MOT NORMALT: Sommeren var rekordvarm og knusktørr, noe som bidro til kraftkrise. Høsten har vært veldig regnfull, og nå er kraftprisene halvert. Uansett må nordmenn justere sitt kraftforbruk. (Bilde: Colourbox)
TOMT- IKKE TØMT: Selv om det er veldig lite vann i magasinene, er det nok til å forsyne hele Norge med elekstrisitet til langt ut på våren. I tillegg kan vi importere kraft. Det er ikke kraftkrise - men det kan bli priskrise for husholdninger og næringsliv. Ved Gravatnet i Vest-Agder advares det om variabel vannstand. (Bilde: Asbjørn Goa)
POPULÆRE: Studiekompisene Magnus Klæboe og Petter Myrvold fra Ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Oslo kunne i vår velge og vrake i jobbtilbud. Rådgiver Jørn Eilertsen fra Nito er glad på studentenes vegne. (Bilde: ESPEN LEIRSET)
- Det var hyggelig å få jobbtilbud. Men jeg tar det litt med ro ennå, sier Magnus Klæboe. Bak er studiekompis Petter Myrvold og rådgiver Jørn Eilertsen fra Nito. (Bilde: ESPEN LEIRSET)
I LYSET: Erik Thorsen var tidligere sjef for børsnoterte Tomra. Nå er han tilbake i rampelyset for fullt som administrerende direktør i Renewable Energy Corporation. (Bilde: Finn Halvorsen)
UENIGE: Det var etter at denne første fregatten var levert, at krangelen begynte for alvor. (Bilde: Asbjørn Goa)
LEVERT: Den første fregatten ble levert i sommer. Deretter er planen at de neste skal komme som perler på en snor i årene fremover. (Bilde: Asbjørn Goa)
ØKT SKADEOMFANG: Myndighetene mangler svar på hvordan de nye og strenge forskriftene til plan- og bygningsloven skal håndteres. (Bilde: Joachim Seehusen)
STÅL OG BETONG: CO2-fjerningstanken bygges i stål, mens selve absorpsjonskolonnen kan bygges i betong. (Bilde: Aker Kværner)
HOVEDBILDE Barn teknologi realfag (Bilde: Mona Sprenger)
SMAKFULL: De nye Intel-chipsene med fire kjerner vil neste år ta over deler av markedet. Teknisk Ukeblad har prøvesmaket nyvinningen og har blitt avhengig. (Bilde: Trond Heggelund)
matte realfag kuler regne (Bilde: Colorbox)
Solas varme atmosfære observert med Hinodes røntgenteleskop. (Bilde: Hinode / JAXA / NASA / PPARC)

Tilbakeblikk på 2006

Kraftkrise og klima

11. januar kom det en pressemelding fra Statnett om kraftsituasjonen i Midt-Norge. Der ble det slått fast at dagens kraftsystem ikke vil kunne betjene behovet for kraft i regionen. Dermed fikk begrepet kraftkrise sitt definitive gjennombrudd. Nå snakkes det om kraftunderskuddet i Midt-Norge som om det var krisen i Midtøsten eller Irak-krisen.

Om kraftunderskudd kan kalles en krise, er jammen ikke lett å si. Definisjonen på en krise er ”akutte vanskeligheter”, og 9 TWh kraftunderskudd innen 2010 bør absolutt by på problemer.

Pressemeldingen fra Statnett var startskuddet på en av de viktigste debattene i Norge i år. I løpet av sommeren ble vannmagasinene nærmest tømt. En knusktørr ettersommer og tidlig høst fikk kraftprisene til å fly i taket og folk til å frykte en kald vinter. Også kom klimakrisen. Regn, regn og atter regn. Paraplymakerene kan smile om kapp med elforbrukerne. Klimaendring ser ut til å gjøre vinteren mild og våt. Karftprisene peker nedover mens regnmåleren og gradestokken går motsatt vei.

OLE KETIL HELGESEN





Året da alle skulle ha teknologer

Økt aktivitet i Nordsjøen, store prosjekter i data/telesektoren samt offentlig sektor og et overopphetet byggemarked har for alvor støvsugd markedet etter sivilingeniører og ingeniører.

Så hett har markedet vært at flere opplever å bli betalt for å skifte jobb. Å være ettertraktet gir en god følelse og høyere lønn. I Stavanger kommune frykter de nå at flukten fra kommunal sektor til private jobber i olje- og byggebransjen tvinger kommunen til å måtte kjøpe private tjenester for å få jobbene gjort. Unge nyutdannete teknologer kan velge og vrake i tilbud og da står sjelden offentlig sektor øverst på ønskelista. Mangelen på kompetanse fører til økt fokus på framtidige behov, både for de som trenger arbeidskraften og for de som utdanner den.

