Foto: Smit International (Bilde: Smit International)
Rocknes med slagside under arbeidet med å snu skipet. (Bilde: Smit International)

Tre rapporter - få svar

  • offshore

19. januar 2004, kl 16.32: Spesiallasteskipet "MS Rocknes" kantret i Vatlestraumen rett sør for Sotrabrua utenfor Bergen.

18 av de 30 sjøfolkene om bord omkom.

Da skipet kantret, var været klart - det blåste flau vind og temperaturen var rundt 0 0C. Alt lå til rette for en fin reise til Emden for verdens største lasteskip for dumping av stein.

Men det gikk galt da skipet grunnstøtte på en umerket grunne rundt 60 meter utenfor Revskolten fyrlykt i Vatlestraumen. Det er ingen grunn til å tvile på at grunnstøtingen med derpå følgende ukontrollert innstrømming av vann i ballasttankene, forårsaket forliset.

Uforklarlig rask kantring

Men det er grunn til å spørre - hvorfor kantret skipet så raskt at 18 sjøfolk omkom i en av landets travleste trafikkleder, med svært kort avstand både til redningspersonell og land?

Det er utgitt flere rapporter om forliset. Sjøfartsdirektoratet har utarbeidet rapporter om de skipstekniske forholdene i forbindelse med forliset samt årsaksforholdene. Direktoratet slår fast at skipet ikke var lastet riktig i henhold til skipets godkjente stabilitetsberegninger hva angår mengde last og ballast. Skipet fikk derfor et for høyt tyngdepunkt.

Lasten var heller ikke trimmet i henhold til internasjonalt regelverk, Solas-konvensjonen. Dette medførte at ved krenging kunne lasten forskyve seg, hvilket den da også gjorde. Følgen ble at skipet krenget rundt i løpet av 30 sekunder.

Direktoratet har ennå ikke offentliggjort konklusjonen om den bakenforliggende årsaken til forliset, men påpeker en rekke forhold som setter hele systemet rundt navigering i trange farvann under lupen.

Særlig settes det spørsmålstegn rundt oppdateringen av sjøkart og bruk av elektroniske sjøkart om bord i fartøyer. Rapporten reiser også spørsmålet om hvordan sjøreisene planlegges og hvilke sikkerhetsmarginer som legges til grunn for den planlagte reisen.

Til retten?

På basis av de offisielle rapportene, sjøforklaringen og fagkunnskap om lasting og stabilitetsberegninger av skip, har Høgskolen i Bergen utgitt en rapport på 11 sider hvor de stiller spørsmål ved hvorvidt forliset var et resultatet av et uhell, eller en konsekvens av et innarbeidet system i strid med reglene.

Denne rapporten har siden fått adskillig pepper. Rederiet Jebsen Manangement har varslet mulige søksmål mot Høgskolen. Jebsen Management hevder at rapporten er tendensiøs, spekulativ og ærekrenkende. De ønsker at den trekkes tilbake.

Fagmiljøer ved NTNU og Sintef hevder på sin side at rapporten ikke er vitenskapelig utarbeidet, fordi den mangler tilstrekkelig med tallmateriale og etterprøving av konklusjonene.

Rektor Nils Mæhle ved høgskolen, sier at rapporten viser et engasjement fra de ansatte ved skolen. - Dette er ikke strengt tatt en vitenskapelig rapport, men en faglig rapport basert på de opplysningene som er offentliggjort ved forliset i forbindelse sjøforklaring og sjøfartsdirektoratets ulykkesrapport. Vi har gjort det vi mener er en faglig vurdering av mulige årsaksforhold rundt forliset, sier Mæhle.

Felles for rapporten til Høyskolen og krav fra Jebsen-rederiet, er ønsket om en uavhengig ulykkeskommisjon for Rocknes-ulykken. Den 24. februar oppnevnte regjeringen en kommisjon, men regjeringen legger fortsatt vekt på at det er flaggstatens ansvar å stå for kommisjoner av denne typen. I Rocknes' tilfelle er det Antigua & Barbuda. Et knøttlite øysamfunn i Karibia.

Overlast

De største usikkerhetene rundt forløpet til forliset skyldes mangelfulle opplysninger rundt stabiliteten av fartøyet ved avreisetidspunktet 0855 fra Eikefet mandag den 19. januar. Været hadde holdt seg kaldt noen dager, også mens skipet lastet stein og grus.

