Trygge veier billigere

  • samferdsel2

Veier der man planlegger både fremkommelighet og sikkerhet trenger ikke å koste mer enn trafikkfarlige veier med god kapasitet. Atskilte kjøreretninger er det mest effektive sikkerhetstiltak. Analyse av bilers "svarte bokser" med informasjon fra de siste minuttene før en ulykke, gir nye svar som kan gi enda tryggere veier.

- Vegdirektoratet legger om kursen i sikkerhetsarbeidet. Det betyr ikke at vi ikke har jobbet intenst med dette tidligere, sier rådgiver Ann Karin Midtgaard i Vegdirektoratet.

- Det har vært drevet med ulykkesanalyser og trafikksikkerhetsarbeid i Norge siden 1970 og det har gitt resultater. Men skal vi oppnå enda mer, må vi bli enda flinkere.

Både Vegdirektoratet, regionene og distriktene i Statens vegvesen vil bli berørt av et sikkerhetsstyringssystem. Det vil omfatte alle nødvendige aktiviteter for å bedre sikkerheten og stille krav til analysemetoder.

- Et viktig punkt er styring av sikkerheten under planlegging av nye veier eller nye løsninger på eksisterende veier. Vi må være sikre på at alle investeringer fører til en reell og markant bedring av sikkerheten og ikke barer løser andre problemer.

Sikkerhetsstyring

Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen om å utarbeide et sikkerhetsstyringssystem som en del av trafikksikkerhetsstrategien for neste periode av Nasjonal Transportplan (NTP) fra 2006 til 2015. Midtgaard sier at som veibygger og veiholder må Statens vegvesen ta det overordnede ansvaret for sikkerheten på veiene.

Hun sier at nullvisjonen, sikkerhetsstyring og ulykkesanalyser henger nært sammen. Nullvisjonen stiller strengere krav til sikkerhet. Sikkerhetsstyring gir kontroll og forbedring. Ulykkesanalyser gir nødvendig kunnskap. Både sikkerhetsstyringen og ulykkesanalysene omfatter alle elementene i vegsystemet; trafikanten, kjøretøyet, vegen og vegens omgivelser.

Nødvendige analyser

- Ulike typer ulykkesanalyser står helt sentralt i et sikkerhetsstyringssystem, sier Midtgaard. De statistiske analysene basert på vårt ulykkesregister med 12000 personskader årlig, gir oversikt over ulykkestyper og ulykkesutsatte veger og trafikantgrupper. Mer grundige dybdeanalyser av et utvalg ulykker, eksempelvis dødsulykker, vil gi en annen forståelse og innsikt i hendelsesforløpet i en ulykkene.

I Sverige har "djupstudier" av dødsulykker siden 1997 blant annet ført til systematisk tilbakemelding til bilfabrikantene dersom enkelte biler er overrepresentert i ulykker.

Neste år håper Vegdirektoratet å komme i gang med dybdeanalyser av alle dødsulykkene i Norge etter en metode som utvikles nå i høst.

En avansert statistisk analyse som Vegdirektoratet har utført i år, er å beregne "forventet skadegradsttethet" for hver kilometer vei på hele det 26.000 km lange riksveinettet vårt. Det gir uttrykk for hvor mange og alvorlige skader man kan forventet, basert på ulykkesstatistikk de siste åtte årene og beregnede normalverdier. Denne metoden brukes til å utpeke de farligste veiene, med tanke på å komme først i køen når investeringsmidler prioriteres.

Gode resultater

Etter at den nye E 18 i Vestfold ble åpnet for omtrent ett år siden med 100 km/h som fartsgrense, er det ikke rapportert noen alvorlig ulykke der. Den gamle strekningen var sterkt ulykkesbelastet.

Den store fordelen med nyveien er at kjøreretningene er atskilt. Dette er det mest effektive tiltak vi kan gjøre når trafikken er høy - uansett om det er to, tre eller firefeltsveier. For høy trafikk skaper møteulykker; de alvorligste ulykkene vi har. Derfor settes det også opp åtte kilometer med betongmidtdeler på gamle E18 lenger sør.

- Slike tiltak hilses nå velkommen både av departement og direktorat. Det er en liten revolusjon, for tidligere var ikke dette god latin. Vi må brukene pengene slik at vi ikke bare øker fremkommeligheten, men også sikkerheten, sier Midtgaard.

E 18 i Nordre Telemark er et eksempel på vei med god fremkommelighet - men ulykkesbelastet. Det er en fin, rett vei med tre felt på lange strekninger. En mye bedre vei enn den gamle svingete to-feltsveien. Men de alvorligste ulykkene har økt.

Alvorlige møteulykker har skjedd i midtfeltet fordi trafikantene misforstår hvilken kjøreretning det har. Slike veier med høy fart og stor trafikk mener Vegdirektoratet må ha atskilte kjøreretninger med rekkverk eller betongmidtdeler.

Sorte hjelpere

Noen biler er utstyrt med "sorte bokser" som registrerer hva som skjer til enhver tid: Fart, brå bevegelser, stopp. Men bare de siste par minuttene lagres på grunn av personvern.

Men via disse minuttene kan granskningskommisjoner få verdifull informasjon om hendelsesforløpet den siste tiden før en ulykke skjedde - en drøm å analysere både for politi og forsikringsselskaper, men sikkerhetsmessig først og fremst for vegvesenet. Bare vissheten om at slike bokser er installert, virker positivt på kjøreatferden.

7. og 8. november arrangerer NITO kurs på Rica Oslo Hotell om veitrafikkulykker med moderne analyse av ulykker som virkemiddel i trafikksikkerhetsarbeidet. Der blir blant annet nullvisjon, ulykkesanalysemetoder for bedre sikkerhet i Norge, USA og Sverige diskutert.

De "sorte boksene" som stadig flere biler utstyres med, kan bidra med verdifulle opplysninger etter en ulykke.