VESLEMØY NESTVOLD













Den nye solkongen

Datoen er 9. mai. Bedriften med det tidsriktige navnet Renewable Energy Corporation, REC, går på børs. Fram i sola stiger Erik Thorsen, sjef i et internasjonalt storkonsern som folk flest knapt visste eksisterte.

Siden har han konstant vært i rampelyset. Bildet media tegner trer stadig tydeligere frem; Norge har fått en ny industri – produksjon av silisium og solceller.

Grunnlaget ble lagt av Alf Bjørseth som etablerte Scanwafer på 90-tallet. TU kronet ham til Norges solkonge allerede i 2001. Bjørseth valgte imidlertid å abdisere i fjor høst. Han er gründer til fingerspissene, og er nå på god vei til å bygge opp et nytt rike; Norsun.

FINN HALVORSEN





Fregattkrangel

I Bergen står fremdeles flere fregattmoduler klare til levering, men det spanske verftet Navantia, som skal bruke dem i ferdigstillelsen av forsvarets nye fregatter, nekter å ta i mot dem.

Direktør Magnus Stangeland ved Bergen Yards skylder på pengekrangel mellom forsvaret og spanjolene. Forsvaret sier det ikke har noe med dem å gjøre, fordi dette handler om en avtale mellom verftene. Navantia sier at det ikke er noe problem.

Imens taper BMV millioner på at modulene støver ned hos dem.

Aldri har jeg vært borti en sak der partene har så forskjellig utgangspunkt og så forskjellig syn på en konflikt. Spennende for en journalist, men vanskelig for dem som står midt oppe i det.

CAMILLA AADLAND





Klimaet er på alles lepper

I ettertid vil jeg huske 2006 best som det året selv George Bush snakket om klimaendringer. Spørsmålet er hvordan vi om 20 år vil se på klimadiskusjonene vi hadde i 2006. Vil vi si ”..ja, det trodde vi den gang..” – for i 2026 vet vi bedre hvordan det går. Men hva bommet vi på?

Var klimadebatten kun èn av utallige ”hyper” - glemt noen år etter fordi faren viste seg overdrevet? Vil vi prate stygt om opinionen og makthaverne, som i 2006 så klimaendringene, men unnlot å gjøre noe?

Eller vil teknologiutviklingen ha løst problemet lettere enn vi trodde?

Med dagens manglende vilje til å justere energiforbruk eller bruke penger til å løse problemet, håper jeg endelig det siste er riktig. Hvis ikke naturen da selv ordner opp.

TOMMY RUDIHAGEN





Valget mellom pest og kolera

Ved årets utgang skjelver byggenæringen i buksene med tanke på nye forskrifter som skal tre i kraft ved årsskiftet. Forslaget har vært kjent lenge, høringsrunden har vært omfattende. Forskriftene blir strenge, selv om sist kjente utkast er mildere enn det som først ble lagt på bordet.

Hele leddet fra utførende til myndigheter erkjenner at dagens forskrifter ikke blir fulgt. Dermed oppstår et problem: Den reelle skjerpingen blir større enn den formelle. Hvem skal sørge for at de nye forskriftene blir oppfylt når selv de gamle ikke blir oppfylt? Næringen varsler økt omfang av byggskader. Da står myndighetene overfor valget mellom pest og kolera: Akseptere kostbare skader eller akseptere at forskriftene ikke følges.

JOACHIM SEEHUSEN









CO 2-rotet

Året 2006 huskes for da regjeringen bidro til den allmenne forvirring i klima- og CO 2debatten. Først bevilges 700 millioner kroner til et fangstanlegg for CO 2 som skal settes i drift på Kårstø i 2009.Deretter bevilges atskillig mer for å utvikle en brukbar renseteknologi for energiverket på Mongstad, fordi regjering, Statoil og det statlige ekspertorganet Gassnova, mener at det ikke finnes tilgjengelig teknologi før i 2011.

Kyoto-målene er så langt unna at et nytt klimamål tvinges fram – to-graders målet. Klimaet skal ikke endres ut over to grader ift. førindustriell tid.

Når var det.? Da vikingene herjet var gjennomsnittstemperaturen mer enn to grader høyere enn i dag. Imens skuffer regjeringen inn rekordinnntekter fra fossile brensler.

ANDERS STEENSEN





Korrupsjonen tok uskylden

2006 var året da uskylden til ingeniører og deres bedriftsledere forsvant. Foruten avsløringene rundt Undervisningsbygg i Oslo kommune, Ullevål Sykehus og Ski kommune, er det spesielt Siemens-saken som har utmerket seg. Siemens Business Services politietterforskes. Dersom økokrim tar ut tiltale og det ender med fellende dom, kan resultatet bli bøter eller fengsel i inntil tre år for sentrale aktører. Det blir tungt for de ansvarlige i Siemens Business Services, konserndirektør Per Otto Dyb og styreformann Hans Lødrup i Siemens Norge.

