Tysk industri skjelver

Det viser en omfattende studie av 68 forskjellige bransjer som har resultert i en rapport på 8000 sider.

Arbeidet er utført av Institut für Wirtschaftsforschung og tegner et dystert bilde av fremtiden for tysk industri.

Det sveitsiske Prognos ser heller ikke veldig lyst på fremtiden for tysk næringsliv. Vekst ventes først og fremst innen IKT-relaterte bransjer, helse og nyhetsteknologi.

For de fleste andre bransjer spår forskerne en vekst som er så liten at den ikke kan skape nye arbeidsplasser, skriver det tyske ingeniørtidsskriftet VDI-Nachrichten.

For bilbransjen bekrefter prognosemakerne de scenariene som kom til uttrykk i TU 44 i fjor. Bilindustrien vil i stadig større grad kreve mer av sine underleverandører.

Dette vil igjen førte til at bilindustrien om få år vil ha færre og større underleverandører, en utvikling den norske bransjeorganisasjonen Norpart forbereder seg på. Bilindustrien er blant de mer FoU-intensive industrigrenene, og tysk bilindustri er godt rustet til å møte fremtiden, hevder forskerne og spår vekst over gjennomsnittet. Økt produktivitet vil likevel føre til færre arbeidsplasser.

I tillegg til et stivt byråkratisk system i Tyskland som er overmodent for reformer, utgjør de nye øst-europeiske EU-landene en trussel som får tyske industriledere til å skjelve. Kombinasjonen av EU-medlemskap, lave lønninger og forholdsvis høy kompetanse kan bli tøff for Vest-Europas største industriland.

En rekke næringslivsledere og politikere har gått sammen om et initiativ for å styrke "Deutschland" som merkevare. Et av initiativene er å la "Created in Germany" overta for det gamle "Made in Germany" . På denne måten vil produkter som er produsert i lavkostland i Asia fortsatt kunne selges som tyske kvalitetsvarer.

Norge har fortsatt et betydelig handelsoverskudd i forhold til Tyskland, men mens vår import i fjor sank med 4,2 prosent til 33.214 mrd. kroner, sank norsk eksport med hele 7,3 prosent til 54.407 mrd. kroner.