FLEX I FARGER:Fleksible skjermer i farger er allerede på prototypstadiet. Denne er fra LG og Philips felles selskap.
ENKELT PRINSIPP: 1 Gjennomsiktig toppsjikt 2 Gjennomsiktige elektroder 3 Gjennomsiktige mikrokapsler 4 Positivt ladet hvitt pigment 5 Negativt ladet sort pigment 6 Gjennomsiktig olje 7 Elektroder for piksler 8 Støttelag i bunn 9 Innfallende lys 10 Reflektert lys(hvitt) 11 Ikke reflektert lys (sort) (Bilde: Wikipedia)
TIDLIG UTE:Franklin EB-500 Rocket eBook kom for ti år siden og var en representant for slik teknologi. Den veide over 600 gram. En temmelig tung sak når man ville lese en bok. På den annen side var batterilevetiden rundt 20 timer. Flashminne som var temmelig kostbart den gangen var begrenset til 4 MB, men det var nok til rundt 10 bøker. Skjermen på 5,5 tommer hadde baklys, men var temmelig dårlige greier i forhold til dagens utgaver.

Trykkekunsten 2

Xerox først

Som så mange andre teknologier begynte e-papir sin historie ved Xerox PARK (Palo Alto Research Center) på 70-tallet. Poenget den gangen var å lage en ny skjermteknologi for å erstatte katodestrålerøret i personlige datamaskiner.

Senere kom forskere ved MIT på banen og i 1997 ble selskapet E -Ink stiftet. Det er dette selskapet som selger elektronisk papir til Amazon, med sin populære Kindle-leseplate, til Sony og til andre.



Øker fort

I fjor ble det solgt 1,3 millioner lesebrett og i år regner men med å selge 3,1 millioner. Analyseselskapet Display Search tror tellet øker til over 33 millioner i 2015.

Fremtidens papir

Det er lett å se at e-papir vil kunne revolusjonere det trykte ord. La oss ta oss selv som eksempel. Alle skjønner at det å trykke Teknisk Ukeblad 45 ganger i året i 117 000 eksemplarer som skal distribueres til alle abonnentene, koster svært mye. Det samme kan sies om aviser. I en fremtid hvor alle har en e-papirbasert leser kan alt sammen erstattes av et trykk på distribusjonsknappen.

Bommet på tidsaksen

I 1996 spådde undertegnede at om 15 år hadde e-boken for alvor overtatt papirets rolle. De økonomiske insitamentene var alt for store til at utviklingen ikke skulle bli slik.

Som ofte er det vanskelig å se teknologiutviklingen klart på tidsaksen klart når optimismen trykker på. Men undertegnede vil gjerne gjenta spådommen. Og vi snakker ennå om 15 år. Da vil papirindustrien for alvor føle trykket.

Det er all grunn til å anta at teknologien vil utvikle seg kraftig i årene som kommer. Om 15 år vil e-bøkene/e-leserne være i farger med svært høy kontrast. De vil være tynnere, fleksible, ha mange TB i minne og alltid forbundet til nettet. Og de vil være billige.

Det økonomiske insitamentet for å drive frem e-papir er minst like stort. Hvis kostnadene forbundet med det meste som trykkes, distribueres og leses av hver av oss kan elimineres kan det alene betale mange e-bøker/e-lesere hvert år til hver av oss. Miljøaspektet vil også være en driver. Dagens papirbaserte lesing konsumerer enorme mengder tremasse og energi.

Trykkekunsten lever godt ennå, og kommer til å gjøre det i mange år fremover. Datamaskinen og den digitale tidsalder har gitt den et nytt skudd i armen. Det er blitt mye enklere og billigere å fremstille alle slags trykksaker.

Digitale teknikker har erstattet så å si alle trinn i prosessen helt til å sette trykksverten ned på papiret. Men fremdeles er papiret og all infrastrukturen rundt det en betydelig kostnadsfaktor og det er bundet til den fysiske verden.

Det elektroniske papiret tilbyr et paradigmeskifte. Spørsmålet er bare hvor fort det går.

Den elektroniske boken har en lang historie og har vært preget av mange mislykkede startforsøk. Ideene om den elektroniske boken går tilbake til tidlig 70-tall og kanskje ennå lenger. Den viktigste grunnen til at de tidlige forsøkene var mislykket var nok at det ikke fantes et kommersielt godt alternativ til papiret.

Det var vanskelig å tenke seg at noen ville erstattet boken med et katodestrålerør, som dataskjermer var basert på før. Litt mer spennende ble det da de første forsøkene med LCD-skjermer dukket opp på 90-tallet.

Det fine var at de var batteridrevne og portable, men de var ennå ganske voluminøse og klumpete greier. Og både batterilevetid og lagringskapasitet var begrenset.

E-boken

Hva er egentlig en e-bok? Det er kanskje ennå litt udefinert. Etter hvert som dette har blitt en gryende industri vil mange si at en e-bok er den elektroniske filen som inneholder teksten og illustrasjonene.

Altså innholdet i boken. Men vi omtaler også maskinvaren som skal til for å lese boken som en e-bok. Det er kanskje mer korrekt å kalle dette for et lesebrett.

En vanlig e-bok uten illustrasjoner tar ikke mer plass enn 0,8 til 1,5 MB. Det betyr at man kan lagre tusenvis av e-bøker på internminnet i en leseplate, eller på et billig SD-kort.

I USA er det Amazon som har fått mest oppmerksomhet rundt e-boken. De har lansert et omfattende bibliotek sammen med sine leseplater Kindle. Hos Amazon kan man kjøpe e-bøker på kampanje ned mot en tier.

I Norge var digitalbok.no tidlig i gang. De selger ulike lesebrett og e-bøker. En typisk norsk pocketbok som koster 99 kroner, selges som e-bok til 79 kroner.

E-papir

E-papir er kanskje den mest sentrale teknologien for å realisere e-boken. E-papir kan ses på som en skjermteknologi, men akkurat som med papir brukes det ikke baklys, men reflektert lys fra solen eller en annen lyskilde. Det er en av årsakene til at et e-papir bruker mye mindre strøm enn andre skjermteknologier.

I motsetning til andre skjermteknologier, og akkurat som papir, blir bildet stående på e-papiret selv etter at strømmen er skrudd av. E-papiret bruker bare strøm når den bytter side. Det er bistabilt. Det ladbare batteriet i en typisk leseplate holder vanligvis til rundt 8000 sidebytter.

Det er utviklet mange ulike e-papir-teknologier, men de fleste har det til felles at de består av en slags bevegelig sverte.

E-Ink har laget slike kapsler på størrelse med diameteren til et menneskehår. Kapslene inneholder ”sverte” i form av negativt ladede svarte partikler og positivt ladede hvite partikler suspendert i en transparent olje.

Disse kapslene er fordelt mellom to lag med elektroder som kan utsette den for et elektrisk felt. Ved å variere feltet kan man så la de hvite eller sorte partiklene være nærmest overflaten, eller man kan få en blanding inne i kapselen som gir gråtoner.