Havvindparken Havsul ble umuliggjort av vinglende energipolitikk, mener Vestavind Offshore. (Bilde: Vestavind Offshore)

HAVSUL

– Umulig å forholde seg til energipolitikk som svinger i takt med oljeprisen

Kortsiktig energipolitikk stoppet havvindprosjektet Havsul, mener Vestavind Offshore.

HAUGESUND: På Energirike-konferansen i Haugesund i dag kom styreleder i Vestavind Offshore og konserndirektør i BKK, Wenche Teigland, med ramsalt kritikk av den rødgrønne regjeringens fornybarpolitikk.

– Satsingen på Vestavind Offshore og Havsul viste oss at en politikk som svinger i takt med den kortsiktige oljeprisen er en politikk som det er umulig å forholde seg til, sa hun.

Støtte fra Riis-Johansen

Hun gikk detaljert gjennom bakgrunnen for den mislykkede havvindsatsinen.

I september 2009 fikk hun en telefon fra Olje- og energidepartementet og ble bedt om å komme til Ålesund neste dag.

– Det var fire dager før stortingsvalget, og det var en stolt olje- og energiminister Terje Riis-Johansen som kunne vise at regjeringen ønsket å satse på umodne fornybare energikilder ved å gi oss konsesjon for Norges første offshore vindpark – Havsul, fortalte Teigland.

Havvindparken skulle bygges i Sandøy kommune i Møre og Romsdal og ha en effekt på 350 MW og en produksjon i størrelsesorden 1-1,3 TWh.

Les også: Finansdepartementet sier nei til oljefradrag for havmøller 

Administrerende direktør i BKK og styreleder i Vestavind Offshore, Wenche Teigland. Øyvind Lie

Oljeprisen falt

Bakgrunnen var klimaforliket i Norge som ble inngått i 2008, som skulle sikre at Norge ble med på «klimadugnaden».

Høsten 2008 falt oljeprisen fra 140 dollar per fat til 40-50 dollar per fat.

– Det rådet en positiv optimisme og vilje til å satse på havvind fordi det ville gi ny industri hvor vi kunne dra nytte av Norges sterke offshore-kompetanse, sa Teigland.

Regjeringen satte i gang arbeidet med havenergiloven og et omfattende arbeid for å kartlegge interessekonflikter mellom blant annet petroleumsvirksomheten, fiskerier og fugleliv.

Samtidig vokste det opp clustere av leverandørbedrifter som Sway, Owec Tower, Vici Ventus, Aibel og Statoil gjennomførte Hywind-prosjektet som ble åpnet i 2009.

To FME-sentre innen offshore vind ble etablert samme år, og det ble inngått en intensjonsavtale om et strømnett til havs mellom Nordsjølandene.

– Dette skulle utløse Norges potensial av havenergi, sa Teigland.

Store kostnadsreduksjoner

Konseptet baserte seg på store møller, store betongunderstell med ferdigmontert vindmølle som kunne flytes ut på feltet, betongproduksjonsmetode ved hjelp av glidestøp og direkte DC-overføring for å eliminere behov for substasjon.

Dette skulle redusere kostnadene med ca. 30 prosent sammenlignet med kostnadsnivået ellers i havindindustrien i 2010.

Vinteren 2012 var Havsul som konsept ifølge Teigland tatt så langt det var mulig, nå gjaldt det bare å få finansieringsløsninger på plass.

Men siden 2009 hadde det skjedd endringer som fikk stor betydning for prosjektet.

Klimatoppmøtet i desember 2009 ble en fiasko og det ble ikke vedtatt noe bindende mål for CO2-utslipp.

– Ved utgangen av 2010 og gjennom 2011 økte oljeprisen til over 100 dollar fatet og viljen til å satse på offshore vind som ny industriell satsning forsvant. Nye, store funn ble gjort i Nordsjøen og oljeindustrien var på hugget igjen, sa Teigland.

Les også: – Finansdepartementet fratar Norge muligheten til å ta en posisjon på havvindteknologi

Ny oljeminister

Så avløste Ola Borten Moe Terje Riis-Johansen som olje- og energiminister i mars 2011.

