Det er ennå ikke besluttet om Høyblokka skal rives eller ikke. Om det blir riving anbefaler AF Decom bruk av spesialgravemaskin. (Bilde: Scanpix)

HØYBLOKKA

Tre måter å fjerne høyblokka på

Oslo kommune går inn for å rive Høyblokka. Bygningsetaten legger stor vekt på at Høyblokka må bevares, likevel går nå byrådet inn for å ofre den 17 etasjer høye bygningen fra 1958 i kommunens endelige uttalelse til staten. Det melder aftenposten.no.

Hvis dette synet får gjennomslag blir det en av de største rivingsjobbene som er gjort i Oslo.

Kamp om jobben

Ifølge Eirik Wraal, direktør i AF Decom, som er Europas største spesialist på denne typen jobber, er det fem - seks bedrifter i Norge som har kapasitet og kompetanse til å gjennomføre en slik jobb.

– Så vil det helt sikkert melde seg noen utenlandske aktører. Holmenkollbakken ble jo revet av et dansk selskap, og Phillipsbygget på Majorstua, der KPMG-bygget står i dag, ble revet av et amerikansk selskap. Dette er en stor jobb det blir mye interesse for, hvis det blir riving, sier Wraal.

Les også: – At vinduene ble knust kan ha reddet høyblokka

Tre metoder

Han sier at rent faglig vurdert er det tre metoder som kan være aktuelle å velge:

  • Den første metoden Wraal trekker frem er å ta Høyblokka ned maskinelt, med høye spesialtilpassete gravemaskiner.
  • Den andre metoden er å sage den ned, og ta bitene ned med kran.
  • Den tredje metoden er å sprenge Høyblokka.

– Gitt den spesielle historien bak er nok ikke sprengning et naturlig valg for Høyblokka, sier Wraal.

Han legger til at det internasjonalt er en mye brukt metode, langt vanligere enn i Norge. Den største svakheten er at det er vanskelig å kontrollere alt støvet som blir dannet, og som kan gå inn i ventilasjonssjakter og legger seg over alt.

Les også: Regjeringskvartalet er fortsatt terrorutsatt

Velger gravemaskin

Han ville selv, med det forbehold at han mangler detaljerte kunnskaper om bygget, valgt maskinell fjerning med spesialtilpassete gravemaskiner.

– Det gir god kontroll på både støv og støy og veldig god kontroll på konsekvenser for det ytre miljø. Dessuten er det en sikker måte å rive på.

Gravemaskinene, som er så store at de skal kunne nå toppen av bygget fra bakkenivå, veier mellom 200 og 300 tonn. Derfor er det ikke gitt at de uten videre kan plasseres riktig. Under Høyblokka er det både kulverter og parkeringskjellere i flere etasjer.

Det kan føre til at kombinasjoner av de tre metodene kan vise seg å bli det gunstigste.

Les også: 22 skoler i Bergen har vedlikeholdsbehov for nesten tre milliarder kroner

Bevare Picasso

Utsmykkingen på både Høyblokka og Y-blokka er også et tema i debatten om riving eller bevaring. Deler av den er tegnet av Pablo Picasso. På gavlveggene er det sandblåste relieffer tegnet av arkitekt Erling Vikjsø i samarbeid med kunstneren Carl Nesjar.

Utsmykkingen på både Høyblokka og Y-blokka er også et tema i debatten om riving eller bevaring. Deler av den er tegnet av Pablo Picasso. På gavlveggene er det sandblåste relieffer tegnet av arkitekt Erling Vikjsø i samarbeid med kunstneren Carl Nesjar.Søndag 30. april 2000 ble Philipsbygget på Majorstua i Oslo sprengt. Det var, så vidt Teknisk Ukeblad erfarer, første gang sprengning ble brukt i rivingsøyemed for bygg i Norge. Da ble det brukt 1500 små dynamittladninger plassert i bærende deler fra kjeller til øverste etasje. De gikk av med små tidsforskjeller. Prosessen gikk helt etter planen. Joachim Seehusen

Wraal sier at han i utgangspunktet ikke ville valgt metode nummer to, å sage for deretter å heise ned bitene med kran.

– Men om utsmykkingen skal bevares regner jeg med at det naturlige valget blir å sage for deretter å krane ut. Det er ingen krevende jobb, men det tar jo litt tid.

Les også: Kartverket vil lage 3D-modell av terrenget i hele Norge

Krevende logistikk

– En annen stor utfordring enn selve rivingen er logistikken. Selv om det er kort vei til både Ring 1 og Ring 2 blir det krevende. Det er voldsomme mengder som må fjernes fra et tett bebygd område med mye trafikk og mye folk.

Uten grundigere kjennskap til forholdene våger ikke Wraal å anslå noen kostnader. Han sier det blant annet kommer an på om betongen er forurenset eller ikke.

– Selv om det er lite sannsynlig så kan den inneholde for eksempel PCB. Det er viktig for etterbruken, og om den er mulig å gjenbruke den til oppfyllingsformål.

Wraal anslår at det vil ta fem til seks måneder å gjennomføre et rivingsoppdraget, avhengig av metodevalget.

Selv om selve sprengningen kun tar noen sekunder, er det mye av både forberedelser og etterarbeider.

For sprengning kreves det også omfattende prosjektering og beregninger for å finne ut hvor mange og hvor store ladninger som skal benyttes, og hvor de skal plasseres.

For sprengning kreves det også omfattende prosjektering og beregninger for å finne ut hvor mange og hvor store ladninger som skal benyttes, og hvor de skal plasseres.Holmenkollbakken ble revet i 2010, da ble den gamle bakken kuttet i biter som heist ned med kran. Bildet viser den første delen av demonteringen. Finn Halvorsen

Les også: – Vi må bygge verdens mest respekterte regjeringsbygg