I tyske Siemens AG har politiet hatt flere razziaer etter at 1,6 milliarder kroner er mistenkt brukt til korrupsjon. Hvorfor må suksessrike Siemens i det hele tatt bruke skitne knep, korrupsjon og økonomisk triksing? Svaret vil de ikke gi. Men grådighet og dårskap kjenner ingen grenser. Og det er synd – fordi denne type korrupsjon ødelegger ingeniørers renommé ute i samfunnet.

TROND HEGGELUND





Stadig bedre chips

Årets største datahendelse var at Intel tok tilbake ledertrøya i datakraft. Det var jo nesten ufattelig at selskapet så lenge trodde at større klokkefrekvens var det eneste saliggjørende. Da prosessorprodusenten AMD så tydelig viste at bedre arkitektur og flere prosessorkjerner var fremtiden, gikk det omsider opp for giganten at lillebror AMD hadde rett.

Først fikk de orden på arkitekturen gjennom Core-prosessoren, så reviderte de den med en enda bedre arkitektur; Core 2. Og så tar de fordundre meg et stikk til nå mot slutten av året og dytter to Core 2 Duo-prosessorer inn i samme brikken, og vips; vi har fått en brikke med fire kjerner. Dette betyr enda raskere datamaskiner, minst et halvår før jeg trodde det ville skje.

ODD RICHARD VALMOT





Full rulle inn i fremtiden

I mylderet av 3000 teknologistudenter befinner jeg meg på en fullblods racerbane i Sør-Frankrike i mai i år. Men det er alt annet enn svidd gummi og en eim av høyoktan eksoslukt som skaper et pulserende liv. Ei heller et kresent motorpublikum som er ute etter fartsfylte opplevelser. Likevel er det en happening fylt av spenning, forventninger – og kloke hoder. For Shell Eco-marathon er et billøp for innovative teknologistudenter fra hele verden, som først og fremst, konkurrerer for at bilindustrien skal komme i mål i fremtiden. I så måte er teknologien kommet et godt stykke på veien, for i årets Shell Eco-marathon greide den franske vinnerbilen det kunststykket å kjøre utrolige 2885 kilometer på en liter etanol!

TRULS TUNMO





Realfag frem i lyset

Endelig har matematikk og realfag kommet frem i lyset etter flere år i dårlige kår. I år for første gang på lenge, økte antallet søkere til ingeniørstudiene.

I flere år har realfagene blitt stemoderlig behandlet. Den internasjonale PISA-undersøkelsen viser at norske 15-åringer ikke bare er dårlig i mattematikk og naturfag. De lærer faktisk mindre nå enn for bare noen år siden. I norsk skole har det vært viktigere å leke og lese enn å regne. Realfagene har vært oppfattet som et nerdefag, som mange lærere nesten strøk i på lærerskolen.

Kampen om de kloke hodene hardner til. Gjennomsnittsalderen for teknologiutdannete stiger. Dette bekymrer både fagmiljøene og norsk industri. Nå ser vi de første positive resultatene, men vi er langt fra mål.

MONA SPRENGER





Forskning via satelitter

Den japanske solsatellitten Hinode skal de neste årene gi svar på en rekke spørsmål om solens prosesser, og Norge spiller en svært viktig rolle i dette spennende prosjektet.

De fleste dataene fra Hinode lastes ned av Kongsberg Satellite Services på Svalbard. De kan laste ned data ved samtlige 15 passeringer, noe som firedobler mengden av vitenskapelig informasjon fra satellitten - i forhold til om dataene skulle lastes ned i Japan.

Hinodes eneste komplette datasenter i Europa er lokalisert ved Universitetet i Oslo. Arkivet mottar rundt 14 GB data fra Hinode hver dag, og 4.6 TB årlig i fire år. På disse fire årene forventer datasenteret, som har tre ansatte på heltid, å lagre 12 millioner observasjoner.

Hinode er et viktig kapittel i solforskningen. Et kapittel som aldri ville blitt det samme uten norsk deltakelse.

MONA STRANDE





Heftig debatt på TU.no

Teknisk Ukeblads nettutgave tu.no fikk leserrekord 13. januar i år: 18.000 unike lesere på en og samme dag. Årsak: Sex. Rundt 12-13.000 av brukeren kom kun for å lese om en Sintef-blunder. En masseutsendt e-post fra Sintef førte til at 220 kvinner fikk intime opplysninger om sitt sexliv blottlagt.

Mest kommentert og debattert er sakene på TU.no om TV 2-serien Skaperen, der flere lesere bidro med nye opplysninger om tvilsomme sider ved konkurransen.

Saklige og usaklige kommentarer fikk vi også på saken 28. juni om at nordmenn egentlig stammer fra Afrika. Det ble harselert både over at dette var gammelt nytt og at det var sludder og vås.

TORE STENSVOLD