Lastingen av skipet foregikk sakte og med mange stopp i tiden før avgang. Skipets overstyrmann kontrollerte kontinuerlig dypgående mot lastemerket. Han rapporterte til formannen på kaia at han hadde tatt om bord 23.243 tonn last da skipet var klart til å gå. Men i realiteten var skipet overlastet med tre prosent. Hun hadde lastet 23.903 tonn - 660 tonn mer enn rapportert. Det fremkommer av lasttallene som overstyrmannen legger inn lastkalkulatoren senere på dagen. Sjøfartsdirektorates ulykkesrapport bekrefter dette.

Lasten lå også skjevt i lasterommene. Årsaken er at lastearmen, dvs det transportbåndet som fører stein og grus ut til MS Rocknes, rett og slett var for kort. Men i stedet for å trimme lasten i henhold til eksisterende regelverk, ble lukene skalket, og skipet gjort klar til sin Emden-reise. Denne unnlatelsen skal senere høyst sannsynlig få fatale følger for både skipper og store deler av mannskapet.

At ikke lastmengde og stabilitet ble kontrollert av myndighetene, ble kritisert i høgskolerapporten. Men Sjøfartsdirektoratets svar på dette er at slike kontroller er flaggstatens ansvar og påligger i dette tilfelle ikke havnestatens myndigheter. Høgskolen stiller derfor spørsmålet om hvorvidt skipets stabilitet bør ligge under havnestatens myndighet.

Akterlig trim

Den nær tre timer lange ferden fra Eikefet til Skålevik foregikk nesten uten dramatikk. Skipet var tregt i bevegelsen under kursendringer. Overlasten medførte at skipet la seg mer over enn normalt da det svingte. Vitner bekrefter dette. Etter en sving ca tre kvarter etter avgang, helte skipet over på styrbord side uten å rette seg helt opp igjen. For å kompensere, måtte skipet ta inn ytterligere ballast.

Losen Vemund Halhjem foretok ingen sjekk av den planlagte reisen sammen med kaptein Juvik. Han gjennomgikk heller ingen sjekkliste for skipets reise. Det eneste han spurte om var skipets dyptgående, som i henhold til vinterlastmerke på skutesiden var 10,4 meter. Under fart var Rocknes normalt trimmet med en akterlig trim, dvs at akterstevnen ligger noe lavere enn baugen. Dette for å oppnå bedre styreegenskaper og stabilitet i fartøyet.

Vingler

Klokken 15.40 forlot hun Essos anlegg i Skålevik. Da hadde hun tatt om bord 450 tonn med bunkersolje og losset 25 tonn med spillolje. Tyve minutter senere passerte hun under Askøybroen og ga beskjed til annen skipstrafikk at den skulle dreie sørover ved innløpet til Byfjorden og ned under Sotrabrua for å gi plass til Rocknes.

Under kursendringen observerte kaptein Tøllefsen på Baltic Trader at Rocknes virket vinglete. Tidligere på dagen hadde losen ment at skipet virket rank. Også den påtroppende tyske skipperen var bekymret for stabiliteten. Vinglingen kan ha medført at det ble vanskelig å holde kursen ned mot Vatlestraumen. Rocknes og søsterskipet Stones var kjent for å være vanskelige å styre. Kursen var satt i hvit sone mot Hilleren fyrlykt.

Rød sone

Allerede i 1995 ble grunnen 60 meter utenfor Revskolten Lykt oppdaget. Den ble ikke innført i Etterretninger for Sjøfarende før i 2003, hvor den også ble tegnet inn på Sjøkart 21. Men i den målestokken sjøkartene er utgitt i, er avstanden til grunnen på kartet i størrelsesorden 1 millimeter. Årsaken til at grunnen ikke ble tegnet inn tidligere er at grunnen under alle normale omstendigheter ligger i rød sone, og dermed utenfor skipsleden for større fartøyer.

Men dårlige styreegenskaper, motstrøm, forsterket av underlige bevegelser, førte båten over den umerkede grunnen. Kl 16.28 registreres rystelser på jordskjelvobservatoriet i Bergen. Rocknes grunnstøtte. Skipet var da i en sving mot babord. Som tidligere helte da skipet mot styrbord. Umiddelbart etterpå ble denne helningen bare sterkere og sterkere.

Kl. 16.32 rapporterte kaptein Juvik om kraftig krenging og sendte nødsignal. Han gav ordre om nødprosedyre om bord samtidig som han svingte skipet kraftig mot styrbord for å rette det opp. For et lite øyeblikk stanset krengingen, og de kunne puste lettet ut på brua.

Men kun sekunder etterpå tipper båten rundt. Lasten har forskjøvet seg og skaper et kraftig moment. Skipet tipper raskerer over og rundt. Tragedien er et faktum.