KOMPLEKST: Troll-feltet er svært komplekst med mange forkjellige enheter og avanserte brønner. (Bilde: ILL StatoilHydro)
KAN FORENKLES: IFEs forskere mener at det er mulig å forenkle samhandlingsrommene ved å tenke mer på den menneskelige faktor. (Bilde: Kjewtil Alsvik/conocoPhillips)
MÅ MED: Kontrollrommene må med i arbeidet med integrerte operasjoner dersom målet er å øke produksjonen på feltene, mener IFE. Her fra kontrollrommet på Kristin, den plattformen i Statoil-systemet som har kommet lengst i arbeidet med Intergrerte operasjoner. Operatørene her har ikke direkte kontakt med land. Det foregår via samahndlingsrommet som ligger vegg-i-vegg. (Bilde: Anders J Steensen)
FIKK FOR MYE GASS: Troll C-plattformen fikk for store mengder gass i prosessystemet. Dermed måtte Hydro finne nye metoder for å styre brønnene. Det ble gjort i nært samarbeid mellom forskere på land og prosessoperatørene om bord. (Bilde: Rune Meyer Amundsen/Hydro)
VIL MER: Dr. ing Martha Duenas Diez ønsker å videreføre optimaliseringsprosjektet med bruk av integrerte operasjoner på Troll Vest. (Bilde: Anders J. Steensen)

Tyner ut mer Troll-olje med datakraft

  • Olje og gass

Integrerte operasjoner

Bruk av IT-teknologi for å øke samarbeid mellom driftsorganisasjonene på land og på havet. Det avholdes felles møter mellom spesialister på land og driftsorganisasjonen på havet via videokonferanser og deling av sanntids data. Integrerte operasjoner gir bedre grunnlag for å fatte beslutninger både raskere og bedre.

Målet er å øke produksjonen og effektiviteten på installasjonene. Brukes både inne drift, vedlikehold og boreoperasjoner.

Trondheim: – Jeg vil ikke si at våre algoritmer kan ta æren for hele produksjonsøkningen, men sammen med en rekke andre tiltak er produksjonen økt med ni prosent, sier forsker Martha Duenas Diez.

Merproduksjonen tilsvarer over 15 000 fat olje per dag, eller 2,4 milliarder flere kroner per år. Hydro fikk for øvrig Oljedirektoratets IOR-pris for arbeidet som er gjort med mer oljeutvinning på Troll Vest tidligere i år.

Komplekst

Diez har hatt ansvaret for å utvikle en prosessmodell for undervannsanlegget på Troll Vest. Modellen omfatter både horisontale brønner, flergrensbrønner, flergrensbrønner med styrbare greiner, undervannsseparasjon (Troll Pilot) og flerfase produksjonsrør og stigerør.

Dette er et komplekst produksjonssystem som inneholder både lineære og ikke lineære elementer.





Tett samarbeid

– Vi måtte finne en riktig strategi for å løse problemene. For det første måtte vi sette oss inn i hva som var utfordringene for å nå målet som var maksimum dagsproduksjon av olje. Det gjorde vi ved å arbeide offshore på Troll B og C i nærmere et år for å sette oss inn i oppgaven, forteller Diez.

Det ble opprettet et samhandlingsrom på forskningssenteret i Porsgrunn som ble direkte knyttet til kontrollrommene. Slik kunne prosessoperatørene og forskerne hele tiden utveksle informasjon.

– Slik fikk operatørene eierskap til arbeidet vårt. Underveis i prosjektet ble denne måten å arbeide på helt nødvendig. Vi ble avhengig av våre daglige samtaler, sier Diez.

– Uvant

Hun forteller at til å begynne med var det uvant med denne arbeidsformen. Diskusjonene ble korte, og svarene deretter. Men etter hvert ble både land- og sjøorganisasjonen fortrolig med denne måten å arbeide på, og diskusjonene kunne vare lenger.

I dag er samtalene med plattformene på minimum 30 minutter.





Maksimere væskeflyt

Selve arbeidet ble delt opp i flere mindre oppgaver, fordi en total modell ville være nesten umulig å få til med tilgjengelige ressurser.

– På fagspråket kan vi si at utfordringen var av typen Large Scale Mixed Integer Non Linear Problem. Det innebar at vi måtte dele oppgaven i flere mindre deler som ble behandlet separat – hvordan få maksimal væskeflyt gjennom prosessdelen. Dette ble så satt sammen i en database som besto av både prosessutstyr og sammenstillinger med tilhørende karakteristika, forteller prosjektlederen.

Når de enkelte sammenstillingene blir kjørt mot en forenklet reservoarmodell, Gorm, som simulerer gasskoner ned mot brønner, og dermed gass-væskeforholdet i en brønn, kan den beste kombinasjonen kjøres slik at målet oppnås.





Ønsker å videreføre arbeidet

Prosjektet har pågått over tid, men har en uviss framtid. – Vi har ikke fått endelig beskjed om å fortsette med prosjektet. Det er mange som for tiden byttes ut på Troll, slik at vi har ikke helt oversikten over hva som skjer. Men jeg håper selvfølgelig at vi kan fortsette prosjektet, sier Diez.

Resultatene er lovende. Diez regner med at optimaliseringsrutinene står for minimum 5/9-deler av produksjonsøkningen på Troll.

– En komponent her er at vi har direkte kontakt med kontrollrommet og de operatørene som sitter der. Dermed har vi direkte kontakt med dem som til enhver tid styrer produksjonen og væskeflyten inn på plattformen, sier hun.





Må inn i kontrollrommet

– Altfor mye av diskusjonen rundt integrerte operasjoner har hittil gått på teknologi, samhandlingsrom og mot plattformledelsen. Vi må ikke glemme målet med integrerte operasjoner for anlegg i drift, nemlig å øke dagsproduksjonen. Da er kontrollrommet viktigst, sier forsker Øystein Veland ved Institutt for Energiteknikk.

Han mener det fortsatt er mye å hente ved å integrere samhandlingsmuligheter i kontrollrommet, og ved å forbedre designet på samhandlingsrommene.

Store mengder data vises under integrerte operasjoner. Denne datamengden skal gjøres om til relevant informasjon som det er mulig å tolke.

– Erfaringene fra det arbeidet vi har utført både for kjernkraftsindustrien og for olje- og gassbransjen når det gjelder å forbedre kontrollrommene, kan videreføres inn i de rommene som i dag kalles for samhandlingsrom. Det vi må huske på er den menneskelige faktor i arbeidet. Det er mennesker som skal fatte beslutningene. De må oppfatte informasjonen riktig for å redusere risikoen for å fatte feil beslutninger, sier Veland.