(Bilde: Andrew Yates)
(Bilde: Andrew Yates)
(Bilde: Andrew Yates)

Ti år med Bluetooth

  • innsiktit

Tidslinje

1998:

Bluetooth Special Interest Group (SIG) ble etablert av Ericsson, IBM, Intel, Toshiba og Nokia. I løpet av året var medlemstallet i SIG over 40.



1999:

Bluetooth versjon 1.0 lanseres. Teknologien tildeles pris på Comdex i Las Vegas.



2000:

Første mobiltelefon og første PC-kort med med Bluetooth. Prototyp mus og bærbar PC demonsterert på CeBit. Prototyp USB dongle vist på Comdex. Første hodesett med Bluetooth på markedet.



2001:

Første skriver, bærbare PC, handsfree bilsett, også med talegjenkjenning.



2002:

Første tastatur/mus med Bluetooth. Dessuten første GPS og digitalkamera. Antall ulike typer produkter med Bluetooth passerer 500.



2003:

Første MP3 spiller med Bluetooth. Versjon 1.2 introduseres. Nå produseres mer enn 1 millioner ulike enheter med innebygget Bluetooth per uke! Første medisinske anvendelse godkjennes.



2004:

Versjon 2.0+ EDR (Enhanced Data Rate). Det er nå anslagsvis solgt 250 millioner enheter med Bluetooth og det produseres tre millioner enheter i uka. De første stereo hodetelefoner med Bluetooth.



2005:

Det produseres fem millioner Bluetooth brikkesett per uke. Bluetooth SIG kan notere seg for medlem nummer 4000. Du kan få kjøpt solbriller med Bluetooth.



2006:

Første armbåndsur og billedramme, en milliard leverte enheter passeres og det selges 10 millioner enheter i uka.



2007:

Første TV-apparat med Bluetooth og antall medlemmer i SIG passerer 8000. Versjon 2.1+ EDR introduseres, med blant annet lavere strømforbruk.



2008:

10 års jubileum med to milliarder Bluetooth-enheter på markedet og 10 000 SIG-medlemmer.



Bluetooth har utviklet seg til en global standard for trådløs kommunikasjon i det ulisensierte 2,4 GHz ISM-båndet (Industrial, Scientific and Medical).

Vi snakker om rekkevidde opp til 10 meter for anvendelser i forbrukerelektronikk, som mobiltelefoner, PC-er, MP-3-spillere, kameraer osv. Men det finnes også en versjon med 100 meter rekkevidde, som er mer vanlig for industrielle anvendelser.





Enklere hverdag

Ingen annen radioteknologi kan skilte med samme veksttakt i sine første ti år som Bluetooth-teknologien, ikke engang mobiltelefoner, som på forholdsvis kort tid er blitt allemannseie.

Det henger naturlig nok sammen med behovet for kobling og utveksling av data mellom det stadig økende antall elektroniske duppedingser vi omgir oss med. Det er besnærende å ta bilde med mobilen, for deretter å kunne vise det på den elektroniske bilderammen sekunder etterpå. Eller skrive bildet ut på fargeprinteren.

Men det stopper ikke der. Det kommer etter hvert også en mengde mer nyttige anvendelser. Allerede i dag kan tunghørte glede seg over Bluetooth-baserte høreapparater som gjør det langt enklere å føre en mobilsamtale. Eller de kan høre på radio eller se TV-programmer uten problemer med akustisk tilbakekobling. Talegjenkjenning forenkler også mange Bluetooth-anvendelser, som for eksempel handsfree i bilen.





Svar ja

Likevel vil nok de fleste som har prøvd seg på Bluetooth-oppkoblinger måtte innrømme at det ikke alltid har gått smertefritt. Tidligere var man blant annet avhengig av å mate inn en pin-kode for å kobe to enheter sammen.

Dette ble langt enklere med versjon 2.1+EDR, som ble lansert i fjor sommer. Med denne versjonen er det bare å svare ja på spørsmål om man vil koble seg opp mot et angitt apparat. Dermed genereres automatisk en 16-bits kode, og koblingen er etablert.





Fortsatt blå fremtid

Men det stopper ikke der. Bluetooth SIG har allerede neste versjon i ermet. Bluetooth har i dagens versjon en overføringskapasitet på 3 Mbit/s. I den kommende versjonen snakkes det om ultra bredbånd, UWB. Det betyr i så fall overføringskapasitet på opp til 480 Mbit/s. Det åpner naturlig nok for overføring av høykvalitets video og TV.

I tillegg vil den nye versjonen også gi lavere strømforbruk, noe som er viktig for bærbare enheter. Det er allerede en stund siden det ble bestemt å inkorporere Nokia Wibree-teknologi i Bluetooth-spesifikasjonen. Denne har spesielt fokus på lavt strømforbruk. For enkelte anvendelser vil det komme produkter med opp til ett års batterilevetid.

Dermed må vi regne med at det fortsatt brenner et blått lys for fremtidige elektronikk-dingser – i en noe annen betydning enn hva vanlig er.