TJENER 7 KR: Yin Ai Xiang er og de andre arbeidere ved produksjonslinja arbeider konsentrert med å sette sammen en høyttaler til iPod. Lønna er sju kroner i timen.
MEKKER FOR SNORRE: Wu De Chan (21) håndterer rutinert de bittesmå høyttalerne som seiler forbi på samlebåndet, og skrur sammen en ny del. Snorre Sandnes inspirerer arbeidet. (Bilde: Espen Leirset)
BOR I SOVESAL: Xie Bing Ji (til høyre) tjener 7 kroner i timen og bor på fabrikkens sovesal. Jevngamle Zhang Ya Nan er engelskutdannet på universitetet og tjener cirka 28 kroner timen. (Bilde: Espen Leirset)
PÅ JOBB: Xie Bing Jis (til venstre) jobb består i å feilsøke på høyttalere som av en eller annen grunn ikke fungerer. Her sammen med en kollega.

Tjener 7 kroner timen

  • Industri

SHANG AN, KINA: Xie Bing Ji (25) tjener 7 kroner i timen når hun sitter ved samlebåndet til den trønderske bedriften Mechatrons fabrikk i Kina.

– Det har jeg ikke dårlig samvittighet for, sier daglig leder Knut Snorre Sandnes.

Normal lønn

– Jeg kunne tenkt meg høyere lønn, sier fabrikkarbeideren Xie Bing Ji.

– Men det er vanskelig å tjene særlig mer. Lønna og arbeidsforholdene ved denne fabrikken er faktisk litt bedre enn ved de andre fabrikkene jeg kjenner til, forteller hun.

Xie tjener 1000 kroner i måneden, og har normal arbeidsdag på åtte timer. I tillegg dekkes kost og losji.

Samvittighet

Snorre Sandnes har ingen moralske betenkeligheter med å være ansvarlig for en lønn på rundt 1000 kroner måneden.

– Jeg føler ingen problemer med det, og har ikke dårlig samvittighet. Det er viktig å huske at det kinesiske arbeidsmarkedet har helt andre forutsetninger enn det norske. Vi bidrar ikke i negativ retning, og legger vekt på å ha ordnede forhold for dem som jobber for oss, sier Sandnes.

– Det sier seg selv at det ville vært umulig for oss å ha en egen fabrikk i Norge. Lønnsnivået i Kina gjør at det er mulig for en liten bedrift som vår å tilby hele pakken: Fra idé til serieprodusert produkt, forklarer Sandnes.

Åpen

Sandnes er åpen på forholdene ved sin fabrikk i Kina, og lar Teknisk Ukeblad få gå fritt omkring på fabrikken og snakke med dem vi vil. Han stiller også fabrikkens tolk til disposisjon.

Det er vanskelig å komme lenger fra norsk likelønnspolitikk enn Kina.

Kunnskap

Zhang Ya Nan er året yngre enn Xie, men har en fireårig utdanning i engelsk bak seg. Utdanningen har gitt henne jobb som sjefens assistent, og hun har i tillegg en fordel med gode kunnskaper i engelsk. Hun får fire ganger så bra mye som Xie. Zhang kan dessuten forvente seg en bratt lønnsstige, mens Xies fabrikkarbeiderlønn står stille.

Mechatrons fabrikk tilbyr kost og losji, og maten beskrives av de ansatte som Trønder-Avisa snakker med som bra. For en journalist fra Norge virker losjiet temmelig spartansk. Den tre etasjer høye boligblokka består av fire-, seks- og åttemannsrom. I korridoren henger klær til tørk.

Xie trekker bare på skuldrene når vi spør om boforholdene.

– De er greie nok. Når jeg får familie, skal jeg ha mitt eget sted, sier hun.

Plikt

De fleste som arbeider «på golvet» i fabrikken er unge folk, og knapt noen er over 30 år. Den yngste er 18 år, men 16-åringer kan også bli ansatt. Da er den kinesiske grunnskolen ferdig, og det gjelder å komme seg ut i jobb og tjene penger.

– Det å jobbe som fabrikkarbeider i Kina kan kanskje sammenlignes med å være vernepliktig i Forsvaret i Norge. Det er ikke akkurat noe luksusliv. Men de har ingen utgifter, og har anledning til å legge seg opp noe penger, sier Sandnes.

Fabrikkarbeidernes liv er konsentrert rundt fabrikken. Siden de fleste har flyttet fra indre deler av Kina, har de lite nettverk i Shang An. De bor på fabrikken, og spiser alle sine måltider her.

Sparer

Til tross for den lave lønnen på rundt 13.000 kroner i året, klarer Xie å spare rundt 5.000 kroner i året. Hun tenker å spare penger i noen år til, før hun vil flytte til hjembyen og starte klesbutikk.

Zhang har mer ambisiøse planer. Hun vil gjerne starte opp sin egen eksportbedrift når hun har fått mer erfaring. Hun setter også til side penger for sine framtidsplaner, og sender i tillegg deler av lønningsposen hjem til sine foreldre. Foreldrene tjener begge mindre enn henne, men likevel klarte de å spare nok penger til å sende datteren på universitetet. Foreldrene forventer derfor at hun gir dem deler av sin lønn, forklarer hun.

De to unge damene er et symbol på Kinas nye ansikt. Kommunismen er byttet ut med en offensiv kapitalisme som gir nye muligheter for innbyggerne.

Bedrifter spretter fram

I mange tiår var Kina en av de minst gjestfrie landene for dem som ønsket å starte opp sitt eget firma. Statseide gigantselskaper sto for nesten all næringsvirksomhet, og ingen privatpersoner hadde anledning eller mulighet til å starte opp noe for seg selv. Nå finnes det ifølge magasinet Business Week 24 millioner små selskaper i Kina – og antallet vokser med 15-20 prosent hvert år.

Selv om nesten ingen slike bedrifter eksisterte for et par tiår siden, er små og mellomstore selskaper nå ansvarlige for 75 prosent av alle nye jobber som skapes i landet.

Fabrikken i Kina gjør at Sandnes blir lagt merke til i næringslivet i Trøndelag.

SMB-vennlig

– Vi merker veldig stor interesse, og mange er nysgjerrig på hva vi har gjort. Som et lite selskap skiller vi oss ut, og det gjør oss mer interessante, spesielt for små og mellomstore selskaper, forklarer verdalingen.

Små selskaper som har behov for å få utviklet produkter, sliter gjerne med å forholde seg til store selskaper, ifølge Sandnes.

Store selskaper har et svært apparat å forholde seg til, mens hos oss tas avgjørelsene mye mer direkte. Derfor blir vi et alternativ for dem som ikke er så store, men som likevel vil prøve ut produksjon i Østen, sier verdalingen.