Trondheim: – Jeg vil ikke si at våre algoritmer kan ta æren for hele produksjonsøkningen, men sammen med en rekke andre tiltak er produksjonen økt med ni prosent, sier forsker Martha Duenas Diez.
Merproduksjonen tilsvarer over 15 000 fat olje per dag, eller 2,4 milliarder flere kroner per år. Hydro fikk for øvrig Oljedirektoratets IOR-pris for arbeidet som er gjort med mer oljeutvinning på Troll Vest tidligere i år.
Komplekst
Diez har hatt ansvaret for å utvikle en prosessmodell for undervannsanlegget på Troll Vest. Modellen omfatter både horisontale brønner, flergrensbrønner, flergrensbrønner med styrbare greiner, undervannsseparasjon (Troll Pilot) og flerfase produksjonsrør og stigerør.
Dette er et komplekst produksjonssystem som inneholder både lineære og ikke lineære elementer.
Tett samarbeid
– Vi måtte finne en riktig strategi for å løse problemene. For det første måtte vi sette oss inn i hva som var utfordringene for å nå målet som var maksimum dagsproduksjon av olje. Det gjorde vi ved å arbeide offshore på Troll B og C i nærmere et år for å sette oss inn i oppgaven, forteller Diez.
Det ble opprettet et samhandlingsrom på forskningssenteret i Porsgrunn som ble direkte knyttet til kontrollrommene. Slik kunne prosessoperatørene og forskerne hele tiden utveksle informasjon.
– Slik fikk operatørene eierskap til arbeidet vårt. Underveis i prosjektet ble denne måten å arbeide på helt nødvendig. Vi ble avhengig av våre daglige samtaler, sier Diez.
– Uvant
Hun forteller at til å begynne med var det uvant med denne arbeidsformen. Diskusjonene ble korte, og svarene deretter. Men etter hvert ble både land- og sjøorganisasjonen fortrolig med denne måten å arbeide på, og diskusjonene kunne vare lenger.
I dag er samtalene med plattformene på minimum 30 minutter.
Maksimere væskeflyt
Selve arbeidet ble delt opp i flere mindre oppgaver, fordi en total modell ville være nesten umulig å få til med tilgjengelige ressurser.
– På fagspråket kan vi si at utfordringen var av typen Large Scale Mixed Integer Non Linear Problem. Det innebar at vi måtte dele oppgaven i flere mindre deler som ble behandlet separat – hvordan få maksimal væskeflyt gjennom prosessdelen. Dette ble så satt sammen i en database som besto av både prosessutstyr og sammenstillinger med tilhørende karakteristika, forteller prosjektlederen.
Når de enkelte sammenstillingene blir kjørt mot en forenklet reservoarmodell, Gorm, som simulerer gasskoner ned mot brønner, og dermed gass-væskeforholdet i en brønn, kan den beste kombinasjonen kjøres slik at målet oppnås.
Ønsker å videreføre arbeidet
Prosjektet har pågått over tid, men har en uviss framtid. – Vi har ikke fått endelig beskjed om å fortsette med prosjektet. Det er mange som for tiden byttes ut på Troll, slik at vi har ikke helt oversikten over hva som skjer. Men jeg håper selvfølgelig at vi kan fortsette prosjektet, sier Diez.
Resultatene er lovende. Diez regner med at optimaliseringsrutinene står for minimum 5/9-deler av produksjonsøkningen på Troll.
– En komponent her er at vi har direkte kontakt med kontrollrommet og de operatørene som sitter der. Dermed har vi direkte kontakt med dem som til enhver tid styrer produksjonen og væskeflyten inn på plattformen, sier hun.
Må inn i kontrollrommet
– Altfor mye av diskusjonen rundt integrerte operasjoner har hittil gått på teknologi, samhandlingsrom og mot plattformledelsen. Vi må ikke glemme målet med integrerte operasjoner for anlegg i drift, nemlig å øke dagsproduksjonen. Da er kontrollrommet viktigst, sier forsker Øystein Veland ved Institutt for Energiteknikk.
Han mener det fortsatt er mye å hente ved å integrere samhandlingsmuligheter i kontrollrommet, og ved å forbedre designet på samhandlingsrommene.
Store mengder data vises under integrerte operasjoner. Denne datamengden skal gjøres om til relevant informasjon som det er mulig å tolke.
– Erfaringene fra det arbeidet vi har utført både for kjernkraftsindustrien og for olje- og gassbransjen når det gjelder å forbedre kontrollrommene, kan videreføres inn i de rommene som i dag kalles for samhandlingsrom. Det vi må huske på er den menneskelige faktor i arbeidet. Det er mennesker som skal fatte beslutningene. De må oppfatte informasjonen riktig for å redusere risikoen for å fatte feil beslutninger, sier Veland.
