Trenger modning

  • ikt

Programvare for undervisning over Internett har ennå ikke funnet formen. E-undervisningen trenger modning og må ta tiden til hjelp. Norsk Regnesentral står bak en undersøkelse om markedsutviklingen for verktøy og løsninger for administrasjon og gjennomføring av nettbasert læring. Konklusjonen er at programvare for e-læring selger dårlig i Norge.

Enkelte store kontrakter

De fleste høyskoler og institusjoner som tilbyr elektronisk opplæring over nettet har basert seg på enkel programvare, slik som PowerPoint og Word. Selv om de fleste undervisningsinstitusjonene fremdeles gjør det på denne måten, har enkelte inngått store leveransekontrakter. Universitetet i Oslo har anskaffet LearningSpace fra Lotus, og Høgskolen i Oslo har kjøpt programvaren Luvit fra selskapet med samme navn. – Jeg tror det er langt igjen før denne typen programvare er slik den bør være, sier seniorforsker Knut Holmqvist ved Norsk Regnesentral.

– Det meste av dagens programvare i er utviklet på samme måte. På lang sikt tror jeg ny, nettbasert programvare vil bidra til å endre grensene mellom arbeid og læring.

Holmqvist bruker stavekontrollen i Word som et enkelt eksempel på hvordan dette kan tenkes å fungere: Når vi skriver feil, dukker ordene opp med en rød strek under. Da kan du enten velge forslag til rett stavemåte fra en liste eller skrive ordet på nytt til det blir riktig. De som gjør det siste, bruker stavekontrollen som en interaktiv læreprosess.

Læreboka på nettet

Dagens nettbaserte opplæringsprogramvare fungerer stort sett ved at læreboka gjøres tilgjengelig på nettet, og at det legges ut oppgaver som studentene kan løse etter flervalgsmetoden. I tillegg finnes det ofte elektroniske møtesteder i form av samtalerom eller nyhetsgrupper.

– Erfaringen er at disse brukes mer til å avtale sosiale aktiviteter enn til faglig samarbeid. For at slike møtesteder på nettet skal fungere til læring, må læreren involvere seg aktivt.

Holmqvist tror pedagogikken i mye større grad vil bli bygget inn i fremtidens programvare. Dette gjelder spesielt systemer som retter seg mot etter- og videreutdanningsmarkedet. Der vil man fokusere andre læringsmåter enn undervisning.

Mye gratis

– Det er ikke alltid nødvendig å betale for å få tilgang til programvare for elektronisk læring, sier direktør Bjørn Lillekjendlie i Sintef. Han har ansvar for selskapets etter- og videreutdanning i samarbeid med BI, NTNU og UiO.

Funksjonene i de kommersielle programmene skiller seg ikke så mye fra dem som kan benyttes gratis på Internett. Et nettsted som blackboard.com fungerer som et kurshotell og kan benyttes gratis av kursleverandører som gjør kursene åpne for alle. En annen kategori program/nettsteder har opplæringsplanen som bærende element. Her lager man seg sin egen opplæringsplan og får verktøy til å følge denne samt tilgang på Internett-kurs og annet informasjonsmateriell. Nettstedet e-train.com er et eksempel på dette.