rammer ansvarlig arbeidsgiver. Overgangsordning gir bedrifter underlagt brukerforskriften frist til 1. juli 2006. For nye anlegg og anlegg som gjennomfører vesentlige modifikasjoner, må derimot krav i forskrift følges.