KOSTBARE KONSEKVENSER: Det nye mobile bredbåndsnettet på 800 MHz er etterlengtet av mange, men det skaper store økonomiske belastninger for dem som bruker trådløse mikrofoner.

Trådløse mikrofoner blir ubrukelige

Analogt

I vår digitale verden skulle man tro at selv trådløse mikrofoner var blitt digitalisert, men nei. For det første er analog overføring med tilstrekkelig frekvensområde særdeles bra. Dessuten vil digitalisering kreve prosessering i begge ender. Lyden skal både digitaliseres i senderen og konverteres til analog form i den andre enden. Det kan være mange fordeler med det, men det tar litt tid. Og det kan ikke tillates. Når man står på scenen og synger eller snakker i en mikrofon må lyden komme samtidig med at munnen beveger seg.

Moderne trådløse mikrofoner er frekvensmodulerte, og noen har en frekvensgjengivelse på fra 18 til 22 000 Hz. Men de trenger mer plass enn som så. Når kanalene er modulert inn i en bærebølge beslaglegger de typisk 200 kHz per kanal litt avhengig av hvor gode filtre produsenten har klart å utstyre dem med. Et system med 37 kanaler trenger i beste fall 20 MHz.

Det finnes et sted mellom 75 000 og 100 000 trådløse mikrofonsystemer i Norge.

De består av en mikrofon og en mottaker og brukes på skoler, i teatere, konferanserom, kirker, hos kringkastningsselskaper og en rekke andre steder.

I et teater er det typisk fra 24 til 32 kanaler. Slike systemer koster fra 2 000 til 50 000 kroner per kanal og representerer en stor investering for brukerne.

Kollisjon

Frekvensområdet 470 til 862 MHz var satt av til fjernsyn. Men da digitaliseringen ble innført ble det vedtatt, både i Norge og i EU, at frekvensene fra 790 til 862 skulle benyttes til mobilt bredbånd.

De siste 15 årene har de aller fleste trådløse mikrofonsystemer benyttet frekvensområdet fra 800 til 820 MHz.

Egentlig var dette området avsatt til analog tv, men i praksis var det lite brukt. Noen radiolinjer brukte også frekvensen, men de forstyrrer svært lite. Derfor fikk mikrofonbrukerne tillatelse (fribruk) for de 20 MHz-ene, både i Norge og i andre land.

Den kan brukes til trådløse mikrofoner ut 2013. Siden er det stopp.

Alt fra amatører til profesjonelle brukere vil berøres. For store brukere med hundrevis av systemer, slik som NRK, betyr det store utgifter.

DYRT FOR NRK: Profesjonelle aktører må regne med store utgifter når trådløse mikrofoner må skiftes ut.
DYRT FOR NRK: Profesjonelle aktører må regne med store utgifter når trådløse mikrofoner må skiftes ut.

Mobilt bredbånd

Den såkalte 800 MHz-frekvensen skal nå brukes til LTE - long term evolution - som er neste generasjon mobilt datasamband. Dette vil gi skikkelig mobilt bredbånd utenfor byområdene.

Dette skaper et problem for alle med trådløse mikrofoner. Det betyr at de fleste må skiftes ut, det er kun et fåtall som kan justeres inn til et nytt frekvensområde.

Det blir forbudt å benytte trådløse mikrofoner på det tradisjonelle frekvensområdet. De som velger å overse forbudet vil oppleve mye skurring og dårlig kvalitet på lydoverføringen.

Basestasjonene vil forstyrre mikrofonene, men mobiltelefonen kan bli en enda større utfordring. Sannsynligheten for at en eller annen laster ned e-post eller surfer på web-en i nærheten av en trådløs mikrofon vil bli stor, og slike vil støye voldsomt inn i de analoge mikrofonsystemene.





Lav effekt

Forskjellen i sendestyrke og rekkevidde er formidabel.

Et viktig poeng med trådløse mikrofoner er at de har svært liten effekt. Senderstyrken kan ikke være mer enn 50 mW. Det er en brøkdel av hva en mobiltelefon sender med. Her kan senderstyrken være opptil 1 Watt.

Den lave effekten betyr at senderen ikke når mer enn 250-300 meter i fri sikt. Dermed vil den ikke forstyrre andre sendere, slik som digitalt bakkenettsendt tv, eller andre som bruker trådløse mikrofoner.