– Det ble tidlig klart at den nye ministeren hadde langt mindre fokus på markedet for havvind. En ny optimisme i olje- og gassnæringen gjorde at behovet for nye næringer og nye arbeidsplasser forsvant, sa Teigland.

Det var tidlig klart at elsertifikater alene ikke ville være nok til å gjøre Havsul lønnsomt og at alternative løsninger måtte til.

Første fase av prosjektet inneholdt et markedsintroduksjonsprogram hvor ny teknologi skulle demonstreres, og selskapet la til rette for at Havsul-feltet kunne utnyttes som testsenter for havvindteknologi. 

Dette skulle så utløse en fullskalautbygging hvor kostnadsbesparelsene skulle hentes ut.

Den første fasen trengte støtte, mens fullskalautbyggingen skulle være lønnsomt med elsertifikater alene.

Les også: Fornybarselskaper trygler Giske om pengehjelp

Redusert Enova-støtte

Troen på tidligere politiske signaler om støtte til demoparker gjennom Enova, forsvant imidlertid da Enova fikk en ny avtale sommeren 2012.

– Rammene for markedsintroduksjon av ny teknologi per prosjekt ble lagt så lavt at det ikke ga rom for uttesting av havvind i større skala, sa Teigland.

Da var det kun en mulighet igjen, nemlig å inngå samarbeid med en industriell partner. 

I april 2012 ga Oljeskattekontoret en ikke-bindende uttalelse som sa at petroleumsskattelovgivningen kunne legges til grunn og brukes ved utbygging av offshore vindpark som leverer all produksjon til en offshore plattform.

Investeringen ville da kunne nedskrives med 93 prosent over seks år.

Vestavind Offshore jobbet frem en forretningsmodell basert på dette regimet og jobbet parallelt med å få en politisk avklaring på om Oljeskattekontorets uttalelse holdt.

Ifølge Teigland var budskapet at det var politisk akseptabelt så lenge man ikke «strakk regelen for langt».

– Det var noe frykt for at selve loven måtte revideres, noe som ville skapt usikkerhet med hensyn til forutsigbare rammebetingelser for olje- og gassinvesteringene, sa Teigland.

Les også: Dette bølgekraftverket dukker unna stormen

– Snudde alle stener

Våren og høsten 2012 førte selskapet samtaler med flere olje- og gassoperatører, men de førte ikke frem.

– Vi hadde jobbet knallhardt. Alle stener var snudd. Men høsten 2012 innså vi at det ikke var mulig å realisere Havsul, sa Teigland.

Teigland mener Norge mangler en langsiktig energiplan.

– Vi har en mistanke om at fossilalderen kan ta slutt, men vi vil helst ikke forholde oss til det, og enda mindre planlegge hva vi skal leve av etterpå. Vi har behov for en langsiktig plan – en plan for energinasjonen Norge i 2030 og 2050, sa Teigland.

– Intensjoner ikke nok

Hun mener Norge har alle forutsetninger for å være en betydelig større fornybar energinasjon hvis vi tør å være visjonære og se hvilke verdier som ligger i fornybar energi.

Fra 2010-2012 holdt Vestavind Offshore ifølge Teigland utallige møter med politisk ledelse i Nærings- og handelsdepartementet, i Olje- og energidepartementet, med politiske partier, stortingsrepresentanter, Innovasjon Norge, Enova, miljøorganisasjoner og andre.

– Vi opplevde en massiv støtte for prosjektet, men det kom ingen vei fra støtte til konkrete løsninger fra virkemiddelapparatet, sa Teigland.

At prosjektet ikke førte fram ble en dyr lærdom for Vestavind Offshore.

– Prosessen har lært oss at om man skal satse som aktør så er det en lang vei fra gode intensjoner og positive formuleringer til at dette blir vedtatt politikk. Men politikerne kan ikke basere energipolitikken på oljeprisen, det blir ikke langsiktig nok, utdyper Teigland overfor Teknisk Ukeblad.

Les også:

Slik vil politikerne løse fornybarkrisa

Her satser de på vertikal vindkraft

Havvindsubsidier lønner seg ikke