IKKE GRATIS: Trådløse mikrofoner kan være billige slik som dette til 5 500 kroner,men de beste kan koste opptil 50 000 kroner.
IKKE GRATIS: Trådløse mikrofoner kan være billige slik som dette til 5 500 kroner,men de beste kan koste opptil 50 000 kroner.

Les også:

Derfor blir synet dårligere etter 40

Nordmenn kurer kreft med lys og kjemi





Det nye mikrofonbåndet

Det viktigste frekvensbåndet som skal erstatte det som blir forbudt er nesten identisk med båndet til det digitale bakkenettet for TV.

Man kan nå bruke frekvensområdet fra 510 til 790 MHz med visse begrensninger. På ethvert sted i landet er nemlig mye av dette området ledig fordi TV-senderne må ta hensyn til nabosenderne og ikke kan bruke disse frekvensene. Men det kan trådløse mikrofoner gjøre.

Signalstyrken fra TV-senderne, som ligger langt unna og sender fra fjelltopper, er neglisjerbar.





Forenkling

Mens man før måtte søke om å få bruke trådløse mikrofoner i kringkastingsbåndet, har nå Post- og teletilsynet utarbeidet en ny enkel selvbetjeningsløsning. I stedet for å sende søknad finner man selv en frekvens som er ledig.

Den nye selvbetjeningsordningen finnes på Finnsenderen.no.

Her er det kommet et nytt søkefelt for trådløse mikrofoner. Hvis man slår inn adressen vil man se hvilke frekvenser som trygt kan brukes.

Likevel anbefaler Post- og teletilsynet at man skaffer seg systemer som kan variere frekvensen slik at eventuelle endringer i sendestrukturen til bakkenettet, eller andre brukere, ikke lager problemer i fremtiden.

De trådløse mikrofonene vil i liten grad forstyrre hverandre. Selv om brukere i nærheten av hverandre skulle velge samme frekvens er rekkevidden som regel for kort til at det betyr noe.

FREKVENSER NOK: Om vi i Teknisk Ukeblad skulle ha behov for en trådløs mikrofon, kan finnsenderen.no avsløre at det ikke er mangel på frekvenser i vårt område på Majorstua i Oslo.
FREKVENSER NOK: Om vi i Teknisk Ukeblad skulle ha behov for en trådløs mikrofon kan finnsenderen.no avsløre at det ikke er mangel på frekvenser i vårt område på Majorstua i Oslo.

Fri bruk

Et nytt område som nå kommer i fri bruk er det såkalte sentergapet i det nye 800 MHz LTE-nettet.

Sentergapet er til for at det ikke skal oppstå forstyrrelser mellom basestasjonene og terminalene. Derfor vil det være et tomt frekvensgap fra 823 og 832 MHz, mellom opplink og nedlink. Det kan nå fritt benyttes til trådløse mikrofoner uten noen form for kontroll på hva som er ledig.

Likevel er noen leverandører av trådløse systemer, slik som Sennheiser, skeptiske. De tror frekvenslekkasjen fra telesignalene inn i sentergapet kan gi forstyrrelser.

Også sentergapet i 1800 MHz-området er tillatt brukt. Det utgjør frekvensene mellom 1785 og 1800 MHz. Her er utfordringen at kroppen til de som bruker mikrofonene kan dempe signalene mye hvis de må gå gjennom.





Fremtidig konkurranse

Selv om de frekvensområdene som er tilgjengelig i dag dekker behovene fra trådløse mikrofoner, er det vanskelig å si noe om hvordan fremtiden blir.

Det er rift om ledige frekvenser og det gjelder å utnytte de gode frekvensene best mulig.

Såkalt kognitiv radio, som selv analyserer frekvensbåndet og finner ut hva som er ledig, er i vekst i USA.

Det betyr at TV-båndet, hvor det er mye ledig plass på de fleste geografiske områder, såkalt «white space», kan blir utnyttet av nye kognitive former for trådløst bredbånd. Men også trådløse mikrofoner kan bli kognitive.

Kognitiv radio i kombinasjon med et oppslag i en database om frekvensbruk kan bli ganske pålitelig, samtidig som man kan lage systemer som registrerer seg selv i databasen.

Kilde: Seksjonssjef i Post- og teletilsynet, John-Eivind Velure

Les også:

Nå kommer Google-TV

Slik blir vi overvåket med avansert teknologi

Vi har en million kasse-TV-er hjemme